Fremmedartsvurdering av balsampoppel Populus balsamifera L.
inkludert trønderpoppel Populus balsamifera 'Elongata', parkbalsampoppel Populus balsamifera 'Hortensis' og sørgepoppel Populus balsamifera 'Tristis'

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for karplanter

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Balsampoppel Populus balsamifera er innført som prydtre i tre ulike kultivarer som her vurderes samlet. Den spres hovedsakelig vegetativt til en rekke mer eller mindre sterkt endrete naturtyper i tillegg til forekomster i flomskogsmark. Frøformering er også rapportert. Arten har et høyt invasjonspotensial. I flomskogsmark vil arten påvirke både selve naturtypen og også kunne bidra til en reduksjon av hjemlige, inkludert rødlistede, arters bestandsstørrelse. Påvirkningen tilsvarer en middels økologisk effekt, med en usikkerhet til stor effekt. Balsampoppel vurderes til svært høy risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Invasjonspotensialet er stort; arten har en forventet levetid på over 650 år og en ekspansjonshastighet tilsvarende minst 500 m/år. Forventet lang levetid skyldes at arten har vært her lenge og har god evne til å etablere bestander i hele Norge. Den høye ekspansjonshastigheten er et resultat av effektiv spredning klonalt, og det er også rapportert at arten kan spre seg med frø.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (7 440 km²) og om 50 år (20 000 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Datasett med tid- og stedfesta observasjoner

Modell og parametere: Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon.
Parameter Verdi
Parameter: forekomstarealets mørketall Verdi: 1-10
Parameter: modell Verdi: konstant ekspansjon og oppdagbarhet
Parameter: lokalitetene i datafila er oppført Verdi: bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten.
Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år)
Ekspansjonshastighet: beste anslag Estimert verdi (m/år): 647
Ekspansjonshastighet: lavt anslag Estimert verdi (m/år): 501
Ekspansjonshastighet: høyt anslag Estimert verdi (m/år): 823

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Semi-naturlig eng Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Løs sterkt endret fastmark Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig flomskog med boreale lauvtrær Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig flomskog med boreale lauvtrær Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 4.

Ekspertenes begrunnelse

Arten vurderes å ha en middels økologisk effekt med usikkerhet til en stor effekt. Arten kan danne omfattende kloner som fortrenger og skygger ut nesten alle andre planter, og den er nesten umulig å utrydde der den har etablert seg. Balsampoppel påvirker naturtypen flomskogsmark som den er i ferd med å etablere seg i, og her kan den påvirke sammensetningen av arter ved å konkurrere ut andre planter (inkludert rødlistede). Dette er en naturtype som er nokså rik på rødlistede karplanter, og vi antar at balsampoppel reduserer delpopulasjoner av enkelte av disse. Sammen med påvirkingen på selve naturtypen flomskogsmark (mer spesifikt den rødlistede naturtypen sørlig flomskog med boreale lauvtrær) tilsvarer dette en middels effekt med usikkerhet opp til stor pga. usikkerhet i den framtidige påvirkningen.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har moderat negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Ferskvanns-flomskogsmark Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Ekspertenes begrunnelse

Arten kan danne omfattende kloner som fortrenger og skygger ut nesten alle andre planter, og den er nesten umulig å utrydde der den har etablert seg.

F. Effekter på trua og sjeldne naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en trua eller sjelden naturtype. Minimum 2 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2 og 4
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Det er først i senere tid at denne arten har inntatt denne naturtypen (flomskogsmark), og usikkerheten er knyttet til i hvor stor grad den kommer til å øke sin tilstedeværelse i denne naturtypen framover. Det er derfor satt en usikkerhet ned til det nivået som er angitt i dag og også opp til et høyere nivå.

Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Sørlig flomskog med boreale lauvtrær Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig flomskog med boreale lauvtrær Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Ferskvanns-flomskogsmark Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Ekspertenes begrunnelse

Arten kan danne omfattende kloner som fortrenger og skygger ut nesten alle andre planter, og den er nesten umulig å utrydde der den har etablert seg.

G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en ikke-trua naturtype. Mellom 0 % og 5 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Hvilke lavere taksoner inngår i vurderingen?

Når et lavere takson inngår i vurderinga betyr det at risikovurderingen, inkludert artens risikokategori, også omfatter undertaksonet.

trønderpoppel Populus balsamifera 'Elongata'

Trønderpoppel Populus balsamifera cv. 'Elongata' er en kultivar av balsampoppel. Dette er den mest hardføre og oftest brukte av kultivarene i fjelldalene og nordpå. Herbariematerialet er ikke revidert, og observasjoner kan ikke kontrolleres for identitet. Arten vurderes derfor samlet, noe som innebærer at alle varietetene får samme risiko som moderarten.

parkbalsampoppel Populus balsamifera 'Hortensis'

Ekte balsampoppel Populus balsamifera cv. 'Hortensis' er en kultivar av balsampoppel. Den er mest dyrket i låglandet nord til Trøndelag. Herbariematerialet er ikke revidert, og observasjoner kan ikke kontrolleres for identitet. Arten vurderes derfor samlet, noe som innebærer at alle varietetene får samme risiko som moderarten.

sørgepoppel Populus balsamifera 'Tristis'

Sørgepoppel Populus balsamifera cv. 'Tristis' er en kultivar av balsampoppel. Den er sjelden dyrket og funnet utenfor hager et par steder i Hordaland (Bergen). Herbariematerialet er ikke revidert, og observasjoner kan ikke kontrolleres for identitet. Arten vurderes derfor samlet, noe som innebærer at alle varietetene får samme risiko som moderarten.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 1951
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon i norsk natur Først observert: 1886
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 1875
Type observasjon: Individ på artens eget produksjonsareal Først observert: 1862

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Balsampoppel er et gammelt tre i norske hager, men det er lite registrert som forvillet inntil de siste drøyt 50 årene. De eldste dokumenterte funnene er fra 1870- og 1880-årene fra Østlandet og Sørlandet. Siden 1960 har antallet funn økt radikalt, og arten er nå registrert i alle fylker nord til Finnmark. Den er hardfør nesten opp til skoggrensa og nord til grensa mot Arktis, med forvilling begge steder. Fortsatt fortetning kan forventes.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 1488 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 4464 km2 Fremtidig (om 50 år): 15000 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 7440 km2 Fremtidig (om 50 år): 20000 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 10416 km2 Fremtidig (om 50 år): 30000 km2

Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Oppland Kjent Antatt i fremtiden
  • Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Kjent Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Kjent Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Kjent Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nordland Kjent Antatt i fremtiden
  • Troms Kjent Antatt i fremtiden
  • Finnmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten er i rask ekspansjon, og ekspansjonshastigheten tilsier omlag en tredobling de neste 50 år. Det potensielle utbredelsesområdet omfatter hele landet.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Ferskvanns-flomskogsmark Bilde av naturtypen Ferskvanns-flomskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Sørlig flomskog med boreale lauvtrær

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra kommersiell plantehandel
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling som hageutkast
    kolonisert
  • Ferskvanns-flomskogsmark Bilde av naturtypen Ferskvanns-flomskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Sørlig flomskog med boreale lauvtrær

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra kommersiell plantehandel
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling som hageutkast
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling som hageutkast
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra kommersiell plantehandel
    kolonisert
  • Semi-naturlig eng Bilde av naturtypen Semi-naturlig eng
    Fastmarkssystemer

    Semi-naturlig eng

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra kommersiell plantehandel
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling som hageutkast
    kolonisert
  • Løs sterkt endret fastmark Bilde av naturtypen Løs sterkt endret fastmark
    Fastmarkssystemer

    Løs sterkt endret fastmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra kommersiell plantehandel
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling som hageutkast
    kolonisert
  • Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg Bilde av naturtypen Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg
    Fastmarkssystemer

    Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra kommersiell plantehandel
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling som hageutkast
    kolonisert
  • Ferskvanns-flomskogsmark Bilde av naturtypen Ferskvanns-flomskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Ferskvanns-flomskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra kommersiell plantehandel
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling som hageutkast
    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør svært høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Balsampoppel er innført som prydtre.    

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Direkte import: til kommersiell plantehandel


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

  • Direkte import: privatpersoners egenimport


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Forvilling synes skje primært med utkast eller utvoksning fra hager og beplantninger, men frøspredning er også rapportert.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Rømning/forvilling: fra kommersiell plantehandel


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Rømning/forvilling: fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Rømning/forvilling: som hageutkast


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Arten har frøformering der den kommer fra, og frøformering er rapportert fra norsk natur, i Trøndelag (E. Fremstad, pers. obs.) og i Tromsø (U. R. Bjerke Gamst, artsobservasjoner), selv om Karhu (i Flora Nordica 2000) angir at frøsetting i Norden ikke er kjent. Arten har effektiv klonal vekst med rotskudd.     

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Balsampoppel Populus balsamifera er et stort tre fra Nord-Amerika (med utbredelse tvers over kontinentet) og er nylig også påvist et par steder i Nordøst-Asia. Den har frøformering og frøene er effektivt vindspredte på grunn av hår. Den har dessuten en særdeles effektiv klonal vekst ved rotskudd.

Arten forekommer i Norge tre navngitte kultivarer (Elven mfl. 2022) som her vurderes samlet under arten: cv. 'Hortensis' parkbalsampoppel, cv. 'Elongata' trønderpoppel og cv. 'Tristis' sørgepoppel, ingen av dem identisk med den amerikanske villplanten. Alle tre har ekstensiv klondannelse med rotskudd, men den mest alvorlige er kanskje cv. 'Elongata' fordi den er den absolutt mest hardføre. 

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 35 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Populus balsamifera.csv Populus balsamifera forekomster_2023 Last ned
Populus balsamifera ekspansjonsdata 1908-2021.csv Ekspansjonsdata_2023 Last ned
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart_oppdatert2026 Last ned

Referanser

  • Karhu, N. (2000). Populus L. I: Jonsell, B. (utg.), Flora Nordica 1 Lycopodiaceae - Polygonaceae:. 188-195.
  • Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utgåva. Samlaget, Oslo.

Siden siteres som

Hegre H, Eldegard K, Endrestøl A, Forsgren E, Hamnes IS, Husa V, Nordén B, Stokke BG, Vandvik V og Velle G (2026). Karplanter: Vurdering av balsampoppel Populus balsamifera for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 20.10.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/830


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2018:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2012:
    SE
    Svært høy risiko

Videre lesning