Fremmedartsvurdering av Phytophthora chlamydospora Brasier & Hansen

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten reproduserer utendørs i Norge

Arten er limnisk og terrestrisk

Utført av ekspertkomité for kromister

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet til lav risiko LO og svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Phytophthora chlamydospora er en oomycet som er vurdert til å ha høy risiko HI, med usikkerhet både til lav LO og svært høy risiko SE Invasjonspotensialet er vurdert til stort da den antas å kunne overleve og spre seg langs vassdrag i Sør-Norge. Den økologiske effekten er knyttet til mulig angrep på or, men P. chlamydospora er sannsynligvis ikke like aggressiv som enkelte andre Phytophthora-arter, for eksempel P. cambivora som har dokumentert betydelig økologisk påvirkning. Det er imidlertid svært begrenset kunnskap om P. chlamydospora under norske forhold, og det er derfor viktig å følge utviklingen nøye – både nasjonalt og internasjonalt – for å kunne vurdere eventuelle endringer i risikobildet.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial, men det er stor usikkerhet knyttet til dette. Den har mange vertsplanter på verdensbasis, og det er sannsynlig at Phytophthora chlamydospora vil kunne overleve på mange flere nordlige steder enn den gjør i dag, som følge av klimaendringene. På grunn av spredning med vann regner vi med at P. chlamydospora har mye større utbredelse i Norge enn de tilfellene som er oppdaget per 2024, tilsier. Enda mer problematisk er det at nye introduksjoner trolig skjer kontinuerlig, ettersom kartlegginger gjennomført av NIBIO viser at importerte planter kan bære på dette patogenet (Talgø et al. 2019, Pettersson et al. 2024).

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (100 km²) og om 50 år (800 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (100 km2) og om 50 år (800 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 206 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer minimum 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Flomskogsmark Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten er vurdert til moderat styrke og storskala omfang, med usikkerhet. Dette er basert på skriftlig dokumentasjon fra utlandet hvor P. chlamydospora er vanlig på treaktige planter langs vassdrag og smitteforsøk har vist at f.eks. rødor (Alnus rubra) får alvorlige skader. Derfor er det risiko for at bl.a. or (Alnus spp.) i Norge kan ble angrepet og det kan gi økologiske konsekvenser langs vassdrag. Flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, er særlig utsatt. Vurderingen er imidlertid usikker, da kunnskapsgrunnlaget om arten fortsatt er svært begrenset. 

Kriterier som avgjør økologisk effekt

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3 og 1
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Ekspertenes begrunnelse for usikkerhet

Smitteforsøk har vist at Phytophthora chlamydospora kan medføre alvorlige skader på f.eks. rødor (Alnus rubra). Derfor er derfor en risiko for at bl.a. or (Alnus spp.) i Norge kan ble angrepet, særlig langs vassdrag. Kunnskapsgrunnlaget er fortsatt mangelfullt og styrken og omfanget på interaksjonen er dermed usikker.

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: gråor
Alnus incana 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: svartor
Alnus glutinosa 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: hegg
Prunus padus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: parkrhododendron
Rhododendron catawbiense 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: eple
Malus domestica 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Ekspertenes begrunnelse

Phytophthora chlamydospora er funnet på etbredt spekter av løvtrær langs mange vassdrag over hele verden. Patogenet kan være en viktig medvirkende biotisk faktor til nedgangen/tilbakegangen av or (Alnus spp.) på flere steder, globalt sett. Derfor er det mest sannsynlig at løvtrær langs vassdrag i Norge vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Det er mindre sannsynlighet for at P. chlamydospora vil gjøre skade på skandinaviske bartrær. Så langt ingen kjent effekt på truede arter eller nøkkelarter i Norge. 

F. Effekter på trua og sjeldne naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en trua eller sjelden naturtype. Mellom 0 % og 2 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Phytophthora chlamydospora er funnen på etbredt spekter av løvtrær langs vassdrag over hele verda. Derfor er det mest sannsynlig at løvskog langs vassdrag i Norge vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Dette inkluderer også truede naturtyper som flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone. Det er mindre sannsynlig at P. chlamydospora vil gjøre skade på skandinavisk barskog.

Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

Øvrige kriterier

G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en ikke-trua naturtype. Mellom 0 % og 5 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Phytophthora chlamydospora er funnet på etbredt spekter av løvtrær langs vassdrag over hele verda. Derfor er det mest sannsynlig at løvskog langs vassdrag i Norge vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Det er mindre sannsynlig at P. chlamydospora vil gjøre skade på skandinavisk barskog.

Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Flomskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene D, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra svært høy risiko (SE) til høy risiko (HI) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Endret tolkning av retningslinjer
Ekspertenes kommentar

Årsaken til endringen i kategori fra svært høy risiko til høy risiko er at or ble vurdert som en nøkkelart i 2023. I henhold til definisjon av nøkkelart, som er uendret fra 2023, er nøkkelart vurdert mer konservativt i denne vurderingen. Når or ikke defineres som nøkkelart reduseres artens skår langs effektaksen med ett trinn.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

En økt temperatur i Norge vil trolig øke både invasjonspotensiale og økologisk effekt til Phytophthora chlamydospora. Dette sammen med det relativt store vertsplantespekter som P. chlamydospora har, utgjør den en risiko, men flere smitteforsøk og kartlegginger kreves for å evaluere den faktiske risikoen og spredningen av dette patogenet i Norge.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon i norsk natur Først observert: 2020 (± > 5 år)
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 2018 (± > 5 år)
Ekspertenes kommentar rundt tidligere observasjoner av arten i Norge

Arten er funnet på importerte grøntanleggsplanter i 2018 og 2021. Fordi bare en brøkdel av importplantene ble kontrollert er det stor sannsynlighet for at arten har spredt seg til norsk natur. I 2018 ble Phytophthora chlamydospora funnet i jord og røtter fra Prunus spp. fra Nederland og Ligustrum vulgaris ‘Liga’ fra Danmark (Talgø et al. 2019). I 2021 ble arten funnet i jord og røtter fra Quercus rubra fra Nederland, Dianthus og Polygala myrtifolia fra Italia (Pettersson et al. 2024). I 2020 ble arten også isolert fra syke epletrær i Rogaland.

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

I Norge er Phytophthora chlamydospora isolert fra jord fra syke epletrær i Rogaland og den er også  isolert fra blader av syk Rhododendron fra Hedmark. Arten er også funnet på importerte grøntanleggsplanter i 2018 og 2021 (Talgø et al. 2019, Pettersson et al. 2024). Det er rimelig å anta at P. chlamydospora finns i flere fylker i Sør-Norge enn der det er gjort funn per 2024. Mest sannsynlig er den spredt langs ulike vassdrag, likt som i øvrige Europa. 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2018 til 2024.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 20 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 40 km2 Fremtidig (om 50 år): 80 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 100 km2 Fremtidig (om 50 år): 800 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 1000 km2 Fremtidig (om 50 år): 2000 km2

Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Antatt i fremtiden
  • Oppland
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Det er stor sannsynlighet for at Phytophthora chlamydospora overlever på klimatisk gunstige steder i Norge da den overlever på mange plasser i Europa og Canada (både varme og kalde områder). Phytophthora chlamydospora er en relativt varmekjær art, og med de pågående klimaendringene og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. chlamydospora vil trives i Norge øke ytterligere. Et estimert forekomstarealet på 800 km2 (200 forekomster) om 50 år tilsvarer ca 4 nye forekomster i snitt per år. Det er stor usikkerhet knyttet til estimatet.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Ferskvanns-flomskogsmark Bilde av naturtypen Ferskvanns-flomskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Flomskogsmark Bilde av naturtypen Flomskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Flomskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    Ved-livsmedier
    Gjelder hageeple Malus domestica

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Levende og nylig død ved
    Gjelder svartor Alnus glutinosa

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Levende og nylig død ved
    Gjelder gråor Alnus incana

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Ved-livsmedier
    Gjelder hegg Prunus padus

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land
    Gjelder parkrhododendron Rhododendron catawbiense

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn høy risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Ekspertenes begrunnelse

Den geografiske variasjonen i risiko kan forklares med ulikheter i naturgitte variabler som jordtype, tørrleggingsvarighet, vanntilgang, topografi, lokalklima, nedbør etc. Innenfor artens potensielle utbredelsesområde er det hovedsakelig i våte områder det oppstår store skader som skyldes angrep av Phytophthora (tørre steder får ikke de samme skadene).

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Som mange andre fremmede invaderende arter innen slekten Phythophthora spres P. chlamydospora over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og jord, der patogenet følger med som «blindpassasjer» i rotklumpen. Arten er funnen i jord fra rotsonen på importerte grøntanleggsplanter til Norge. På denne måten introduseres P. chlamydospora til planteskoler og veksthus, hvor den kan etablere seg og videre spres.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Som mange andre Phythophthora-arter kan P. chlamydospora introduseres til naturen ved at den spres med infiserte planter, vann, jord og planterester (f.eks. hageavfall), og den kan også spres som blindpassasjer ved transport.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Phytophthora chlamydospora kan spre seg videre i norsk natur gjennom naturlig spredning av svermsporer (zoosporer) i fuktig jord og vann. I tillegg kan menneskelig aktivitet bidra til spredning når hvilesporer (oosporer og chlamydosporer) transporteres til nye områder via flytting av jord og planterester som fester seg til fottøy, dekk på kjøretøy eller redskaper. Phyophthora-arter kan også spres av dyr som beveger seg mellom infiserte og ikke-infiserte områder.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Oomyceten Phytophthora chlamydospora er funnet på et bredt spekter av løvtrær langs vassdrag over hele verden. Arten er hovedsakelig knyttet til elvebredder. Det er et patogen som angriper vedaktige planter, og den er isolert fra kreftsår på trær og røtter (Reeser et al. 2008, Navarro et al. 2015, Sims et al. 2014) og fra bladverk hos hageplanter (Jung & Blaschke 2004; Yakabe et al. 2009). Den er assosiert med rotråte på or (Alnus spp.) og Port-Orford-ceder (Chamaecyparis lawsoniana), og med rotråte og kreftsår på Abies-arter i planteskoler og i juletrefelt. Phytophthora chlamydospora forårsaker også fruktråte på kommersielt produserte eple- og pæresorter i Nederland (Wenneker et al. 2021). Phytophthora chlamydospora ble første gang isolert fra røttene til en prydplante av Prunus i Storbritannia i 1971 (Brasier et al. 1993). Arten har flere ganger blitt feilidentifisert som P. lateralis (Hansen et al. 1999) og P. drechsleri (Brasier et al. 1993). Ordet «chlamydospora» refererer til de karakteristiske klamydosporene som dannes særlig ved høyere temperaturer. Opprinnelsesområdet for arten er ukjent.

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,01 år.

Referanser

  • Hansen, E. M., Reeser, P., Sutton, W., & Brasier, C. M. (2015). Redesignation of Phytophthora taxon Pgchlamydo as Phytophthora chlamydospora sp. nov. North American Fungi, 10(2), 1-14.
  • Wenneker, M., van Rijswick, P. C. J., Pham, K. T. K., Kerkhof, E., Bos, R., & Harteveld, D. O. (2021). First report of phytophthora chlamydospora causing postharvest fruit rot on apples and pears in the Netherlands. Plant Disease, 105(3), 713-713.
  • Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019c. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/2712047
  • Reeser, P. W., Sutton, W., & Hansen, E. M. (2008). Phytophthora species causing tanoak stem cankers in southwestern Oregon. Plant Disease, 92(8), 1252-1252.
  • Navarro, S., Sims, L., & Hansen, E. (2015). Pathogenicity to alder of Phytophthora species from riparian ecosystems in western Oregon. Forest Pathology, 45(5), 358-366.
  • Sims, L. L. (2014). Phytophthora species and riparian alder tree damage in western Oregon. PhD thesis. Oregon State University. http://hdl.handle.net/1957/46441
  • Jung, T., & Blaschke, M. (2004). Phytophthora root and collar rot of alders in Bavaria: distribution, modes of spread and possible management strategies. Plant pathology, 53(2), 197-208.
  • Yakabe, L. E., Blomquist, C. L., Thomas, S. L., & MacDonald, J. D. (2009). Identification and frequency of Phytophthora species associated with foliar diseases in California ornamental nurseries. Plant Disease, 93(9), 883-890.
  • Brasier, C. M., Hamm, P. B., & Hansen, E. M. (1993). Cultural characters, protein patterns and unusual mating behaviour of Phytophthora gonapodyides isolates from Britain and North America. Mycological Research, 97(11), 1287-1298.
  • Hansen, E., & Delatour, C. (1999). Phytophthora species in oak forests of north-east France. Annals of Forest Science, 56(7), 539-547.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (2024). Importkontroll av grøntanleggs-og hageplanter til Norge – resultater fra STOPPest prosjektet i 2021. NIBIO Rapport 10(55), 1-46. https://hdl.handle.net/11250/3126889

Siden siteres som

Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Vurdering av Phytophthora chlamydospora for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4767


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko

Videre lesning