Fremmedartsvurdering av vinbergsnegl Helix pomatia Linnaeus, 1758
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder
Arten er etablert i Norge
Arten er terrestrisk
Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater
Publisert: 15. oktober 2026
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.
- PH
- HI
- SE
- SE
- LO
- HI
- HI
- SE
- LO
- LO
- LO
- HI
- NK
- LO
- LO
- PH
Vinbergsnegl Helix pomatia er en relativ stor snegl som opprinnelig kommer fra Mellom- og Sørøst-Europa. Arten har økt betraktelig i forekomst de siste årene og er nå veletablert mange steder i Norge, særlig langs Oslofjorden. Vinbergsnegl blir importert til bruk i matretten escartgot, og blir i tillegg spredt til Norge som blindpassasjer med varer og planter. Arten kan ha effekt på stedegne snegler og planter, særlig i kalkrike habitater. Vinbergsnegl er vurdert til potensielt høy risiko HI basert på et stort invasjonspotensiale og potensielle økologiske effekter.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.
Vinbergsnegl er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale på bakgrunn av lang median levetid og høy ekspansjonshastighet. Arten finnes nå veletablert mange steder i Norge, særlig langs Oslofjorden. Det er grunn til å anta at den fremdeles spres til stadig nye steder. Noen av disse stedene får levedyktige bestander, mens andre går til grunne. Individer kan bli minst 37 år gamle (Proschwitz 2009), så selv om det kun finnes enkelte levedyktige blant de innførte individene, så vil de kunne opprettholde og bygge opp bestanden over lang tid. I likhet med mange andre skallsnegler så er vinbergsneglen avhengig av kalk for å bygge opp skallet og man kan dermed forvente at arten blir mer tallrik i kalkrike habitater.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
A. Artens bestand sin levetid i Norge
Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (800 km²) og om 50 år (2 000 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
B. Ekspansjonshastighet
Ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
| År | Kjent forekomstareal (km2) | Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak |
|---|---|---|
| År: 2011 | Kjent forekomstareal (km2): 164 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 164 |
| År: 2021 | Kjent forekomstareal (km2): 516 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 516 |
Ekspansjonshastigheten er estimert til 572 m/år, med usikkerhet fra 535 m/år til 639 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2011 til 2021, og et anslått mørketall på 1. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 0 til 1.
Øvrige kriterier
C. Kolonisering av naturtyper
Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista 2025 | Naturtypeareal (km2) | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Klart endret skogsmark | Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt | Naturtypeareal km2: | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: annet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg | Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt | Naturtypeareal km2: | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: annet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Hugd eller treslagstypeskiftet klart endret kalkskog | Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt | Naturtypeareal km2: | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: annet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Fastmarksskogsmark | Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt | Naturtypeareal km2: | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: annet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Oseanisk frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær | Kategori Rødlista 2025: VU sårbar | Naturtypeareal km2: 37,5 | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Kontinental frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær | Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet | Naturtypeareal km2: 1,65 | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.
Arten er vurdert til å ha liten økologisk effekt. Stedvis opptrer arten i så tette bestander at den må antas å ha effekter på andre arter, både konkurrenter og fødeemner, i de samme områdene. Den opptrer imidlertid sjelden i områder langt fra menneskelig aktivitet, men kan etablere seg i kalkrike naturlige habitat.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.
Øvrige kriterier
E. Effekter på ikke-trua arter
Arten har både svake og moderate negative interaksjoner med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirkede arter i | Trua arter eller nøkkelarter? | Interaksjonenes styrke | Geografisk omfang | Type interaksjon | Vurderingsgrunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Påvirkede arter i: Hugd eller treslagstypeskiftet klart endret kalkskog | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Klart endret skogsmark | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: moderat | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: moderat | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: annet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: moderat | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: annet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko (HI) til potensielt høy risiko (PH) siden Fremmedartslista 2023.
Dette skyldes:- Ny tolkning av tidligere data
- Ny kunnskap
- Endret tolkning av retningslinjer
Arten har utvidet sin utbredelse de siste årene og har derfor et større invasjonspotensiale enn tidligere antatt. Samtidig er det usikkert hvorvidt vinbergsneglen har negative effekter på nøkkelarter i kalkrike skogsområder og tilsvarende habitat og derfor ble det denne gangen ikke haket av for effekt på nøkkelarter. Totalt sett fører dette til at arten har fått ny kategori som potensielt høy risiko PH.
Slik påvirker klimaendringene artens risiko
I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.
Siden arten har sin naturlige utbredelse i Sør-Europa så kan man forvente ytterligere spredning i Norge med et varmere klima.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
-
Reproduserer utendørs i Norge:
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
-
Dørstokkart i Norge:
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
- Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
| Type observasjon | Først observert |
|---|---|
| Type observasjon: Etablering i norsk natur | Først observert: 1952 |
Utbredelse i Norge
Den første kjente opptredenen til arten i Norge stammer angivelig fra Botanisk hage i Oslo (Friele 1853), men ifølge Esmark (1886) er denne opplysningen tvilsom. Ifølge Bevanger (2005) er utsetting av arten på Nesøya i Asker i 1952 (mens det hos Christiansen (1973) står "ca. 1953") opphav til den første etableringen i Norge. Det finnes nå mange kjente bestander som både er store og formodentlig vel etablerte.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 764 km2 | |
| Forekomstareal: Lavt anslag | I dag: 700 km2 | Fremtidig (om 50 år): 1000 km2 |
| Forekomstareal: Beste anslag | I dag: 800 km2 | Fremtidig (om 50 år): 2000 km2 |
| Forekomstareal: Høyt anslag | I dag: 1000 km2 | Fremtidig (om 50 år): 3000 km2 |
Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Regionvis utbredelse
- Østfold Kjent Antatt i fremtiden
- Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
- Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
- Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
- Telemark Kjent Antatt i fremtiden
- Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
- Vest-Agder Antatt i fremtiden
- Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
- Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
- Sogn og Fjordane Kjent Antatt i fremtiden
- Møre og Romsdal Kjent Antatt i fremtiden
- Sør-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
- Nord-Trøndelag Antatt i fremtiden
- Nordland Antatt i fremtiden
- Troms Antatt i dag Antatt i fremtiden
- Hedmark
- Oppland
- Finnmark
- Svalbard
- Jan Mayen
- Nordsjøen og Skagerrak
- Norskehavet
- Grønlandshavet
- Barentshavet nord og Polhavet
- Barentshavet sør
Forekomstarealet er basert på funn i Artskart. Siden arten er funnet mange steder i Sør-Norge samt i Troms så forventes den å potensielt etablere seg i store deler av Norge om 50 år. Siden arten trives best i kalkrike habitater så kan man forvente at arten vil bli mer utbredt i områder med kalkrike bergarter.
Naturtyper arten lever i
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.
-
Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskogFastmarkssystemer
Kontinental frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær
EN
Sterkt truetHvordan spres arten hit?
- Rømning/forvilling av levende mat (til mennesker)
- Blindpassasjer med transport med container/last
kolonisert -
Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskogFastmarkssystemer
Oseanisk frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær
VU
SårbarHvordan spres arten hit?
- Blindpassasjer med transport med container/last
- Rømning/forvilling av levende mat (til mennesker)
kolonisert -
Klart endret skogsmark
-
Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg
-
Hugd eller treslagstypeskiftet klart endret kalkskogFastmarkssystemer
Hugd eller treslagstypeskiftet klart endret kalkskog
kolonisert -
Fastmarksskogsmark
Artens livsmedier
For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.
Variasjon i risiko innen artens utbredelse
Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.
Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør potensielt høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.
Artens spredningsmåter
Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.
Vinbergsnegl blir importert til matlaging og blir i tillegg spredt bevisst og ubevisst i Norge som blindpassasjer med varer og på planter.
Artens importveier
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)
-
Direkte import: til salg av levende mat, fôr eller agn (unntatt til kjæledyr)
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
Hyppighet: Ukjent Antall individer: > 1000Ukjent tidsrom -
Blindpassasjer med transport: med container/last
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom
Introduksjon til natur
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.
Arten blir trolig spredt til natur både som blindpassasjer med varer som planter, men kan også tenkes som rømming fra den har blitt importert i forbindelse med matlaging.
Artens introduksjonsveier
Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Rømning/forvilling: av levende mat (til mennesker)
Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: UkjentPågående -
Blindpassasjer med transport: med container/last
Hyppighet: Ca. årlig Antall individer: UkjentUkjent tidsrom -
Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom
Videre spredning i natur
Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.
Det kan forventes at arten først og fremst spres videre i norsk natur via egenspredning.
Artens videre spredning i natur
Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående
Lær mer om arten
Vinbergsnegl, Helix pomatia (Helicidae), er en relativ stor snegl som brukes i matretten escargot. Arten er på verdens basis ikke beskrevet som en invaderende art, men har blitt rapportert til å gjøre skade i jordbruksvekster (Govorushko 2012). Arten kommer opprinnelig fra mellom- og sørøst-Europa.
Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 3 år.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Christiansen M.E. 1973. Vinbergsneglen formerer seg i Sørøst-Norge. – Fauna, Oslo 26 (3): 213.
- Kerney M.P. og Cameron R.A.D. (1994). Collins field guide to the land snails of Britain and North-west Europe. HarperCollinsPublishers. London. 288 s.
- Esmark B. (1886). On the land and freshwater Mollusca of Norway. Journal of Conchology. V: 90-131.
- Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. – Artsdatabanken, Norway. (151 s.)
- Bevanger K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur. – Landbruksforlaget. Oslo. (200 s.)
- Vik R. 1971. Vinbergsneglen overvintrer og formerer seg i det sørøstlige Norge. – Fauna, Oslo 24 (1): 49.
- Proschwitz T.v. 2009. Snigel – fridstörare i örtagården. Vetenskap och fakta. – Bohusläns museums förlag. (160 s.)
- Backhuys W. 1969. Notes on a collection of non-marine Mollusca from the province of Sør Trøndelag, Norway. – Basteria 33 (5–6): 69–83.
- Friele J. 1853. Norske Land- og Ferskvands-Mollusker, som findes i Omegnen af Christiania og Bergen. – Feilberg & Landmark. Christiania. (V+65 s.)
- Govorushku, S.M. (2012). Natural processes and human impacts - interactions between humanity and the environment. Springer Verlag
- Bloszyk, J.B., Rybska, E., Kalinowski, T., Jankowiak, A. and Napierala, A. (2012). Assessment of abundance and distribution of the roman snail (Helix pomatia L.) in Poland. II. Podlanskie Voivodeship. Folia Malacologica 20: 305-309.
Siden siteres som
Hatteland BA, Amundsen M, Gammelmo Ø, Solevåg PK, Staverløkk A, Voith R og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Vurdering av vinbergsnegl Helix pomatia for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 17.10.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/65