Fremmedartsvurdering av almeblære Taphrina ulmi (Fuckel) Johanson

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten reproduserer utendørs i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Taphrina ulmi er vurdert til høy risiko HI. Arten er en typisk sekksporesopp i slekta Taphrina som danner blæreaktige deformasjoner på bladene hos alm, og den ser ut til å være godt tilpasset verten uten at det er dokumentert sterke skadevirkninger. I Norge er den kjent siden 1960-tallet og er registrert i flere klimasoner, særlig på Vestlandet og Sørlandet, og den antas å ha kommet inn med smittet plantemateriale og deretter spredt seg videre med vindspredte sporer. Videre spredning i natur kan også skje ved flytting av smittet plantemateriale, og det er antydet at bladsugende insekter kan bidra til spredning når de kommer i kontakt med soppen på bladoverflaten. Den økologiske effekten er vurdert som middels, men dette bygger i stor grad på at arten lever i tett samspill med vertstræet alm og kan påvirke denne truede stedegne verten negativt, selv om konkrete opplysninger om sterk skade mangler. Samlet sett framstår arten som etablert i Norge, den kan overleve lenge og har lav spredning.
 
 
 

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Artens invasjonspotensial er knyttet til stor usikkerhet på grunn av manglende kunnskap. Arten er trolig vel etablert i Norge, men lavt antall funn gjør at alle vurderinger blir svært usikre. Forventet levetid i Norge er usikker, men soppen vil trolig være her så lenge vi har alm tilstede. Ekspansjonshastigheten vurderes til å være lav ut ifra at det ikke er nye registreringer av arten i de senere årene, og inavasjonspotensialet estimeres derfor til å være modereat.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (120 km²) og om 50 år (160 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (120 km2) og om 50 år (160 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 19 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Naturtypeareal (km2) Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Oseanisk frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 37,5 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 330 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er som for alle artene innen Taphrina-slekten så er denne arten avhengig av å leve i harmoni med verten så livsgrunnlaget ikke forsvinner. Soppen kan påvirke verten noe, men trolig i liten grad. Det er likevel ingen opplysninger i litteraturen om dette, og det er først ved sterke angrep, som aldri er registrert i Norge, at den vil påvirke verten negativt. Vurderingen av artens økologiske effekt er dermed knyttet til stor usikkerhet og vurderes som relativt høyt på grunnlag av utenlandske observasjoner av arens patogene natur overfor den stedegne og truede alm (Ulmus glabra).

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har svak negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: alm
Ulmus glabra 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Er lite utbredt og har liten effekt på vår alm for tiden. Det kan imidlertid endre seg sett i et 50-års perspektiv.

Øvrige kriterier

F. Effekter på trua og sjeldne naturtyper

Det er ikke angitt noen negative effekter etter kriteriet, men det er angitt usikkerhet opp til nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Soppen er dårlig kartlagt, men kan finnes i ulike naturtyper der alm inngår, spesielt på Sørlandet og Vestlandet. To trua naturtyper er lagt til som eksempler på naturtyper der almeblæresopp kan finnes. Det er ikke dokumentert større angrep av almeblæresopp i almeskog i Norge per dags dato. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til vurderingen siden soppen har angrepet almeskog i Europa, men det er usikkert om dette kan medføre en tilstandsendring i almeskog i Norge.

Økologiske effekter etter kriteriene E, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Usikkerhet om arten er fremmed

Ekspertenes begrunnelse

Det er vanskelig å finne litteratur om denne arten. Den ble beskrevet av den tyske botanikeren Fuckel som Exoascus ulmi i 1974. Svensken Johansson (1885) ga den navnet Taphrina ulmi trolig basert på svensk materiale. I følge Gjærum (1967) og Mix (1949) så fins denne arten både i Europa og Nord-Amerika. Det er usikkert om arten er fremmed, men denkan være mportert med smittede planter av alm. 

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Om det er slik at soppen er vanligere i Sør-Europa og at den har invadert fra Sør-Europa så kan det tenkes at den sakte men sikkert vil spre seg til nye steder i Norge grunnet klimaendringer.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 1964

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Soppen ble første gang funnet i 1964 på Ulmus glabra her i landet (Gjærum 1967) og det antas at den er innført til Norge/ Nord-Europa og er under spredning. Gjærum (1969) nevner 6 funn i Norge, Vest-Agder: Halse og Harkmark; Rogaland: Imsland og Kvaløy og Sogn og Fjordane: Balestrand, Leikanger og Luster. Dette er alt vi vet om denne artens utbredelse i Norge. Det er ingen rapporterte funn i den mykologiske databasen ved museet i Oslo, heller ikke i Artskart.I NOBANIS er den kun nevnt utbredelse for Norge.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1964 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 24 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 48 km2 Fremtidig (om 50 år): 80 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 120 km2 Fremtidig (om 50 år): 160 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 168 km2 Fremtidig (om 50 år): 240 km2

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Kjent Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

I den svenske floraen Svampar - En fälthandbok (Ryman & Holmåsen 1984) står det at den er vanlig fra Skåne til Uppland. Den er trolig vanlig i deler av Sør-Norge også, kanskje særlig i kyststrøkene. Et anslag på 160 km2 på forekomstarealet om 50 år er kanskje litt lite, men det meste er usikkert med denne lite kjente arten.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Bilde av naturtypen Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog
    Fastmarkssystemer

    Oseanisk frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Bilde av naturtypen Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog
    Fastmarkssystemer

    Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan introduseres til innendørsarealer via smittet plantemateriale.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Spredning av Taphrina ulmi over lengre avstander skyldes trolig flytting/transport og utplanting av smittet plantemateriale. Arten kan også introduseres til naturen ved egenspredning.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Videre spredning i naturen skjer naturlig ved vindspredning av sporer. Det er antydet at arten også kan spres ved hjelp av bladsugende insekter når de kommer i kontakt med soppen på bladoverflaten.  

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

AlmeblæresoppTaphrina ulmi er en typisk sopp innen Taphrinales og har ingen fruktlegemer. Sporebærende sekker med kjønnede sporer produseres direkte på bladene. Almeblære tilhører samme slekt som heksekostsoppene, og er patogen på almeblad. Det er lite kunnskaper om denne arten på lik linje som for mange andre Taphrina-arter. Soppen er funnet i flere klimasoner her i landet, men kun på Sørlandet og Vestlandet.  

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Referanser

  • Gjærum H. (1967). Notes on Norwegian fungi 4-6. Nytt Magasin for Botanikk 14: 105-108.
  • Rymann, S og Holmåsen, I. (1984). Svampar. En fälthanbok.
  • Ferdinandsen, C. og Jørgensen C.A. (1938-1939). Skovtræernes sygdomme.
  • Mix AJ. (1949). A monograph of the genus Taphrina.

Siden siteres som

Nordén B, Andreasen M og Pettersson M (2026). Sopper: Vurdering av almeblære Taphrina ulmi for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1619


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    HI
    Høy risiko
  • 2018:
    LO
    Lav risiko
  • 2012:
    HI
    Høy risiko

Videre lesning