Fremmedartsvurdering av Phytophthora hedraiandra de Cock & Man in 't Veld
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder
Arten reproduserer utendørs i Norge
Arten er limnisk og terrestrisk
Utført av ekspertkomité for kromister
Publisert: 15. oktober 2026
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.
- PH
- HI
- SE
- SE
- LO
- HI
- HI
- SE
- LO
- LO
- LO
- HI
- NK
- LO
- LO
- PH
Oomyceten Phytophthora hedraiandra er vurdert til lav risiko LO, med usikkerhet mot høy risiko HI. Arten er en patogen som kan angripe blant annet Viburnum, Rhododendron, Hydrangea og bøk (Fagus sylvatica). I Norge er den påvist på flere lokaliteter, blant annet i gartneri/produksjonsmiljø. Spredning skjer særlig med handel og flytting av infiserte planter og jord, og videre spredning kan skje lokalt i fuktig jord og overflatevann, samt når jordpartikler og planterester flyttes mellom infiserte og ikke-infiserte områder. Økologisk effekt er usikker fordi det mangler informasjon om norske vertplanter og aggressiviteten til denne under norske forhold. Samlet sett kan arten overleve lenge og ha middels spredning, og risikoen er særlig knyttet til import og forflytning av planter og jord i hage- og grøntanleggssektoren.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.
Arten er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial, men det er en del usikkerhet knyttet til vurderingen. Det er ukjent hvor mange vertsplanter den har, men det er sannsynlig at Phytophthora hedraiandra kan forårsake rotråte på ulike trær og busker i Norge. Arten er også funnet på syk blankmispel, svartor og Rhododendron i landet. På grunn av spredning i vann og vassdrag kan patogenet i prinsippet spre seg langt og raskt med vann.
Vi regner med at P. hedraiandra kan ha større utbredelse i Norge enn de tilfellene som er oppdaget per 2024 tilsier. Nye introduksjoner kan skje årlig, ettersom patogenet er funnet i europeiske planteskoler (Jung et al. 2016), og Norge importerer mye prydplanter.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
A. Artens bestand sin levetid i Norge
Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (120 km²) og om 50 år (360 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
B. Ekspansjonshastighet
Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (120 km2) og om 50 år (360 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 90 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet.
Øvrige kriterier
C. Kolonisering av naturtyper
Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista 2025 | Naturtypeareal (km2) | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon | Kategori Rødlista 2025: VU sårbar | Naturtypeareal km2: 55 | Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Kalklyng- og kalklavskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen | Kategori Rødlista 2025: VU sårbar | Naturtypeareal km2: 4,4 | Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt | Naturtypeareal km2: | Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.
Det er vanskelig å estimere den økologiske effekten av P. hedraiandra da det mangler informasjon om norske vertsplanter og aggressiviteten på disse under norske forhold, men P. hedraiandra er assosiert med sykdom på treaktige prydplantearter.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
E. Effekter på ikke-trua arter
Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
blankmispel Cotoneaster lucidus |
Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 | Fremmedart*?: ja | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: obs. fra utlandet og obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
svartor Alnus glutinosa |
Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: obs. fra Norge og obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
Påvirka art:
parkrhododendron Rhododendron catawbiense |
Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 | Fremmedart*?: ja | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
bøk Fagus sylvatica |
Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori
Phytophthora hedraiandra er funnen på en sjuke grøntanleggsplanter (Rhododendron- og Viburnum-arter) i Italia, Spania, Slovenia, Nederland, England, USA og Japan (Farr & Rossman 2022, Yosilia et al. 2020, Henricot & Waghorn 2014). Phytophthora hedraiandra forårsaker også angrep på Rhododendron og bøk (Fagus sylvatica) i Tsjekkia og patogeniteten ble der bekreftet i smitteforsøk (Hejna et al. 2014).
Når det gjelder P. hedraiandra er det mest sannsynlig at grøntanleggsplanter i parker, samt løvskog langs vassdrag vil påvirkes negativt når røttene til trær og busker blir angrepet av patogenet. Då P. hedraiandra er isolert fra Rhododendron i grøntanlegg i Norge, kan det tenkes at andre arter i lyngfamilien (Ericaceae), som lapprose (Rhododendron lapponicum) og finnmarkspors (Rhododendron tomentosum) kunne bli utsatt, eventuellt også blåbær (Vaccinium myrtillus). I Europa er P. hedraiandra funnet på Rhododendron- og Viburnum-arter i mange land, samt på grønnor (Alnus viridis) i Nord-Italia (Bregant et al. 2023).
Øvrige kriterier
Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko (PH) til lav risiko (LO) siden Fremmedartslista 2023.
Dette skyldes:- Ny kunnskap
- Ny tolkning av tidligere data
- Endret tolkning av retningslinjer
Årsaken til endringen er at arten nå er endret til selvstendig reproduksjon i norsk natur
Slik påvirker klimaendringene artens risiko
I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.
Siden Phytophthora hedraiandra trolig er hjemmehørende i varmere deler av verden vil en økt temperatur i Norge vil trolig øke dens invasjonspotensiale og økologisk effekt.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
-
Reproduserer utendørs i Norge:
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse
-
Dørstokkart i Norge:
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
- Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Phytophthora hedraiandra er funnet på Blankmispel (Cotoneaster lucidus) i Østfold i 2019, i jord og røtter fra en svartor (Alnus glutinosa 'Pyramidalis') i et grøntanlegg i Oslo i 2022 (note: kunne ikke separere P. hedraiandra eller P. cactorum ved standard DNA-analyse) (Pettersson et al. 2022), samt i Bergen og Sandnes på Rhododendron i grøntanlegg i 2024 (Pettersson et al. 2025).
| Type observasjon | Først observert |
|---|---|
| Type observasjon: Selvstendig reproduksjon i norsk natur | Først observert: 2019 (± > 5 år) |
| Type observasjon: Individ i norsk natur | Først observert: 2019 |
Utbredelse i Norge
I Norge er P. hedraiandra funnen på blankmispel (Cotoneaster lucidus) i Østfold i 2019, i jord og røtter fra en svartor (Alnus glutinosa 'Pyramidalis') i et grøntanlegg i Oslo i 2022 (MERK: kunne ikke separere P. hedraiandra fra P. cactorum ved standard DNA-analyse) (Pettersson et al. 2022), samt på Rhododendron i grøntanlegg i Bergen og i Sandnes i 2024 (Pettersson et al. 2025). Sannsynligvis har arten kommet med importerte planter, men ennå er ingen funn av P. hedraiandra påvist i importen. Det er vanskelig å estimere utbredelsen av P. hedraiandra i Norge, men arten forekommer på Rhododendron- og Viburnum-arter i Italia, Spania, Slovenia, Nederland, England, USA og på Hydrangea i Japan (Farr & Rossman 2022, Henricot & Waghorn 2014, Yosilia et al. 2020), samt på grønnor (Alnus viridis) i Nord-Italia (Bregant et al. 2023). Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. hedraiandra vil overleve og spre seg i Norge øke. Det er imidlertid usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller langt nord.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 24 km2 | |
| Forekomstareal: Lavt anslag | I dag: 48 km2 | Fremtidig (om 50 år): 96 km2 |
| Forekomstareal: Beste anslag | I dag: 120 km2 | Fremtidig (om 50 år): 360 km2 |
| Forekomstareal: Høyt anslag | I dag: 1200 km2 | Fremtidig (om 50 år): 2400 km2 |
Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Regionvis utbredelse
- Østfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
- Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
- Buskerud Antatt i fremtiden
- Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
- Telemark Antatt i dag Antatt i fremtiden
- Aust-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
- Vest-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
- Rogaland Antatt i dag Antatt i fremtiden
- Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
- Sogn og Fjordane Antatt i dag Antatt i fremtiden
- Møre og Romsdal Antatt i fremtiden
- Hedmark
- Oppland
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Finnmark
- Svalbard
- Jan Mayen
- Nordsjøen og Skagerrak
- Norskehavet
- Grønlandshavet
- Barentshavet nord og Polhavet
- Barentshavet sør
Det er mulig at Phytophthora hedraiandra vil overleve på mange steder i Norge da den forekommer på Rhododendron- og Viburnum-arter i Italia, Spania, Slovenia, Nederland, England, USA og Hydrangea i Japan (Farr & Rossman 2022, Yosilia et al. 2020, Henricot & Waghorn 2014). Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. hedraiandra vil overleve i Norge øke ytterligere.
Naturtyper arten lever i
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.
-
Lågurt-bærlyng-lågurtskogFastmarkssystemer
Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon
VU
SårbarHvordan spres arten hit?
- Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
- Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
- Egenspredning naturlig
- Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
antatt kolonisert i fremtiden -
Kalklyng- og kalklavskogFastmarkssystemer
Kalklyng- og kalklavskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen
VU
SårbarHvordan spres arten hit?
- Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
- Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
- Egenspredning naturlig
- Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
antatt kolonisert i fremtiden -
Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpregFastmarkssystemer
Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg
Hvordan spres arten hit?
- Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
- Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
- Egenspredning naturlig
- Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
antatt kolonisert i fremtiden
Artens livsmedier
For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.
Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.
-
Substrat på land
Ved-livsmedier
Gjelder parkrhododendron Rhododendron catawbiensekolonisert -
Substrat på land
Ved-livsmedier
Gjelder blankmispel Cotoneaster luciduskolonisert -
Substrat på land
Ved-livsmedier
Gjelder bøk Fagus sylvaticaantatt kolonisert i fremtiden -
Substrat på land
Ved-livsmedier
Gjelder alpegrønnor Alnus alnobetula subsp. alnobetulaantatt kolonisert i fremtiden
-
Substrat på land
Ved-livsmedier
Gjelder gråor Alnus incanaantatt kolonisert i fremtiden
Variasjon i risiko innen artens utbredelse
Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.
Arten har lavere risiko enn lav risiko i deler av utbredelsen.
Risikoen varierer fordi:- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Den geografiske variasjonen i risiko kan forklares med ulikheter i naturgitte variabler som jordtype, tørrleggingsvarighet, vanntilgang, topografi, lokalklima, nedbør etc. Innenfor artens potensielle utbredelsesområde er det hovedsakelig i våte områder det oppstår store skader som skyldes angrep av Phytophthora (tørre steder får ikke de samme skadene).
Artens spredningsmåter
Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.
Som mange andre fremmede invaderende arter innen slekten Phythophthora spres sannsynligvis P. hedraiandra over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og jord (følger med plantene som blindpassasjerer i rotklumpen).
Artens importveier
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)
-
Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående
Introduksjon til natur
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.
Som mange andre Phythophthora-arter kan P. hedraiandra introduseres til naturen ved at den spres med infiserte planter, vann, jord og planterester (f.eks. hageavfall), og den kan også spres som blindpassasjer ved transport.
Artens introduksjonsveier
Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom
Videre spredning i natur
Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.
Den lokale spredningen skjer naturlig med svermsporer (zoosporer) i fuktig jord og overflatevann, og spredning kan skje over større avstander når svermsporerne følger med vann i vassdrag. I tillegg til at arten kan spres i naturen ved infiserte planter og ved transport kan også dyr som beveger seg mellom infiserte og ikke-infiserte områder bidra til spredning ved å transportere jordpartikler med hvilesporer (oosporer og chlamydosporer) til Phytophthora.
Artens videre spredning i natur
Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom
Lær mer om arten
Oomyceten Phytophthora hedraiandra ble isolert fra Viburnum sp. i Nederland (De Cock & Lévesque 2004). Artens opphav er ukjent, men den forårsaker skade på arter av Rhododendron og Viburnum samt Hydrangea spp. Den er også vist å være patogen på rhododendron og bøk (Fagus sylvatica) i smitteforsøk fra Tsjekkia (Hejna et al. 2014). Betydningen av P. hedraiandra for andre treaktige planter i planteskoler, grøntanlegg eller skog er imidlertid relativt ukjent. Det trengs flere smitteforsøk for å avklare vertsplanter og aggressiviteten til denne Phytophthora-arten, som tydeligvis spres gjennom handel med planter.
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,01 år.
Referanser
- Henricot, B., & Waghorn, I. (2014). First report of collar and root rot caused by Phytophthora hedraiandra on Viburnum in the UK. New Disease Reports, 29(8), 2044-0588.
- Farr, D.F. & Rossman, A.Y. Fungal Databases, U.S. National Fungus Collections, ARS, USDA. Retrieved September 15, 2022, from https://nt.ars-grin.gov/fungaldatabases/
- Yosilia, R., Morishima, M., Hieno, A., Suga, H., & Kageyama, K. (2020). First report of stem rot on hydrangea caused by Phytophthora hedraiandra in Japan. Journal of General Plant Pathology, 86(6), 507-512.
- De Cock, A. W. A. M., & Lévesque, C. A. (2004). New species of Pythium and Phytophthora. Studies in Mycology, 50(2), 481-487.
- Jung, T., Orlikowski, L., Henricot, B., Abad‐Campos, P., Aday, A. G., Aguín Casal, O., ... & Peréz‐Sierra, A. (2016). Widespread Phytophthora infestations in European nurseries put forest, semi‐natural and horticultural ecosystems at high risk of Phytophthora diseases. Forest Pathology, 46(2), 134-163.
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2022. Analyse for Phytophthora i jordprøver fra nyplantede bytrær i Oslo 2022. NIBIO Rapport 8(168), 1-40. https://hdl.handle.net/11250/3044724
- Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (2025). Kartlegging av Phytophthora ramorum i 2024. Rapport fra overvåkings-programmet «Phytophthora ramorum». NIBIO Rapport 11(74), 1-38. https://hdl.handle.net/11250/3210536
- Hejna, M., Cerny, K., Havrdova, L., & Mrazkova, M. (2014). First report of Phytophthora hedraiandra causing Rhododendron dieback and root rot of common beech in the Czech Republic. Plant Disease, 98(10), 1434-1434.
- Bregant, C., Rossetto, G., Meli, L., Sasso, N., Montecchio, L., Brglez, A., ... & Linaldeddu, B. T. (2023). Diversity of Phytophthora Species Involved in New Diseases of Mountain Vegetation in Europe with the Description of Phytophthora pseudogregata sp. nov. Forests, 14(8), 1515.
Siden siteres som
Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Vurdering av Phytophthora hedraiandra for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4769