Fremmedartsvurdering av Phytophthora bilorbang Aghighi et al., 2012

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten reproduserer utendørs i Norge

Arten er limnisk og terrestrisk

Utført av ekspertkomité for kromister

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Phytophthora bilorbang er en oomycet som er vurdert til høy risiko HI. Arten har et stort invasjonspotensial, da den antas å kunne overleve og spre seg langs vassdrag i Sør-Norge. Arten sprer seg både ved flytting av infisert jord og planter, og ved svermesporer i fuktig jord og overflatevann. Arten angriper særlig løvtrær, men antas å være noe mindre aggressiv enn enkelte andre Phytophthora-arter, for eksempel P. plurivora, P. × cambivora og P. alni s.l. Disse har en dokumentert betydelig økologisk påvirkning. Det finnes imidlertid begrenset kunnskap om P. bilorbang, og det er derfor viktig å følge utviklingen nøye – både nasjonalt og internasjonalt – for å kunne vurdere eventuelle endringer i risikobildet.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Phytophthora bilorbang vurderes å ha et stort invasjonspotensial, ettersom arten antas å kunne overleve og spre seg raskt under gunstige forhold. Vurderingen er imidlertid usikker, da kunnskapsgrunnlaget om arten fortsatt er svært begrenset. Basert på dagens funn ser det ut til at P. bilorbang kan etablere seg i flere områder i Sør- og Vest-Norge, og både kort- og langdistansespredning er mulig gjennom ulike spredningsmekanismer. Klimaendringer med en økt temperatur kan ytterligere øke risikoen ved å legge til rette for etablering og spredning nordover i landet. Dette er en art som har en høy forventa levetid i Norge og spredningen er estimert til 180 m/år, men med stor usikkerhet.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (60 km²) og om 50 år (600 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (60 km2) og om 50 år (600 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 188 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Flomskogsmark Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Det er utfordrende å estimere den økologiske effekten, da det mangler tilstrekkelig informasjon om norske vertsplanter og artens aggressivitet under lokale forhold. Phytophtora bilorbang er påvist i jord fra rotsonen til løvtrær i Norge, og det antas å kunne ha negativ påvirkning på løvskog, særlig i områder langs vassdrag, dersom patogenet infiserer trærnes rotsystem.

Inokuleringsforsøk fra utlandet har vist at arten er moderat aggressiv på bjørnebær (Rubus anglocandicans) og oliventrær (Olea europaea) (Aghighi mfl. 2016; Santilli et al. 2020). Ettersom bjørnebær tilhører rosefamilien, kan det ikke utelukkes at arter som rogn (Sorbus aucuparia), hegg (Prunus padus) og molte (Rubus chamaemorus) også kan være mottakelige for infeksjon under norske forhold. Med et varmere klima er det også forventet at arten vil kunne gjøre mer skade på trær i Norge. Det er derimot stor usikkerhet knyttet til omfanget av påvirkningen. I Europa forekommer arten langs vassdrag og i elvebreddevegetasjon, men det er uklart i hvilken grad den bidrar til den pågående sykdommen og tilbakegangen av ortrær (Alnus spp.) på kontinentet.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

F. Effekter på trua og sjeldne naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en trua eller sjelden naturtype. Mellom 0 % og 2 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Når det gjelder Phytophthora bilorbang, er det sannsynlig at løvskog, særlig i områder langs vassdrag, kan påvirkes negativt dersom patogenet angriper trærnes rotsystem. Det foreligger imidlertid begrenset kunnskap om artens aggressivitet, og det er behov for smitteforsøk for å kunne vurdere dens skadepotensial under norske forhold.

Generelt har Phytophthora-infeksjoner på or (Alnus spp.) vist seg å ha betydelig negativ innvirkning på strukturen og stabiliteten i økosystemer langs bekker, elver og innsjøer, hvor or ofte dominerer vegetasjonen. Slike angrep kan føre til omfattende endringer i økologisk sammensetning og funksjon.

Flomskogsmark, som står som sårbar (VU) på den norske rødlista, risikere å bli skadet.  

Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: svartor
Alnus glutinosa 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: gråor
Alnus incana 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: selje
Salix caprea 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en ikke-trua naturtype. Mellom 0 % og 5 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Når det gjelder Phytophthora bilorbang, er det sannsynlig at løvskog, særlig i områder langs vassdrag, kan påvirkes negativt dersom patogenet angriper trærnes rotsystem. Det foreligger imidlertid begrenset kunnskap om artens aggressivitet, og det er behov for smitteforsøk for å kunne vurdere dens skadepotensial under norske forhold.

Generelt har Phytophthora-infeksjoner på or (Alnus spp.) vist seg å ha betydelig negativ innvirkning på strukturen og stabiliteten i økosystemer langs bekker, elver og innsjøer, hvor or ofte dominerer vegetasjonen. Slike angrep kan føre til omfattende endringer i økologisk sammensetning og funksjon.

Flomskogsmark, som står som sårbar (VU) på den norske rødlista, risikere å bli skadet.  

Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Flomskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene D, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert for første gang.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Phytophthora bilorbang ble oppdaget i Sør- og Sentral-Europa (varmere vintrer) men den ser ut til å overlever på mange steder i Norge. En økt temperatur i Norge vil trolig øke både invasjonspotensiale og økologisk effekt av P. bilorbang. 

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Ekspertenes kommentar

Phytophthora bilorbang er funnen i jord fra rotsonen til trær langs vassdrag i Oslo kommune i 2021 (Pettersson et al. 2021), og 2022 påvist i rotklumpen til en planta vintereik (Quercus petraea), importert fra Danmark, som hadde døde blad/grener i krona (Pettersson et al. 2022), samt påvist i en vannprøve fra Årungen i 2023 (2023; upubliserte data)

Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon i norsk natur Først observert: 2021 (± > 5 år)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

I Norge er Phytophthora bilorbang påvist tre ganger i naturen. Den er funnet i jord fra rotsonen til trær langs vassdrag i Oslo kommune i 2021 (Pettersson et al. 2021) og i 2022, da arten ble identifisert i rotklumpen til en nylig plantet og syk vintereik (Quercus petraea), importert fra Danmark med tydelige symptomer som døde blader og grener i kronen (Pettersson et al. 2022). I tillegg ble arten påvist i en vannprøve fra Årungen i Ås kommune i 2023 (upubliserte data).

Disse funnene indikerer at P. bilorbang har høy sannsynlighet for å kunne overleve på flere lokaliteter i Norge. Klimaendringer og et varmere klima vil ytterligere øke sannsynligheten for videre spredning og nye etableringer.

Den antatte utbredelsen av P. bilorbang vil i hovedsak være begrenset til Sør-Norge og langs vestkysten, hvor Golfstrømmen bidrar til milde vintre. I Sørøst-Norge er det allerede registrert flere andre fremmede, invasive Phytophthora-arter som tidligere er introdusert via importerte planter og som overlever i sentraleuropeiske klima. Det er usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells, i barskog, eller langt nord.  

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2021 til 2024.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 12 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 24 km2 Fremtidig (om 50 år): 48 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 60 km2 Fremtidig (om 50 år): 600 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 300 km2 Fremtidig (om 50 år): 1200 km2

Fra og med 5 % til 25 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Antatt i fremtiden
  • Hedmark
  • Oppland
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Det er stor sannsynlighet for at Phytophthora bilorbang overlever på mange steder i Norge da den klarer seg i Europa og er funnen tre ganger utendørs i Norge. Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. bilorbang vil overleve i Norge øke ytterligere. 

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Ferskvanns-flomskogsmark Bilde av naturtypen Ferskvanns-flomskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Flomskogsmark Bilde av naturtypen Flomskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Flomskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    Levende og nylig død ved
    Gjelder svartor Alnus glutinosa

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Levende og nylig død ved
    Gjelder gråor Alnus incana

    Les mer om livsmediet

    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn høy risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Ekspertenes begrunnelse

Den geografiske variasjonen i risiko kan forklares med ulikheter i naturgitte variabler som jordtype, tørrleggingsvarighet, vanntilgang, topografi, lokalklima, nedbør etc. Innenfor artens potensielle utbredelsesområde er det hovedsakelig i våte områder det oppstår store skader som skyldes angrep av Phytophthora (tørre steder får ikke de samme skadene).

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Som mange andre fremmede invaderende arter innen slekten Phythophthora spres P. bilorbang over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og jord (følger med plantene som blindpassasjerer i rotklumpen). På denne måten kan P. bilorbang ankomme til innendørs- eller produksjonsareal.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Phythophthora-arter som P. bilorbang introduseres til naturen ved at de spres med infiserte planter, vann, jord og planterester (f.eks. hageavfall), og de kan også spres som blindpassasjer ved transport.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Den lokale spredningen skjer naturlig med svermsporer (zoosporer) i fuktig jord og overflatevann, og spredning kan skje over større avstander når svermsporerne følger med vann i vassdrag. I tillegg til at arten kan spres i naturen ved infiserte planter og ved transport, kan også dyr som beveger seg mellom infiserte og ikke-infiserte områder bidra til spredning ved å transportere jordpartikler med hvilesporer (oosporer og chlamydosporer) til Phytophthora.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Oomyceten Phytophthora bilorbang er en planteskadegjører som først ble oppdaget og beskrevet i Vest-Australia i 2012, der den ble isolert fra rotsonen til syke bjørnebærplanter (Rubus anglocandicans) (Aghighi et al. 2012; Aghighi mfl. 2016). I senere år er arten påvist langs europeiske vassdrag og i elvebreddevegetasjon, inkludert arter som Alnus spp., hvor den er assosiert med tilbakegang og sykdom (Matsiakh et al. 2021; Bregant et al. 2023; Corcobado et al. 2023; Horta Jung et al. 2024). Arten er også rapportert som patogen på oliventrær (Olea europaea) i Italia, bekreftet gjennom smitteforsøk (Santilli et al. 2020). Artens naturlige opprinnelse er ukjent. 

Phytophthora bilorbang er en relativt varmekjær art og vurderes derfor ikke som en stor trussel mot majoriteten av norsk natur under dagens klimaforhold, der kalde vintre og dominans av bartrær reduserer risikoen. I Sør-Norge, der løvtrær er mer utbredt, kan arten imidlertid utgjøre et problem, særlig i lys av forventede klimaendringer som kan legge til rette for økt etablering og spredning.

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,01 år.

Referanser

  • Aghighi, S., Hardy, G. E. S. J., Scott, J. K., & Burgess, T. I. (2012). Phytophthora bilorbang sp. nov., a new species associated with the decline of Rubus anglocandicans (European blackberry) in Western Australia. European Journal of Plant Pathology, 133(4), 841-855.
  • Matsiakh, I., Kramarets, V., & Cleary, M. (2021). Occurrence and diversity of Phytophthora species in declining broadleaf forests in western Ukraine. Forest Pathology, 51(1), e12662.
  • Aghighi, S., Burgess, T. I., Scott, J. K., Calver, M., & Hardy, G. S. J. (2016). Isolation and pathogenicity of Phytophthora species from declining Rubus anglocandicans. Plant Pathology, 65(3), 451-461.
  • Bregant, C., Batista, E., Hilário, S., Linaldeddu, B. T., & Alves, A. (2023). Phytophthora species involved in Alnus glutinosa decline in Portugal. Pathogens, 12(2), 276.
  • Horta Jung, M., Maia, C., Mora‐Sala, B., Abad‐Campos, P., Schena, L., Mosca, S., ... & Jung, T. (2024). High diversity of Phytophthora species in natural ecosystems and nurseries of Portugal: Detrimental side effect of plant introductions from the age of discovery to modern globalization. Plant Pathology, 74(2), 330-362.
  • Corcobado, T., Cech, T. L., Daxer, A., Ďatková, H., Janoušek, J., Patra, S., ... & Jung, T. (2023). Phytophthora, Nothophytophthora and Halophytophthora diversity in rivers, streams and riparian alder ecosystems of Central Europe. Mycological Progress, 22(7), 50.
  • Bregant, C., Sanna, G. P., Bottos, A., Maddau, L., Montecchio, L., & Linaldeddu, B. T. (2020). Diversity and pathogenicity of Phytophthora species associated with declining alder trees in Italy and description of Phytophthora alpina sp. nov. Forests, 11(8), 848.
  • Santilli, E., Riolo, M., La Spada, F., Pane, A., & Cacciola, S. O. (2020). First report of root rot caused by Phytophthora bilorbang on Olea europaea in Italy. Plants, 9(7), 826.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021c. Kartlegging av Phytophthora langs vassdrag i Oslo kommune 2021. NIBIO Rapport 7(207), 1-43. https://hdl.handle.net/11250/2836110
  • 19. Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2022. Analyse for Phytophthora i jordprøver fra nyplantede bytrær i Oslo 2022. NIBIO Rapport 8(168), 1-40. https://hdl.handle.net/11250/3044724

Siden siteres som

Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Vurdering av Phytophthora bilorbang for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/5266


Til artssiden