Fremmedartsvurdering av Phytophthora cinnamomi

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er limnisk og terrestrisk

Utført av ekspertkomité for kromister

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Phytophthora cinnamomi er en oomycet som er vurdert til svært høy risiko SE. Arten er vurdert til å kunne overleve lenge og ha høy spredning, ettersom den ser ut til å overleve i Sør-Norge, og den vil kunne spre seg effektivt langs vassdrag. Det er sannsynligvis høy økologisk effekt av arten, da P. cinnamomi, i likhet med flere andre arter innen slekten Phytophthora, er en aggressiv planteskadegjører. Den angriper mange treaktige vertsplanter, både løvtrær (f.eks. eik) og bartrær (f.eks. edelgran), noe som kan føre til omfattende skader.

Det er sannsynlig at P. cinnamomi har mye større utbredelse i Norge enn de tilfellene som er oppdaget per 2024, tilsier. Det finnes indikasjoner på at nye introduksjoner av arten skjer kontinuerlig gjennom import av planter til Norge. I tillegg foregår det spredning i norske planteskoler, hvor kontaminerte planter settes ut i grøntanlegg og hager, og derfra kan Phytophthora spres med vann og flytting av infisert jord til nye naturområder. Med pågående introduksjoner og klimaendringer vil de økologiske konsekvensene kunne bli større (Jung et al. 2021, Nechwatal & Jung 2021).

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Her er det stor usikkerhet og dette skylles rett og slett at det mangler data om P. cinnamomi under norske forhold. Arten er varmekjær og det er usikkert hvor stor overvintringsevne dette patogenet har i Norge, men det er stor sannsynlighet for at P. cinnamomi kan overleve på flere steder i Sør-Norge da den overlever i andre kjølige områder i Europa, b.la. Nord-Skottland (Chavarriaga et al 2007). Phytophthora cinnamomi er også påvist utendørs i Norge så vi kan ikke se bort fra at den overvintrer her i landet. Klimaendringene vil gi økt invasjonspotensiale til P. cinnamomi.  

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Her er det stor usikkerhet, grunnet mangel på data om Phytophthora cinnamomi under norske forhold. Arten er varmekjær, og det er usikkert hvor stor overvintringsevne dette patogenet har i Norge, men det er stor sannsynlighet for at arten kan overleve flere steder i Sør-Norge, da den overlever i andre kjølige områder i Europa, bl.a. i Nord-Skottland (Chavarriaga et al. 2007). Phytophthora cinnamomi er også påvist utendørs i Norge, så vi kan ikke se bort fra at den overvintrer her i landet. Klimaendringene vil gi arten økt invasjonspotensial.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (400 km²) og om 50 år (1 200 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (400 km2) og om 50 år (1 200 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 165 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer minimum 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Naturtypeareal (km2) Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Flomskogsmark Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av edellauvtrær Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Naturtypeareal km2: Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 37,5 Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten er vurdert til stor. Her er det stor usikkerhet og dette skylles mangel på data om P. cinnamomi under norske forhold. Imidlertid har smitteforsøk vist at P. cinnamomi er et aggressiv patogen på mange treaktige vertplanteslekter som finnes i Norge, og derfor er det trolig at denne arten kan få store økologiske konsekvenser dersom den sprer seg i norsk natur. Enda mer problematisk er det at nye introduksjoner trolig skjer kontinuerlig ettersom kartlegginger NIBIO har gjennomført viser at importerte planter ofte bærer på dette patogenet (Talgø et al. 2019, Pettersson et al. 2020, Pettersson et al. 2024).

Kriterier som avgjør økologisk effekt

F. Effekter på trua og sjeldne naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en trua eller sjelden naturtype. Minimum 2 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Når det gjelder Phytophthora cinnamomi er det mest sannsynlig at løvskog langs vassdrag vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Det er mindre sannsynlighet for at P. cinnamomi vil gjøre skade på skandinavisk barskog, men likvel ble den funnet i furuskog i Nord-Skottland, og de viste i studien at arten kan overleve på røttene til treaktige og urteaktige planter i furuskogene i Skottland (Chavarriaga et al. 2007).

Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av edellauvtrær Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: tyttebær
Vaccinium vitis-idaea 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: blåbær
Vaccinium myrtillus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: bøk
Fagus sylvatica 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: sommereik
Quercus robur 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: parkrhododendron
Rhododendron catawbiense 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Ekspertenes begrunnelse

Så langt er Phytophthora cinnamomi ikke påvist på stedegne planter, men skadepotensialet er stort om så skulle skje (til dømes for ville blåbær og tyttebær). Phytophthora cinnamomi er funnet på importerte tyttebærplanter som var sterkt skadet. Den skader blåbær i Europa (Orlikowski et al. 2015, Nechwatal & Jung 2021) og er funnet på norske blåbær.

G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en ikke-trua naturtype. Mellom 0 % og 5 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Når det gjelder Phytophthora cinnamomi er det mest sannsynlig at løvskog langs vassdrag vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Det er mindre sannsynlighet at P. cinnamomi vil gjøre skade på skandinavisk barskog men lik vel ble den funnet i furuskog i Nord-Skottland, og de viste i studien at arten kan overleve på røttene til treaktige og urteaktige planter i furuskogene i Skottland (Chavarriaga et al. 2007).

Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Flomskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene D, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko (PH) til svært høy risiko (SE) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny kunnskap
Ekspertenes kommentar

Den økologiske effekten er vurdert som mer alvorlig siden Fremmedartslista 2023. Arten har også endret status fra dørstokkart til nå å vurderes som etablert i Norge.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Siden Phytophthora cinnamomi hører hjemme i tropiske deler i Asia, det vil si en varmekjær art, så vil en økt temperatur i Norge trolig øke dens invasjonspotensiale og økologisk effekt. Dette, sammen med det store vertsplantespekter P. cinnamomi har, utgjør den en alvorlig trussel.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Ekspertenes kommentar

Phytophthora cinnamomi er funnet i Norge flere ganger. Både i planteskole, hagesenter og i et felt med hageblåbær samt flere ganger på importerte planter til Norge (Talgø et al. 2010, Pettersson et al. 2020). 

Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 2020 (± > 5 år)
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 2010
Type observasjon: Individ innendørs Først observert: 2005

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

I Norge er Phytophthora cinnamomi funnet på Rhododendron og Cassiope i en planteskole og på et hagesenter i 2005, på importert tyttebær i 2010 (Talgø et al. 2010), samt på flere andre importerte planter i 2018, 2019 og 2021 (f.eks. Cupressus, Pinus, Taxus) (Talgø et al. 2019, Pettersson et al. 2020, Pettersson et al. 2024).

Phytophthora cinnamomi ble også påvist i et felt med hageblåbær i Aust-Agder i 2010 (Talgø, ikke publisert), i hageavfall i Oslo i 2021 (Pettersson, ikke publisert), og på Rhododendron-arter i et arboret i Bergen i 2022 (Pettersson, ikke publisert).

Det er stor sannsynlighet for at P. cinnamomi overlever flere steder i Norge, og med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at arten vil trives og spre seg, øke. Det er imidlertid usannsynlig at arten vil etablere seg høyt til fjells eller langt nord. Arten er varmekjær, og det er usikkert hvor stor overvintringsevne dette patogenet har i Norge.

I Sørøst-Norge er det oppdaget flere fremmede invasive Phytophthora-arter som tidligere ble funnet på importerte planter, men det er ennå ikke gjort mange funn av P. cinnamomi utendørs. Derfor er det vanskelig å estimere utbredelsen av arten i Norge, men arten er funnet på et bredt spekter av syke treaktige planter i Europa, deriblant slektene Abies, Acer, Alnus, Azalea, Betula, Camelia, Castanea, Cedrus, Chamaecyparis, Cupressus, Erica, Juglans, Pinus, Prunus, Quercus, Rhododendron og Thuja.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2010 til 2024.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 80 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 80 km2 Fremtidig (om 50 år): 160 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 400 km2 Fremtidig (om 50 år): 1200 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 2000 km2 Fremtidig (om 50 år): 4000 km2

Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Antatt i fremtiden
  • Oppland
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Forekomstareal er basert på antall observasjoner av patogenet. Ca. 20 funn fra 2010 til 2025, basert på kartlegging ved NIBIO (de fleste fra 2018 og utover).
Grovt estimat av forekomstareal 20 * 4 km2 = 80 km2.

I Sørøst-Norge er det oppdaget flere fremmede invaderende Phytophthora-arter som tidligere ble funnet på importerte planter, men ennå er ikke mange funn av P. cinnamomi gjort utendørs. Derfor er det vanskelig å estimere utbredelsen av P. cinnamomi i Norge, men arten er funnen på et bredt spekter av sjuke treaktige planter i Europa, deriblant slektene Abies, Acer, Alnus, Azalea, Betula, Camelia, Castanea, Cedrus, Chamaecyparis, Cupressus, Erica, Juglans, Pinus, Prunus, Quercus, Rhododendron og Thuja.

Spredningshastigheten for ulike Phytophthora-arter er vanskelig å anslå, da artene har ulike spredningsmekanismer. Disse kan inkludere spredning via jord, overflatevann, regnsprut, luft (bare noen få arter og kun ved fuktig vær), dyr og insekter, samt menneskelig aktivitet som handel med planter og flytting av jord. Spredningshastigheten påvirkes av både spredningsmekanismene og miljøforhold som tilgjengelighet av vertsplanter, topografi, klima, vanntilgang og nedbør.

Det er rimelig å anta at Phytophthora cinnamomi finns i flere fylker i Sør-Norge enn der det er gjort funn per 2024. I og med at P. cinnamomi er aggressiv på mange treaktige planter, og er kjent fra nemorale lauvskoger over hele Europa, og den overlever i kjølige områder i b.la. Nord-Skottland (Chavarriaga et al 2007), ser vi ikke bort fra framtidig spredning i på sør- og vestkysten av landet.

For de fleste Phytophthora-artene i Norge (fremmede, invaderende patogener, ofte med opprinnelse fra varmere land) vil ekspansjonshastigheten (perioden t₁ til t₂) sannsynligvis bli størst i fremtiden (med et varmere og våtere klima). Derfor under fanen «Invasjonspotensial” på spørsmålet Er perioden mellom t₁ og t₂ minst 10 år? Blir svaret Nej. Da blir også ekspansjonshastigheten mer rimelig.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Ferskvanns-flomskogsmark Bilde av naturtypen Ferskvanns-flomskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av edellauvtrær

    EN
    Sterkt truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Ferskvanns-flomskogsmark Bilde av naturtypen Ferskvanns-flomskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Bilde av naturtypen Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog
    Fastmarkssystemer

    Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Bilde av naturtypen Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg
    Fastmarkssystemer

    Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    kolonisert
  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Flomskogsmark Bilde av naturtypen Flomskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Flomskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    Ved-livsmedier
    Gjelder parkrhododendron Rhododendron catawbiense

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Levende og nylig død ved
    Gjelder blåbær Vaccinium myrtillus

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Levende og nylig død ved
    Gjelder sommereik Quercus robur

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Levende og nylig død ved
    Gjelder bøk Fagus sylvatica

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn svært høy risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Ekspertenes begrunnelse

Den geografiske variasjonen i risiko kan forklares med ulikheter i naturgitte variabler som jordtype, tørrleggingsvarighet, vanntilgang, topografi, lokalklima, nedbør etc. Innenfor artens potensielle utbredelsesområde er det hovedsakelig i våte områder det oppstår store skader som skyldes angrep av Phytophthora (tørre steder får ikke de samme skadene).

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Som mange andre fremmede, invaderende arter innen slekten Phythophthora spres P. cinnamomi over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og jord, der patogenet følger med som «blindpassasjer» i rotklumpen. Arten er funnen i jord fra rotsonen på mange importerte grøntanleggsplanter til Norge (Talgø et al. 2019; Pettersson et al. 2020; Pettersson et al. 2024). På denne måten introduseres P. cinnamomi til planteskoler og veksthus, hvor den kan etablere seg og videre spres. 

Phytophthora cinnamomi er kanskje den mest utbredte Phytophthora-arten på verdensbasis da den har tusenvis av vertplanter og P. cinnamomi er kanskje også den arten hvor det er best dokumentert at den spres gjennom global handel med planter.  

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Som mange andre Phythophthora-arter kan P. cinnamomi introduseres til naturen ved at den spres med infiserte planter, vann, jord og planterester (f.eks. hageavfall), og den kan også spres som blindpassasjer ved transport.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Lokal spredning skjer naturlig med svermsporer (zoosporer) som dannes i fuktig jord og vann, og sprer seg over korte avstander (noen meter) til planter i nærheten. Spredning kan også skje over større avstander når svermsporerne følger med overflateavrenning eller vann i vassdrag. I tillegg kan arten spres i naturen via transport av jord og planterester som inneholder hvilesporer (oosporer og chlamydosporer) av Phytophthora som blir dratt med på f.eks. fottøy, kjøretøy, maskiner og redskaper. Også dyr som beveger seg mellom infiserte og ikke-infiserte områder kan fører med seg jordpartikler med hvilesporer. 

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: med kjøretøy (ikke med last e.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Oomyceten Phytophthora cinnamomi er kanskje den mest utbredte Phytophthora-arten i verden og har over 1000 vertsplantearter (EPPO 2004). Phytophthora cinnamomi er klassifisert som verdens 69. mest invaderende art (GISD 2025), og med det enorme antallet vertsplanter kan trolig mange treaktige arter i Norge angripes. Dette er et jordboende patogen som først ødelegger røttene før infeksjonen sprer seg til stammebasen og kveler vertsplantene. Opprinnelsesområdet for arten er Asia (Taiwan). Det første funnet ble gjort i et tropisk klima på Sumatra i Indonesia. Også i Europa opptrer arten i varme områder og har derfor i hovedsak vært problematisk i Sør-Europa, men de siste årene har det vært flere rapporter om funn lenger nord. Man har blant annet sett at P. cinnamomi overvintrer i furuskog i Nord-Skottland (Chavarriaga et al. 2007).

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,01 år.

Referanser

  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020. Phytophthora. Delrapport for 2019 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 6(39), 1-22. https://hdl.handle.net/11250/2657510
  • Talgø, V., Herrero, M.L., Brurberg, M.B. & Stensvand, A. 2010. Phytophthora. Alvorleg trugsmål mot buskar og tre i grøntanlegg og naturområde. Bioforsk Tema 5(20):8 pp.
  • Shakya, S. K., Grünwald, N. J., Fieland, V. J., Knaus, B. J., Weiland, J. E., Maia, C., ... & Jung, T. (2021). Phylogeography of the wide‐host range panglobal plant pathogen Phytophthora cinnamomi. Molecular Ecology, 30(20), 5164-5178.
  • Chavarriaga, D., Bodles, W. J., Leifert, C., Belbahri, L., & Woodward, S. (2007). Phytophthora cinnamomi and other fine root pathogens in north temperate pine forests. FEMS Microbiology Letters, 276(1), 67-74.
  • Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/2712047
  • Orlikowski, L., Ptaszek, M., & Meszka, B. (2015). Phytophthora cinnamomi–new pathogen of high blueberry in PolandPhytophthora cinnamomi–nowy patogen borówki wysokiej w Polsce. Progress in Plant Protection, 55(4), 472-477.
  • Nechwatal, J., & Jung, T. (2021). A study of Phytophthora spp. in declining highbush blueberry in Germany reveals that P. cinnamomi can thrive under Central European outdoor conditions. Journal of Plant Diseases and Protection, 128(3), 769-774.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (2024). Importkontroll av grøntanleggs-og hageplanter til Norge – resultater fra STOPPest prosjektet i 2021. NIBIO Rapport 10(55), 1-46. https://hdl.handle.net/11250/3126889
  • Global Invasive Species Database (2025) Species profile: Phytophthora cinnamomi. Downloaded from http://www.iucngisd.org/gisd/species.php?sc=143 on 04-11-2025.
  • Jung, T., Pérez-Sierra, A., Durán, A., Jung, M. H., Balci, Y., & Scanu, B. (2018). Canker and decline diseases caused by soil-and airborne Phytophthora species in forests and woodlands. Persoonia-Molecular Phylogeny and Evolution of Fungi, 40(1), 182-220.

Siden siteres som

Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Vurdering av Phytophthora cinnamomi for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1289


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    PH
    Potensielt høy risiko
  • 2018:
    LO
    Lav risiko
  • 2012:
    NR
    Ikke risikovurdert

Videre lesning