Fremmedartsvurdering av Phytophthora plurivora T. Jung & T.I. Burgess

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er limnisk og terrestrisk

Utført av ekspertkomité for kromister

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Phytophthora plurivora er en oomycet som er vurdert til å utgjøre en svært høy risiko SE, men med usikkerhet mot høy risiko HI. Arten har et stort invasjonspotensial, ettersom den overlever og sprer seg effektivt langs vassdrag. I likhet med flere andre arter innen slekten Phytophthora, er P. plurivora en aggressive planteskadegjørere med betydelig økologisk påvirkning. De angriper f.eks. gråor (Alnus incana) og svartor (A. glutinosa) i fuktige miljøer langs bekker, elver og innsjøer, noe som kan føre til omfattende skade på naturlige økosystemer. Det er tydelig at nye introduksjoner av P. plurivora skjer kontinuerlig gjennom import av planter til Norge. I tillegg er det spredning i norske planteskoler. Kontaminerte planter blir satt ut i grøntanlegg og hager, og derfra kan P. plurivora bevege seg med vann eller med flytting av infisert jord til nye naturområder. Derfor er det sannsynlig at P. plurivora har større utbredelse i Norge enn de tilfellene som er oppdaga per 2025 tilsier.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Den har mange vertsplanter på verdensbasis og det sannsynlig at P. plurivora kommer overleve på mange flere nordlige steder enn den gjør i dag med klimaendringene. På grunn av spredning med vann regner vi med at P. plurivora har mye større utredning i Norge enn de tilfellene som er oppdaga per 2025 tilsier. Enda mer problematisk er det at nye introduksjoner trolig skjer kontinuerlig ettersom kartlegginger NIBIO har gjennomført viser at importerte planter ofte bærer på dette patogenet.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (1 600 km²) og om 50 år (3 200 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2 og 4
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (1 600 km2) og om 50 år (3 200 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 186 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer minimum 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Naturtypeareal (km2) Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Flomskogsmark Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 55 Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 37,5 Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten er vurdert til stor. Spredningen av P. plurivora per i dag ser ut til å være økende, og den økologiske effekten der det er gjort funn ser ut til å vare høy. Phytophthora plurivora, sammen med P. cambivora, Phytophthora × alni, og P. uniformis, ser ut til å alvorlig redusere bestander med gråor langs mange vassdrag og det kan gi store økologiske konsekvenser i form av erosjon og tapt biodiversitet. For eksempel er denne skadegjøreren med på å drepe gråor i stor skala i et naturreservat på Hamar (Strømeng mfl. 2015) og langs vassdrag i Oslo regionen (Pettersson mfl. 2021c).

Kriterier som avgjør økologisk effekt

F. Effekter på trua og sjeldne naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en trua eller sjelden naturtype. Minimum 2 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

Øvrige kriterier

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Det er ikke angitt noen negative effekter etter kriteriet, men det er angitt usikkerhet opp til nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Ekspertenes begrunnelse for usikkerhet

Når det gjelder Phytophthora plurivora er det mest sannsynlig at løvskog vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Phytophthora plurivora har et bredt vertsplantespektra, stor aggressivitet på stedegne trearter i Europa og er involvert i flere utbredte og alvorlige sykdommer («tree declines») på trær (muligens sammen med P. cambivora). Derfor er Phytophthora plurivora kanskje den mest truende Phytophthora-arten, og generelt en av de viktigste skadegjørerne i skogøkosystemer og grøntanlegg i Europa (Jung & Burgess 2009, Jung et al. 2016). Dette er noe vi også ser i Norge (Pettersson et al. 2021c). Det er mindre sannsynlighet for at P. plurivora vil gjøre skade på skandinavisk barskog.

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: bøk
Fagus sylvatica 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: spisslønn
Acer platanoides 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: gråor
Alnus incana 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: sommereik
Quercus robur 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: parkrhododendron
Rhododendron catawbiense 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Ekspertenes begrunnelse

Når det gjelder Phytophthora plurivora er det mest sannsynlig at løvskog vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Phytophthora plurivora har et bredt vertsplantespektra, stor aggressivitet på stedegne trearter i Europa og er involvert i flere utbredte og alvorlige sykdommer («tree declines») på trær (muligens sammen med P. cambivora). Derfor er Phytophthora plurivora kanskje den mest truende Phytophthora-arten, og generelt en av de viktigste skadegjørerne i skogøkosystemer og grøntanlegg i Europa (Jung & Burgess 2009, Jung et al. 2016). Dette er noe vi også ser i Norge (Pettersson et al. 2021c). Det er mindre sannsynlighet for at P. plurivora vil gjøre skade på skandinavisk barskog.

G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en ikke-trua naturtype. Mellom 0 % og 5 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Flomskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Varmare klima kan føra til etablering nordover og høgare over havet.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 2019 (± > 5 år)
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 2009 (± > 5 år)
Type observasjon: Individ innendørs Først observert: 2004 (± > 5 år)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Det første funnet av P. plurivora ble gjort i 2004 på Rhododendron i en planteskole i Rogaland. Senere er det også gjort funn på andre planteskoleprodukter som sypress (Chamaecyparis lawsoniana) og kaprifol (Lonicera). I 2009 ble det første funnet av P. plurivora gjort i et naturområde, et skogholt i Stavanger med infisert bøk (Fagus sylvatica) og lønn (Acer platanoides). Skadegjøreren er også funnet på bøk i Ålesund og Oslo (Talgø mfl. 2010, Talgø mfl. 2012, Telfer 2013, Otterlei 2014, Strømeng mfl. 2015). Phytophthora plurivora er i tillegg funnet i flere vassdrag i Sør-Norge, med Nidelva og Glomma som de største. Fra 2018 til 2021 ble P. plurivora funnet mange ganger i jordprøver tatt fra syke trær, framfor alt fra gråor (Alnus incana), for eksempel i bøkeskogen i Larvik, Sollielva i Malvik, Bymiljøetatens planteskole (Oslo Bytrær) i Sørkedalen og i mange ulike vassdrag i Oslo og Viken fylke.

Phytophthora plurivora er også funnet i rotklumpen på mange importerte treaktige planter til Norge i 2018, 2019 og 2021 (Talgø mfl. 2019b, Pettersson mfl. 2020b, Pettersson mfl. 2024). Det er usannsynlig at P. plurivora vil etablere seg høyt til fjells, i barskog eller langt nord.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2004 til 2024.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 320 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 320 km2 Fremtidig (om 50 år): 640 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 1600 km2 Fremtidig (om 50 år): 3200 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 6400 km2 Fremtidig (om 50 år): 12800 km2

Fra og med 5 % til 25 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Kjent Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nordland Antatt i fremtiden
  • Troms Antatt i fremtiden
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Spredningshastigheten for ulike Phytophthora-arter er vanskelig å anslå, da artene har ulike spredningsmekanismer. Disse kan inkludere spredning via jord, overflatevann, regnsprut, luft (bare noen få arter og kun ved fuktig vær), dyr og insekter, samt menneskelig aktivitet som handel med planter og flytting av jord. Spredningshastigheten påvirkes av både spredningsmekanismene og miljøforhold som tilgjengelighet av vertsplanter, topografi, klima, vanntilgang og nedbør.

For de fleste Phytophthora-artene i Norge (fremmede, invaderende patogener, ofte med opprinnelse fra varmere land) vil ekspansjonshastigheten (perioden t₁ til t₂) sannsynligvis bli størst i fremtiden (med et varmere og våtere klima). Derfor under fanen «Invasjonspotensial” på spørsmålet Er perioden mellom t₁ og t₂ minst 10 år? Blir svaret Nej. Da blir også ekspansjonshastigheten mer rimelig.

Forekomstareal er basert på antall observasjoner av patogenet. Ca. 160 funn fra 2018 til 2025, basert på kartlegging og prøver sendt til Planteklinikken ved NIBIO.
Grovt estimat av forekomstareal 160 * 4 km2 = 640km2, men noen funn er sannsynlig innen samme 2x2 km rute, eller fra samme planteskole, grøntanlegg, etc. Derfor tror jeg det kan vare rett å dele antallet km2 med 2 så det blir 320km2.

Phytophthora plurivora kom sannsynligvis til Norge med importerte planter. Det er rimelig å anta at Phytophthora plurivora finns i flere fylker i Sør-Norge enn der det er gjort funn per 2024. Infiserte hageplanter har trolig spredd patogenet til hele Sør Norge, men til nå er det bare et utvalg av områder som er undersøkte, så vi regner med store mørketall. I og med at P. plurivora har vist seg å væra aggressiv på bøk, eik, or, og lønn og er kjent fra boreale strøk, ser vi ikke bort fra framtidig spredning i hele landet, med unntaket nordboreal- og alpine sone (det er usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller helt nord).

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Lågurt-bærlyng-lågurtskog Bilde av naturtypen Lågurt-bærlyng-lågurtskog
    Fastmarkssystemer

    Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Bilde av naturtypen Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog
    Fastmarkssystemer

    Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    kolonisert
  • Flomskogsmark Bilde av naturtypen Flomskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Flomskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    kolonisert
  • Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Bilde av naturtypen Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg
    Fastmarkssystemer

    Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    Ved-livsmedier
    Gjelder bøk Fagus sylvatica

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Ved-livsmedier
    Gjelder sommereik Quercus robur

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land
    Gjelder parkrhododendron Rhododendron catawbiense

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Ved-livsmedier
    Gjelder gråor Alnus incana

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Ved-livsmedier
    Gjelder svartor Alnus glutinosa

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Ved-livsmedier
    Gjelder spisslønn Acer platanoides

    Les mer om livsmediet

    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn svært høy risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Ekspertenes begrunnelse

Den geografiske variasjonen i risiko kan forklares med ulikheter i naturgitte variabler som jordtype, tørrleggingsvarighet, vanntilgang, topografi, lokalklima, nedbør etc. Innenfor artens potensielle utbredelsesområde er det hovedsakelig i våte områder det oppstår store skader som skyldes angrep av Phytophthora (tørre steder får ikke de samme skadene).

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Som mange andre fremmede invaderende arter innen slekten Phythophthora spres P. plurivora over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og jord (følger med plantene som blindpassasjerer i rotklumpen). Phytophthora plurivora er funnen i jord fra rotsonen på importerte grøntanleggsplanter til Norge i 2018, 2019 og 2021 (Talgø mfl. 2019b, Pettersson mfl. 2020b, Pettersson mfl. 2024).             

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Som mange andre Phythophthora-arter kan P. plurivora introduseres til naturen ved at den spres med infiserte planter, vann, jord og planterester (f.eks. hageavfall), og den kan også spres som blindpassasjer ved transport.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Den lokale spredningen skjer naturlig med svermsporer (zoosporer) i fuktig jord og overflatevann, og spredning kan skje over større avstander når svermsporerne følger med vann i vassdrag. I tillegg til at arten kan spres i naturen ved infiserte planter og ved transport kan også dyr som beveger seg mellom infiserte og ikke-infiserte områder bidra til spredning ved å transportere jordpartikler med hvilesporer (oosporer og chlamydosporer) til Phytophthora. Phytophthora plurivora er ofte funnet i rotsonen til syke trær og langs vassdrag i Norge (Pettersson mfl. 2021 a, b, c & d).

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Phytophthora plurivora er en fremmende invasive jordboende pathogen. Den har et bredt vertsplantespektra, stor aggressivitet på stedegne trearter i Europa. Skadegjørerne er involvert i flere utbredte og alvorlige sykdommer («tree declines») på trær i Europa, f.eks. tilbakegang av gråor (Alnus incana) langs vassdrag og alvorlig rotråte på bøk (Fagus sylvatica). Derfor er P. plurivora kanskje den mest truende Phytophthora-arten, og generelt en av de viktigste skadegjørerne i skogøkosystemer og grøntanlegg i Europa (Jung & Burgess 2009, Jung mfl. 2016). Dette er noe vi også ser i Norge (Pettersson mfl. 2021c). Likt mange andre Phytophthora arter, ødelegger P. plurivora først de fine røttene før infeksjonen sprer seg til nedre del av stammen. Når treet vert ringa (det kveles), gulner bladverket og treet dør innen kort tid. På stammene på lauvtre vert det danna mørke flekker på grunn av at ledningsvevet er øydelagt og plantesaftene dermed ikke kan passere og blir pressa utover gjennom barken. På bartre kan det bli kvaeutflod.  Arten har mest sannsynlig sitt opphav i Asia (Jung mfl. 2017), men har spredt seg via handel med planter til Europa, USA og Afrika. 

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,01 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
BfK_Poster_Phytopht_tr.pdf Last ned
VT-SW-Poster-Phyto-Budapest-scr.pdf Last ned

Referanser

  • Talgø. V., Herrero, M.L., Brurberg M. B., Stensvand, A. (2012). Alvorleg sjukdom funnen på bøk. Bioforsk Tema 2012: 1-8.
  • Jung, T. (2011). Investigation of causal agents of the decline and dieback of mature beach trees (Fagus sylvatica L.) in Pildamsparken i Malmø.
  • Talgø V, Herrero ML, Toppe B, Brurberg MB, Thurston R, Slørstad T, Stensvand A (2010). Phytophthora plurivora - ny skadegjerar på tre i Noreg. Biforsk Fokus 5(2): 246-247.
  • Talgø V, Herrero ML, Brurberg MB, Stensvand A (2010). Phytophthora Alvorleg trugsmål mot buskar og tre i grøntanlegg og naturområde. Bioforsk Tema 5 (20): 8.
  • Thinggaard, K (2009). Phytophthora - en ny og alvorlig trussel mot danske skove. Skoven 41: 478-481.
  • Jung, T., Chang, T. T., Bakonyi, J., Seress, D., Pérez‐Sierra, A., Yang, X., ... & Horta Jung, M. (2017). Diversity of Phytophthora species in natural ecosystems of Taiwan and association with disease symptoms. Plant Pathology, 66(2), 194-211.
  • Jung, T., & Burgess, T. I. (2009). Re-evaluation of Phytophthora citricola isolates from multiple woody hosts in Europe and North America reveals a new species, Phytophthora plurivora sp. nov. Persoonia-Molecular Phylogeny and Evolution of Fungi, 22(1), 95-110.
  • Otterlei, M., 2014: Kartlegging av Phytophthora i vann og vassdrag i og rundt byer og tettsteder på Sunnmøre [A survey of Phytophthora in lakes and streams in urban areas at Sunnmøre]. Master Thesis: Department of Plant Sciences, Norwegian University of Life Sciences. 70 pp
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020a. Kartlegging av Phytophthora langs Makrellbekken 2020. NIBIO Rapport 6(155), 1-17.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020b. Phytophthora. Delrapport for 2019 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 6(39), 1-22. https://hdl.handle.net/11250/2657510
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021a. Kartlegging av Phytophthora langs Akerselva ved Bjølsen 2021. NIBIO Rapport 7(197), 1-19.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021b. Kartlegging av Phytophthora langs E6 mellom Værnes og Ranheim 2021. NIBIO Rapport 7(169), 1-25. https://hdl.handle.net/11250/2828330
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021c. Kartlegging av Phytophthora langs vassdrag i Oslo kommune 2021. NIBIO Rapport 7(207), 1-43 https://hdl.handle.net/11250/2836110
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021d. Omfattende kartlegging av Phytophthora i Bymiljøetatens planteskole, Oslo Bytrær, i Sørkedalen 2021. NIBIO Rapport 7(170), 1-21.
  • Schoebel, C. N., Stewart, J., Gruenwald, N. J., Rigling, D., & Prospero, S. (2014). Population history and pathways of spread of the plant pathogen Phytophthora plurivora. PLoS One, 9(1), e85368.
  • Talgø, V., Brurberg, M. B. & Pettersson, M. 2019a. Kartlegging av Phytophthora i bøkeskogen i Larvik i 2018. NIBIO Rapport 5(63), 1-28.
  • Talgø, V., Perminow, J. I. S, Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019b. Sjukdomar på tre i Oslo. NIBIO Rapport 5(78), 1-25. https://hdl.handle.net/11250/2647308
  • Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019c. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/2712047
  • Telfer, K. H., 2013: A survey of Phytophthora in a Beech Forest in Norway. Master Thesis: Department of Plant and Environmental Sciences, Norwegian University of Life Sciences, 62 pp.
  • Sciences, 62 pp. Zamora‐Ballesteros, C., Haque, M. M. U., Diez, J. J., & MartÝn‐GarcÝa, J. (2017). Pathogenicity of Phytophthora alni complex and P. plurivora in Alnus glutinosa seedlings. Forest Pathology, 47(2), e12299.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (2024). Importkontroll av grøntanleggs-og hageplanter til Norge – resultater fra STOPPest prosjektet i 2021. NIBIO Rapport 10(55), 1-46. https://hdl.handle.net/11250/3126889

Siden siteres som

Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Vurdering av Phytophthora plurivora for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1908


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2018:
    LO
    Lav risiko
  • 2012:
    SE
    Svært høy risiko

Videre lesning