Fremmedartsvurdering av Phytopythium vexans (de Bary) Abad, de Cock, Bala, Robideau, A.M.Lodhi & Lévesque

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten reproduserer utendørs i Norge

Arten er limnisk og terrestrisk

Utført av ekspertkomité for kromister

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Phytopythium vexans er en oomycet og en opportunistisk patogen som er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet mot høy risiko HI. Som Phytophthora har også Phytopythium svermesporer (zoosporer) som kan bevege seg i vann og hvilesporer (oosporer og klamydosporer) som kan overleve tøffe forhold (f.eks. tørke og frost) uten vertplante. Smitten finnes ofte i dyrkingsmediet til planter og spres med vann i forbindelse med nedbør, vanning eller flom. Invasjonspotensialet er derfor vurdert til stort og vi regner med at Phytopythium vexans i hvert fall kan få utbredelse på Sør-Norge (hvis den ikke allerede har det). Den økologiske effekten er vanskelig å estimere, men på global basis er det registrert et stort antall planter som arten kan angripe.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. På grunn av vannbåren spredning og flytting av jord, kan denne arten spre seg raskt. Den er vanlig i europeiske planteskoler og er mange ganger funnen på importerte grøntanleggsplanter til Norge.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (600 km²) og om 50 år (1 200 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (600 km2) og om 50 år (1 200 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 114 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Naturtypeareal (km2) Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Åker Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Naturtypeareal km2: 40 Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Det er vanskelig å estimere den økologiske effekten av Phytopythium vexans i Norge ettersom det mangler informasjon om vertsplanter og samt aggressiviteten på disse under norske forhold. Men siden arten har et bredt vertsspekter, kan den sannsynligvis forårsake sykdom på flere forskjellige planter hvis de rette forholdene oppstår. Med klimaendringer (varmere og våtere klima) kan Phytopythium vexans i framtida koma til å gjøre mer skade, sannsynligvis på grøntanleggsplanter i drivhus og i fruktproduksjon.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

F. Effekter på trua og sjeldne naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en trua eller sjelden naturtype. Mellom 0 % og 2 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, E, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko (PH) til lav risiko (LO) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny kunnskap
  • Ny tolkning av tidligere data
  • Endrede avgrensninger eller retningslinjer
Ekspertenes kommentar

Endring i estimert forekomstarealet om 50 var sannsynligvis avgjørende 

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Varmere klima vil kunne gi denne skadegjøreren bedre forutsetninger for introduksjon og etablering i fruktodling og grøntanlegg

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Ekspertenes kommentar

Phytopythium vexans (synonyme Pythium vexans) ble isolert fra røtter til syke potteroser i 2020, og fra jord- og rotprøve av nyplanta bytre i Oslo 2022 (Pettersson et al. 2024).
Phytopythium vexans er også vanlig i rotklumpen til importerte planter til Norge (bland annet er arten funnen i OK programmet
«Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter» i 2018 og 2019, samt i STOPPest prosjektet i 2021 (Pettersson et al. 2024))

Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon i norsk natur Først observert: 2022 (± > 5 år)
Type observasjon: Individ innendørs Først observert: 2018 (± > 5 år)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Phytopythium vexans ble isolert fra røtter til syke potteroser i Norge i 2020, og fra en jord- og rotprøve til en nyplanta svartor (Alnus glutinosa) i Oslo 2022 (Pettersson et al. 2024). Phytopythium vexans er også vanlig i rotklumpen til importerte planter til Norge. Arten ble funnet i jordprøver från en rekke grøntanleggs- og hageplanter i både Mattilsynets overvåkningsprogram «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter» i 2018 og 2019, samt i STOPPest prosjektet i 2021 (Pettersson et al. 2024). Det er stor sannsynlighet for at Phytopythium vexans overlever utendørs i Norge da den overlever i store deler av Europa (inkludert Storbritannia som har liknende klima som Norge). Det er også rimelig å tro at arten allerede er til stede i Norge, både i veksthus, planteskoler og ute i naturen, men då avgrensa til områder i Sør-Norge. Det er usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller langt nord. Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at Phytopythium vexans kan forårsake skade i Norge øke. Så langt er det hovedsakelig i varmere land der Phytopythium vexans har gjort skader.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2018 til 2024.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 120 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 240 km2 Fremtidig (om 50 år): 480 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 600 km2 Fremtidig (om 50 år): 1200 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 3000 km2 Fremtidig (om 50 år): 6000 km2

Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Oppland
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Det er stor sannsynlighet for at Phytopythium vexans overlever på mange steder i Norge da den overlever i store deler av Europa (inkludert Storbritannia som har liknende klima som Norge). Det er også rimelig å tro at arten kan finnes til stede i Norge, både i veksthus, planteskoler og ute i naturen. Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at Phytopythium vexans vil overleve i Norge øke ytterligere. Det er også hovedsakelig i varmere land den har gjort skader.

Forekomstareal er basert på antall observasjoner av patogenet, ca. 30 funn fra 2018 til 2024, basert på kartlegging og prøver sendt til NIBIO. Grovt estimat av forekomstareal 30 funn * 4 km2 = 120 km2

Spredningshastigheten er vanskelig å anslå, da Phytopythium vexans har ulike spredningsmekanismer. Disse kan inkludere spredning via jord, overflatevann, regnsprut, dyr og insekter, samt menneskelig aktivitet som handel med planter og flytting av jord. Spredningshastigheten påvirkes av både spredningsmekanismene og miljøforhold som tilgjengelighet av vertsplanter, topografi, klima, vanntilgang og nedbør.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Lågurt-bærlyng-lågurtskog Bilde av naturtypen Lågurt-bærlyng-lågurtskog
    Fastmarkssystemer

    Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon

    EN
    Sterkt truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Åker Bilde av naturtypen Åker
    Fastmarkssystemer

    Åker

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    Ved-livsmedier
    Gjelder japankirsebær Prunus serrulata

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Ved-livsmedier
    Gjelder Acer rubrum

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land
    Gjelder hagejordbær Fragaria ×ananassa

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Ved-livsmedier
    Gjelder hageeple Malus domestica

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn lav risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Ekspertenes begrunnelse

Den geografiske variasjonen i risiko kan forklares med ulikheter i naturgitte variabler som jordtype, tørrleggingsvarighet, vanntilgang, topografi, lokalklima, nedbør etc. Innenfor artens potensielle utbredelsesområde er det hovedsakelig i våte områder det oppstår skader som skyldes angrep av Phytopythium (tørre steder får ikke de samme skadene).        

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Som mange andre fremmede invaderende oomyceter spres Phytopythium vexans over lange avstander gjennom handel med infiserte planter (følger med plantene som blindpassasjere). Phytopythium vexans er dokumentert på planter importert til Norge.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Phytopythium vexans introduseres til naturen ved at den spres med infiserte planter, vann, jord og planterester (f.eks. hageavfall), og den kan også spres som blindpassasjer ved transport. 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Den lokale spredningen skjer naturlig med svermsporer (zoosporer) i fuktig jord og overflatevann, og spredning kan skje over større avstander når svermsporerne følger med vann i vassdrag. I tillegg til at arten kan spres i naturen ved infiserte planter og ved transport kan også dyr som beveger seg mellom infiserte og ikke-infiserte områder bidra til spredning ved å transportere jordpartikler med hvilesporer (oosporer og chlamydosporer) til Phytopythium.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Phytopythium vexans var tidligere kalt Pythium vexans. Med hjelp av molekylære metoder har flere avvikende Pythium-arter (deriblant Pythium vexans) blitt flyttet til den nyetablerte slekten Phytopythium (De Cock mfl. 2015). Som navnet avslører er Phytopythium mellomliggende mellom slektene Phytophthora og Pythium, og viser kombinerte trekk/kjennetegn ved begge slektene (De Cock mfl. 2015). 

Phytopythium vexans er utbredt over hele verden og angriper mange vertsplanteslekter i mange familier. Den ser ut til at vare patogen på alt fra landbruksvekster til frukttreproduksjon. Studier utført i Sør-Afrika har viste at Phytopythium vexans var patogen på vinranke og eple (Spies et al. 2011). Phytopythium vexans er isolert fra sjuke avokadotrær i Spania, kirsebær i Tennessee, frukthager i Tsjekkia og soyabønner i Pennsylvania, men arten er sannsynligvis et opportunistisk patogen i stedet for et primært patogen som Phytophthora (Farr & Rossman 2022). 

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,01 år.

Referanser

  • De Cock, A. W. A. M., Lodhi, A. M., Rintoul, T. L., Bala, K., Robideau, G. P., Abad, Z. G., ... & Lévesque, C. A. (2015). Phytopythium: molecular phylogeny and systematics. Persoonia-Molecular Phylogeny and Evolution of Fungi, 34(1), 25-39.
  • Spies, C. F. J., Mazzola, M., & McLeod, A. (2011). Characterisation and detection of Pythium and Phytophthora species associated with grapevines in South Africa. European journal of plant pathology, 131(1), 103-119.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2022. Analyse for Phytophthora i jordprøver fra nyplantede bytrær i Oslo 2022. NIBIO Rapport 8(168), 1-40. https://hdl.handle.net/11250/3044724
  • Baysal-Gurel, F., & Ghimire, B. (2023). Impact of Phytopythium vexans on plant health: Hosts, symptoms, detection, and management. Plant Health Cases, (2023), phcs20230019.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (2024). Importkontroll av grøntanleggs-og hageplanter til Norge – resultater fra STOPPest prosjektet i 2021. NIBIO Rapport 10(55), 1-46. https://hdl.handle.net/11250/3126889

Siden siteres som

Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Vurdering av Phytopythium vexans for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4779


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    PH
    Potensielt høy risiko

Videre lesning