Fremmedartsvurdering av Phytophthora inundata Brasier, Sanch. Hern. & S.A. Kirk

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er limnisk, marin og terrestrisk

Utført av ekspertkomité for kromister

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Phytophthora inundata er en oomycet som er vurdert til å ha høy risiko HI, med usikkerhet mot lav risiko LO. Invasjonspotensialet er vurdert til stort, da den overlever og sprer seg i Norge. Den økologiske effekten vurderes foreløpig som begrenset, ettersom P. inundata sannsynligvis ikke er like aggressiv som enkelte andre Phytophthora-arter, for eksempel P. cambivora som har dokumentert betydelig økologisk påvirkning. Det er imidlertid svært begrenset kunnskap om P. inundata under norske forhold. Det trengs smitteforsøk for å bestemme hvor alvorlig P. inundata er for Norsk natur.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. På grunn av spredning i både innsjøer, vassdrag og hav i Norge kan patogenet i prinsippet spre seg langt og sannsynligvis ganske raskt. Vi regner med at P. inundata har mye større utbredelse i Norge enn de tilfelle som er oppdaga per 2025 tilsier.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (260 km²) og om 50 år (1 040 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2 og 4
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (260 km2) og om 50 år (1 040 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 181 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer minimum 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Naturtypeareal (km2) Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Saltvanns-undervannseng Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 48 Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet og obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten er vurdert til liten. Phytophthora inundata har mange vertsplanter (48 i følge Farr & Rossman (2022)) og er rapportert fra mange steder i verden. Det er ukjent hvor mange vertsplanter den har i Norge, men det er sannsynlig at P. inundata kan årsake rotråte på mange forskjellige planter i Norge og den ble funnen på sjuk nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) allerede i 2004 (Talgø et al. 2007). Phytophthora inundata er assosiert med sykdom på treaktige planter etter flom (Brasier et al. 2003) og marine økosystemer langs kysten (Man in ’t Veld et al. 2019), men det er vanskelig å estimere den økologiske effekten. Det mangler informasjon om norske vertsplanter og aggressiviteten på disse under norske forhold. Det trengs smitteforsøk for å bestemme hvor alvorlig P. inundata er for norsk natur.   

Kriterier som avgjør økologisk effekt

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: ålegras
Zostera marina 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: selje
Salix caprea 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: svartor
Alnus glutinosa 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: nordmannsedelgran
Abies nordmanniana 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Ekspertenes begrunnelse

Fra litteraturen er det kjent at P. inundata forårsaker rotråte og blødende stammesår på ulike treslag i Europa (Aesculus, Salix og oliventrær) under ekstremt våte perioder (Farr & Rossman 2022). Nylig er P. inundata også isolert fra et helt nytt habitat, nemlig fra syke sjøgrasenger langs kysten av både Nederland og Danmark, men også fra blad og røtter av ålegress på Østlandet i Norge (Man in ’t Veld et al. 2019, Talgø et al. 2022). En teori er at ulike oomyceter (bland dem P. inundata) er med og bidrar til den kraftige reduksjonen av ålegressenger.

Øvrige kriterier

G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en ikke-trua naturtype. Mellom 0 % og 5 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Ekspertenes beskrivelse av hvilke øvrige tilstandsendringer arten fører til

Når det gjelder P. inundata er det mest sannsynlig at løvskog langsvassdrag vil påvirkes negativt når røttene og rothals blir angrepet av patogenet. Det er mindre sannsynlighet for at P. cactorum vil gjøre skade på skandinavisk barskog. Arten er også nylig funnet utbredt langs norskekysten i akvatiske ålegras (Zostera marina) -økosystemer, hvor den potensielt bidrar til tilbakegang av ålegraspopulasjoner (Pettersson et al. 2024; 2025).

Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Saltvanns-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: annen variabel Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra svært høy risiko (SE) til høy risiko (HI) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny kunnskap
  • Ny tolkning av tidligere data
Ekspertenes kommentar

Avhaking av Nøkkel­art ble endret

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

En økt temperatur i Norge vil trolig øke dens invasjonspotensiale og økologisk effekt.     

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Ekspertenes kommentar

I 2004 i et juletrefelt ble en Phytophthora-art isolert fra nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) med rotråte og misfarget stamme (Talgø et al. 2007). Phytophthora-arten var mest lik P. inundata, bedømt ut fra ITS rDNA-sekvensene og dette er trolig det første funnet av arten i Norge. Phytophthora inundata er funnet flere ganger efter det i ulike undersøkelser av vegetasjon langs vassdrag (Pettersson et al. 2020; 2021). Arten er også nylig funnet utbredt langs norskekysten i akvatiske ålegras (Zostera marina) -økosystemer, hvor den potensielt bidrar til tilbakegang av ålegraspopulasjoner (Pettersson et al. 2024; 2025).

Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 2014 (± > 5 år)
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 2004

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Phytophthora inundata er i Norge funnet på nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) i et jultrefelt i Rogeland (Talgø et al. 2007), i jord ved sjuke trær i Oslo (Pettersson et al. 2020) og i jord ved bekk i Stjørdal kommune (Pettersson et al. 2021). Dessuten er den isolert fra blad og røtter av ålegras (Zostera marina) på Østlandet i 2020, 2024 og 2025, men det er uklart om det er samme varianten av patogenet som tåler både salt og ferskvann (Talgø et al. 2022, Pettersson et al. 2024, Pettersson et al. 2025). Det er sannsynlig at Phytophthora inundata kan forekomme på forskjellige steder i vann og vassdrag mellom de ulike funnstedene per 2024. Sannsynligvis også i havet langs kysten på både Øst- og Vestlandet, der den potensielt er med og bidrar til tilbakegang av ålegraspopulasjoner (Pettersson et al. 2024, Pettersson et al. 2025). Det er mindre sannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells, i vanlig barrskog, eller langt nord.     

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2004 til 2024.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 52 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 104 km2 Fremtidig (om 50 år): 208 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 260 km2 Fremtidig (om 50 år): 1040 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 2600 km2 Fremtidig (om 50 år): 5200 km2

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Kjent Antatt i fremtiden
  • Nordland Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Oppland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Som mange andre fremmede invaderende arter innen slekten Phythophthora spres denne arten mellom land gjennom handel med infiserte planter og jord (følger med plantene som blindpassasjerer i rotklumpen). Arten kom sannsynligvis til Norge med importerte planter, og P. inundata har sannsynligvis vært i Norge i lang tid. Arten, som også er akvatisk, sprer seg eventuelt også med ballastvann.

Innen et land spres Phythophthora-arter over lange avstander med infiserte planter, planterester (f.eks. hageavfall) og jord (danner hvilesporer [oosporer og klamydosporer]). Lokal spredningen skjer naturlig med svermsporer (zoosporer) i fuktig jord og spredning kan skje over store avstander når svermsporerne følger med vann i vassdrag. Phytophthora-smitte kan også enkelt spres mellom ulike områder med jord og planterester som blir med på f.eks. fottøy, kjøretøy, maskiner og redskaper, eller spres av dyr som fører med seg jord. I sjøen spres sporene til P. inundata sannsynligvis naturlig med vannstrømmer.

Anslagene for kjent forekomstareal er svært konservative. Det er rimelig å anta at P. inundata finns i flere fylker i Sør-Norge enn der det er gjort funn per 2024. 

Spredningshastigheten for ulike Phytophthora-arter er vanskelig å anslå, da artene har ulike spredningsmekanismer. Disse kan inkludere spredning via jord, overflatevann, regnsprut, luft (bare noen få arter og kun ved fuktig vær), dyr og insekter, samt menneskelig aktivitet som handel med planter og flytting av jord. I sjøen spres sporene til P. inundata sannsynligvis naturlig med vannstrømmer. Spredningshastigheten påvirkes av både spredningsmekanismene og miljøforhold som tilgjengelighet av vertsplanter, topografi, klima, vanntilgang og nedbør.

For de fleste Phytophthora-artene i Norge (fremmede, invaderende patogener, ofte med opprinnelse fra varmere land) vil ekspansjonshastigheten (perioden t₁ til t₂) sannsynligvis bli størst i fremtiden (med et varmere og våtere klima). Derfor under fanen «Invasjonspotensial” på spørsmålet Er perioden mellom t₁ og t₂ minst 10 år? Blir svaret Nej. Da blir også ekspansjonshastigheten mer rimelig.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Bilde av naturtypen Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog
    Fastmarkssystemer

    Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og sterkt oseanisk seksjon

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Ferskvanns-flomskogsmark Bilde av naturtypen Ferskvanns-flomskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Saltvanns-undervannseng Bilde av naturtypen Saltvanns-undervannseng
    Marine bunnsystemer

    Saltvanns-undervannseng

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    kolonisert
  • Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Bilde av naturtypen Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg
    Fastmarkssystemer

    Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn høy risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller baltisk påvirkning
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller baltisk påvirkning
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Ekspertenes begrunnelse

Den geografiske variasjonen i risiko kan forklares med ulikheter i naturgitte variabler som jordtype, tørrleggingsvarighet, vanntilgang, topografi, lokalklima, nedbør etc. Innenfor artens potensielle utbredelsesområde er det hovedsakelig i våte områder det oppstår store skader som skyldes angrep av Phytophthora (tørre steder får ikke de samme skadene).  

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Som mange andre fremmede invaderende arter innen slekten Phythophthora spres sannsynligvis P. inundata over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og jord, der patogenet følger med som «blindpassasjer» i rotklumpen.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Phythophthora inundata kan introduseres til naturen ved at den spres med infiserte planter, vann, jord og planterester (f.eks. hageavfall), og den kan også spres som blindpassasjer ved transport. Det ser også ut til at P. inundata muligens kan spres med ballastvann.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Lokal spredning skjer naturlig med svermsporer (zoosporer) som dannes i fuktig jord og vann, og sprer seg over korte avstander (noen meter) til planter i nærheten. Spredning kan også skje over større avstander når svermsporerne følger med overflateavrenning eller vann i vassdrag. I tillegg kan arten spres i naturen via transport av jord og planterester som inneholder hvilesporer (oosporer og chlamydosporer) av Phytophthora som blir dratt med på f.eks. fottøy, kjøretøy, maskiner og redskaper. Også dyr som beveger seg mellom infiserte og ikke-infiserte områder kan fører med seg jordpartikler med hvilesporer av Phytophthora. I sjøen spres sporene sannsynligvis naturlig med vannstrømmer.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Oomyceten Phytophthora inundata ble beskrevet av Brasier et al. (2003). Artens opphav er ukjent, men det er antydet at den kan være hjemmehørende i Australia (Jung et al. 2011). Phytophthora inundata er knyttet til vann og vassdrag, og til rotråte og blødende stammesår på trær og busker etter flom (Brasier et al. 2003). Artsnavnet «inundata» viser også til artens habitat i elver, dammer og oversvømt eller våt jord. Nylig er P. inundata også isolert fra et helt nytt habitat, nemlig fra syke sjøgrasenger langs kysten av både Nederland og Danmark, og fra ålegress på Østlandet i Norge (Man in ’t Veld et al. 2019; Talgø et al. 2022). Siden arten tydeligvis er spredt i både innsjøer, vassdrag og hav i Norge, trengs det smitteforsøk for å avklare hvor alvorlig P. inundata er for norsk natur. Foreløpig har vi for lite kunnskap.

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,01 år.

Referanser

  • Talgø, V. & Thomsen, I. M. 2015. Phytophthora rotråte i juletrefelt. Nåledrys 94:32-37.
  • Talgø, V., Herrero, M. L., Brurberg, M. B. & Stensvand, A. 2010. Phytophthora. Alvorleg trugsmål mot buskar og tre i grøntanlegg og naturområde. Bioforsk Tema 5(20):8 s.
  • Talgø, V., Herrero, M. L., Toppe, B., Klemsdal, S. S. & Stensvand, A. 2007. Phytophthora root rot and stem canker found on Nordmann and subalpine fir in Norwegian Christmas tree plantations. Online. Plant Health Progress doi: 10.1094/PHP-2007-0119-01-RS. 7 s.
  • Talgø, V., Jung, T., Milenković, I., Corcobado, T., Pettersson, M., & Brurberg, M. B. (2022). Sjukdom på ålegras påvist flere steder langs norskekysten. NIBIO POP 8(2), 1-8.
  • Talgø, V., Brurberg, M.B. & Strømeng, G.M. 2018. Phytophthora-skade på trær og undervegetasjon. NIBIO RAPPORT 4(102):55-61. http://hdl.handle.net/11250/2559230
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020. Kartlegging av Phytophthora langs Makrellbekken 2020. NIBIO Rapport 6(155), 1-17. https://hdl.handle.net/11250/2719392
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021. Kartlegging av Phytophthora langs E6 mellom Værnes og Ranheim 2021. NIBIO Rapport 7(169), 1-25. https://hdl.handle.net/11250/2828330
  • Man in ’t Veld, W.A., Rosendahl, K. C., van Rijswick, P. C., Meffert, J. P., Boer, E., Westenberg, M., van der Heide, T., & Govers, L. L. (2019). Multiple Halophytophthora spp. and Phytophthora spp. including P. gemini, P. inundata and P. chesapeakensis sp. nov. isolated from the seagrass Zostera marina in the Northern hemisphere. European Journal of Plant Pathology, 153(2), 341-357.
  • Brasier, C. M., & Sanchez-Hernandez, E. (2003). Phytophthora inundata sp. nov., a part heterothallic pathogen of trees and shrubs in wet or flooded soils. Mycological Research, 107(4), 477-484.
  • Safaiefarahani, B., Mostowfizadeh-Ghalamfarsa, R., & Cooke, D. E. (2013). Characterisation of Phytophthora inundata according to host range, morphological variation and multigene molecular phylogeny. Phytopathologia Mediterranea, 46-65.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (2025). Testing av ålegras for sjukdomsorganismer 2025. NIBIO Rapport 101(116), 1-20. https://hdl.handle.net/11250/4477068
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (2024). Testing av ålegras for sjukdomsorganismer. NIBIO Rapport 10(87), 1-20. https://hdl.handle.net/11250/3147767

Siden siteres som

Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Vurdering av Phytophthora inundata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4771


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko

Videre lesning