Fremmedartsvurdering av buskhyll Sambucus racemosa L.
inkludert amerikahyll Sambucus racemosa subsp. pubens og rødhyll Sambucus racemosa subsp. racemosa

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for karplanter

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Buskhyll Sambucus racemosa er tidlig innført som hageplante og spredt fra dyrkning til store deler av landet, hovedsakelig i Sør- og Midt-Norge, men også med rapporter helt til og med Finnmark. Arten inntar en lang rekke naturtyper, både sterkt endrete naturtyper, men også rike skogstyper. Invasjonspotensialet er stort. Den økologiske effekten er vurdert å være stor på grunn av omfattende kolonisering av enkelte naturtyper, inkludert rødlistede, der den delvis introduserer et fremmed busksjikt. Artens mulige forstyrrelse av samspillet mellom planter som matkilde og fugl som spredningsvektor er en annen og mer usikker effekt som uansett ikke blir utslagsgivende. Rødhyll vurderes til svært høy risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Buskhyll har et stort invasjonspotensial som skyldes en forventet levetid i Norge på over 650 år og en høyt ekspansjonshastighet på over 500 m/år. Arten er fremdeles i spredning og blir stadig vanligere i områder der den allerede finnes.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (61 236 km²) og om 50 år (100 000 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Datasett med tid- og stedfesta observasjoner

Modell og parametere: Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon.
Parameter Verdi
Parameter: forekomstarealets mørketall Verdi: 1-5
Parameter: modell Verdi: konstant ekspansjon og oppdagbarhet
Parameter: lokalitetene i datafila er oppført Verdi: bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten.
Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år)
Ekspansjonshastighet: beste anslag Estimert verdi (m/år): 1 128
Ekspansjonshastighet: lavt anslag Estimert verdi (m/år): 859
Ekspansjonshastighet: høyt anslag Estimert verdi (m/år): 1 324

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer minimum 10 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Naturtypeareal (km2) Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 10-20 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 10-20 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Naturtype: Blåbær-bærlyngskog Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lyng- og lav-lågurtskog Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Semi-naturlig eng Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kystlynghei Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Løs sterkt endret fastmark Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Klart endret skogsmark Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Frisk lågurtskog og lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 451 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Frisk lågurtskog og lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 451 Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 10-20 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 330 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 330 Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 10-20 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 10-20 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Naturtype: Sørlig flomskog med boreale lauvtrær Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig flomskog med boreale lauvtrær Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 10-20 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Buskhyll (rødhyll) finnes i og etablerer seg lett i et vidt spekter av naturtyper. Arten vokser gjerne fullt eksponert, men tåler å vokse i halvskygge og til dels i full skygge. Den kan etablere seg på ganske grunnlendte steder og på steder med dypere, middels næringsrik og næringsrik jord, både forholdsvis tørt og jevnt fuktig. Den kan dukke opp på alt fra skrotemark til kantsoner i skog, og også i indre, mer skyggefulle deler av skog, i vei- og åkerkanter, gjengroende eng, inntil grunnmurer til driftsbygninger og andre steder rundt gårder, i boligområder og som gateugress i byer. Hovednaturtypen er i stadig økt omfang noe næringsrik skog av lågurt- og høgstaudetyper i tillegg til flomskogsmark. Den kan etablere seg ganske tett i hogstfelt og overleve når den blir omsluttet av beplantninger eller krattskog når hogstfeltene gror igjen. Den etablerer seg også i rasmark og andre steinete steder, av og til på berghyller og i bratte skrenter. Den kan også påtreffes i øvre deler av strandberg og strandkanter.

I skog inntar rødhyll en ledig nisje; den trenger ikke ut hjemlige busker i noen særlig grad, men den kan påvirke hjemlige treslags muligheter for foryngelse. Den danner stedvis et fremmed busksjikt i skogtyper som ikke har naturlig sjikt, og det kan tenkes at denne bærrike busken forstyrrer balansen mellom stedegne planter med saftige frukter og de fuglene som utnytter disse.

Artens økologiske effekt ligger hovedsakelig i at den koloniserer og introduserer et fremmed busksjikt i svært store deler (arealer) av rike naturtyper i skog.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

F. Effekter på trua og sjeldne naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en trua eller sjelden naturtype. Minimum 5 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Frisk lågurtskog og lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 5-10 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: høyeste skår
Naturtype: Frisk lågurtskog og lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 10-20 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 5-10 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: høyeste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 10-20 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Naturtype: Sørlig flomskog med boreale lauvtrær Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 5-10 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: høyeste skår
Naturtype: Sørlig flomskog med boreale lauvtrær Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 10-20 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: høyeste skår

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Lågurt-bærlyng-lågurtskog Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: storskala Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: storskala Type interaksjon: andre Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Lågurt-bærlyng-lågurtskog Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: storskala Type interaksjon: andre Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: storskala Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Ekspertenes begrunnelse

Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som oftehar gjort de fremmede buskene og trærne populære som hageplanter i utgangspunktet. Det er en usikkerhet knyttet til akkurat dette elementet, men det blir uansett ikke utslagsgivende.

G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en ikke-trua naturtype. Minimum 10 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 5-10 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 10-20 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 5-10 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 10-20 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Naturtype: Klart endret skogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 5-10 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 10-20 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

Økologiske effekter etter kriteriene D, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Hvilke lavere taksoner inngår i vurderingen?

Når et lavere takson inngår i vurderinga betyr det at risikovurderingen, inkludert artens risikokategori, også omfatter undertaksonet.

amerikahyll Sambucus racemosa subsp. pubens

Taksonet ble i Fremmedartslista 2018 behandlet selvstendig, men kan i følge Norsk flora (Elven m.fl. 2022) trolig hybridisere med rødhyll Sambucus racemosa subsp. racemosa, slik at underartene går over i hverandre og vanskelig kan skilles. De behandles derfor kollektivt fra og med Fremmedartslista 2023 under arten buskhyll Sambucus racemosa.

rødhyll Sambucus racemosa subsp. racemosa

Rødhyll Sambucus racemosa subsp. racemosa kan i følge Norsk flora (Elven m.fl. 2022) trolig hybridisere med amerikahyll Sambucus racemosa subsp. pubens, slik at underartene går over i hverandre og vanskelig kan skilles. De behandles derfor kollektivt fra og med Fremmedartslista 2023 under arten buskhyll Sambucus racemosa.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon i norsk natur Først observert: 1855
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 1848

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Forvillingen (eller innsamling av forvillet buskhyll) var moderat inntil 1900, men gikk så raskere med stadig flere registreringer frem til i dag. Allerede før 1920 hadde buskhyll etablert seg i store deler av dagens utbredelsesområde med forekomster langs hele kysten nord til Nord-Trøndelag og inn på indre Østlandet. Arten er registrert i alle fylker til og med Nord-Trøndelag. Et belegg fra 1899 i Nordland (Steigen, Grøtø) er trolig fra dyrket individ. Forvilling er sikkert påvist til og med Nord-Trøndelag (Inderøy) for subsp. racemosa og til Troms (Tromsø) for subsp. pubens. Det er også noen funn av arten i Finnmark, dels dyrket, med en nylig rapport fra 2025 i Nesseby som muligens representerer en forvilling. I Sør- og Midt-Norge er buskhyll (rødhyll) blitt vanlig, i noen distrikter til og med svært vanlig. Buskhyll er en av få fremmede busker som vokser godt både i kyst- og innlandsstrøk; den følger de store dalene på Østlandet langt opp, til Hedmark (Stor-Elvdal, Rendalen og Engerdal), Oppland (Sel, Vågå og Vestre Slidre), Buskerud (Ål) og Telemark (Tinn og Tokke) og er vanlig ellers i kyst- og dalstrøk til nord i Nord-Trøndelag. Langt de fleste av funnene i landet tilhører underarten rødhyll (subsp. racemosa), men noen av de nordligste funnene tilhører underarten amerikahyll (subsp. pubens).

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 20412 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 40824 km2 Fremtidig (om 50 år): 80000 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 61236 km2 Fremtidig (om 50 år): 100000 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 81648 km2 Fremtidig (om 50 år): 120000 km2

Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Oppland Kjent Antatt i fremtiden
  • Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Kjent Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Kjent Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Kjent Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nordland Kjent Antatt i fremtiden
  • Troms Kjent Antatt i fremtiden
  • Finnmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Vi antar at buskhyll har potensielt utbredelsesområde nord til Nordland, kanskje også deler av Troms og Finnmark. Ekspansjonen har vært rask hittil, men artens potensielle forekomstareal er i ferd med å bli fylt, og vi anslår derfor bare en økning på 50 % de kommende 50 år.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Lågurt-bærlyng-lågurtskog Bilde av naturtypen Lågurt-bærlyng-lågurtskog
    Fastmarkssystemer

    Frisk lågurtskog og lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra kommersiell plantehandel
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra hager
    kolonisert
  • Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Bilde av naturtypen Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog
    Fastmarkssystemer

    Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra kommersiell plantehandel
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra hager
    kolonisert
  • Ferskvanns-flomskogsmark Bilde av naturtypen Ferskvanns-flomskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Sørlig flomskog med boreale lauvtrær

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra kommersiell plantehandel
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra hager
    kolonisert
  • Lågurt-bærlyng-lågurtskog Bilde av naturtypen Lågurt-bærlyng-lågurtskog
    Fastmarkssystemer

    Frisk lågurtskog og lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra kommersiell plantehandel
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra hager
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Bilde av naturtypen Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog
    Fastmarkssystemer

    Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra kommersiell plantehandel
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra hager
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Ferskvanns-flomskogsmark Bilde av naturtypen Ferskvanns-flomskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Sørlig flomskog med boreale lauvtrær

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra kommersiell plantehandel
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra hager
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Lågurt-bærlyng-lågurtskog Bilde av naturtypen Lågurt-bærlyng-lågurtskog
    Fastmarkssystemer

    Lågurt-bærlyng-lågurtskog

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra kommersiell plantehandel
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra hager
    kolonisert
  • Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Bilde av naturtypen Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog
    Fastmarkssystemer

    Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra kommersiell plantehandel
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra hager
    kolonisert
  • Blåbær-bærlyngskog Bilde av naturtypen Blåbær-bærlyngskog
    Fastmarkssystemer

    Blåbær-bærlyngskog

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra kommersiell plantehandel
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra hager
    kolonisert
  • Lyng- og lav-lågurtskog Bilde av naturtypen Lyng- og lav-lågurtskog
    Fastmarkssystemer

    Lyng- og lav-lågurtskog

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra kommersiell plantehandel
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra hager
    kolonisert
  • Semi-naturlig eng Bilde av naturtypen Semi-naturlig eng
    Fastmarkssystemer

    Semi-naturlig eng

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra kommersiell plantehandel
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra hager
    kolonisert
  • Kystlynghei Bilde av naturtypen Kystlynghei
    Fastmarkssystemer

    Kystlynghei

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra kommersiell plantehandel
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra hager
    kolonisert
  • Løs sterkt endret fastmark Bilde av naturtypen Løs sterkt endret fastmark
    Fastmarkssystemer

    Løs sterkt endret fastmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra kommersiell plantehandel
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra hager
    kolonisert
  • Klart endret skogsmark Bilde av naturtypen Klart endret skogsmark
    Fastmarkssystemer

    Klart endret skogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra kommersiell plantehandel
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra hager
    kolonisert
  • Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg Bilde av naturtypen Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg
    Fastmarkssystemer

    Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra kommersiell plantehandel
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra hager
    kolonisert
  • Ferskvanns-flomskogsmark Bilde av naturtypen Ferskvanns-flomskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Ferskvanns-flomskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra kommersiell plantehandel
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra hager
    kolonisert
  • Lågurt-bærlyng-lågurtskog Bilde av naturtypen Lågurt-bærlyng-lågurtskog
    Fastmarkssystemer

    Lågurt-bærlyng-lågurtskog

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra kommersiell plantehandel
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra hager
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Bilde av naturtypen Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog
    Fastmarkssystemer

    Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra kommersiell plantehandel
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra hager
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Ferskvanns-flomskogsmark Bilde av naturtypen Ferskvanns-flomskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Ferskvanns-flomskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra kommersiell plantehandel
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra hager
    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør svært høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Buskhyll (rødhyll) ble innført som hageplante. Arten har vært dyrket som prydbusk i Norge siden 1700-tallet. Den er handelsvare og markedsføres som herdig til sone 5 langs kysten og sone 6 i innlandet.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Direkte import: til kommersiell plantehandel


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun historisk

  • Direkte import: privatpersoners egenimport


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun historisk

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Fruktene spres fra dyrking med fugl, potensielt over lange distanser (km).

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Rømning/forvilling: fra kommersiell plantehandel


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Rømning/forvilling: fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Rømning/forvilling: fra hager


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Arten reproduserer i naturen, og spres videre med fugl.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Buskhyll Sambucus racemosa er en opptil 4 m høy busk som formerer seg med frø. Fruktene er saftige bær som produseres i svært store mengder, og som er ettertraktet av fugl. Arten kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Tyrkia og har nære slektninger (noen dyrkes) i nordlige deler av Asia og Amerika. 

Buskhyll (rødhyll) finnes i og etablerer seg lett i et vidt spekter av naturtyper. Arten vokser gjerne fullt eksponert, men tåler å vokse i halvskygge og til dels i full skygge. Den kan etablere seg på ganske grunnlendte steder og på steder med dypere, middels næringsrik og næringsrik jord, både forholdsvis tørt og jevnt fuktig. Den kan dukke opp på alt fra skrotemark til kantsoner i skog, og også i indre, mer skyggefulle deler av skog, i vei- og åkerkanter, gjengroende eng, inntil grunnmurer til driftsbygninger og andre steder rundt gårder, i boligområder og som gateugress i byer. 

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 30 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Sambucus racemosa.csv Sambucus racemosa forekomster_2023 Last ned
Sambucus racemosa ekspansjonsdata 1848-2021.csv Ekspansjonsdata Last ned
ArtskartData.zip Oppdatert datagrunnlag fra Artskart_2026 Last ned

Referanser

  • Fremstad, E. & Elven, R. (1998). Fremmede planter i Norge. Hyll-arter Sambucus spp. Blyttia 57: 39-45.
  • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) (2007). Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. 152. http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=172&amid=2581
  • Vila, M. & D'Antonio, C.M. (1998). Fruit choice and seed dispersal of invasive vs. noninvasive Carpobrotus (Aizoaceae) in coastal California. Ecology 79(3): 1053-1060.
  • Drummond, B.A. (2005). The Selection of Native and Invasive Plants by Frugivorous Birds in Maine. Northeastern Naturalist 12(1): 33-44.
  • Spotswood, E.N., Meyer, J.-Y., & Bartolome, J.W. (2012). Preference for an invasive fruit trumps fruit abundance in selection by an introduced bird in the Society Islands, French Polynesia. Biol. Invasions 15(10): 2147-2156.
  • Aslan, C. og Rejmánek, M. (2012). Native fruit traits may mediate dispersal competition between native and non-native plants. NeoBiota 12: 1-24.
  • Mokotjomela, T.M., Musli, C.F., og Esler, K.J. (2013). Do frugivorous birds concentrate their foraging activities on those alien plants with the most abundant and nutritious fruits in the South African Mediterranean-climate region?. Plant Ecology 214: 49-59.
  • Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/
  • Plants of the World Online. https://powo.science.kew.org/

Siden siteres som

Hegre H, Eldegard K, Endrestøl A, Forsgren E, Hamnes IS, Husa V, Nordén B, Stokke BG, Vandvik V og Velle G (2026). Karplanter: Vurdering av buskhyll Sambucus racemosa for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1070


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2018:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2012:
    HI
    Høy risiko

Videre lesning