Fremmedartsvurdering av hagestanksopp Mutinus ravenelii (Berk. & M. A. Curtis) E. Fisch.

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten reproduserer utendørs i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Hagestanksopp Mutinus ravenelii vurderes til høy risiko HI, med usikkerhet mot svært høy risiko SE. Arten er en saprotrof stanksopp som hovedsakelig forekommer i sterkt kulturpåvirkede miljøer som hager, parker og andre grøntanlegg, der den vokser i jord, bark og kompost. I Norge er arten kjent fra en rekke lokaliteter, særlig i Sørøst-Norge og Trøndelag, og den synes å kunne etablere seg og vedvare lokalt over tid. Spredning skjer både gjennom forflytning av habitatmateriale og ved egenspredning av sporer som kan feste seg til insekter, dyr og planter, noe som gir potensial for videre lokal spredning. Arten har høy forventet levetid i Norge og en relativt høy ekspansjonshastighet, noe som samlet gir et høyt invasjonspotensial. Den økologiske effekten vurderes å være knyttet til mulig fortrengning av den rødlistede, stedegne dvergstanksoppen Mutinus caninus gjennom konkurranse om substrat, og dette bidrar til den høye risikovurderingen.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha en høy levetid i Norge, over 650 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er relativt lav, og er estimert til 50-159 m per år, men med usikkerhet. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et moderat invasjonspotensial, men med usikkerhet mot høyt.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (800 km²) og om 50 år (1 300 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (800 km2) og om 50 år (1 300 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 87 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Naturtypeareal (km2) Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lyng- og lav-lågurtskog Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 55 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Naturtypeareal km2: 40 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 451 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Naturtypeareal km2: 2,2 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten består av at arten kan påvirke forekomster av den stedegne, og rødlistede (sårbare) slektningen dvergstanksopp Mutinus caninus (jf. Høiland 1977), blant annet gjennom konkurranse om substrat. En mulig hybridisering mellom disse arten relativt nærstående artene kan også tenkes, men dette er ikke dokumentert.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har svak negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: dvergstanksopp
Mutinus caninus 		Kategori Rødlista 2021: VU sårbar Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: storskala Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Interaksjoner med den nærstående, truete arten Dvergstanksopp Mutinus caninus i dens habitat (edellauvskog) ansees som ikke usannsynlig, men er ikke dokumentert. Andelen av kjente forekomster av hagestanksopp i edellauvskog er også foreløpig lav, slik at effekten så langt må antas å være lav.

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Lågurt-bærlyng-lågurtskog Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: obs. fra utlandet og obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: obs. fra Norge og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: obs. fra Norge og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Ekspertenes begrunnelse

Interaksjoner med den nærstående, truete arten Dvergstanksopp Mutinus caninus i dens habitat (edellauvskog) ansees som ikke usannsynlig, men er ikke dokumentert. Andelen av kjente forekomster av hagestanksopp i edellauvskog er også foreløpig lav, slik at effekten så langt må antas å være lav.

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært uendret, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse
Ikke kjent. Artens klimakrav ser ut til å være såpass vide, at man kan anta at klimaendringer vil ha liten effekt på spredning/populasjonsstørrelse, mens arten må anses å kunne få en større økologisk effekt ved økte gjennomsnitstemperaturer.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 1954 (± > 5 år)
Ekspertenes kommentar rundt tidligere observasjoner av arten i Norge

Arten kan være funnet/etablert før dette.

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Hagestanksopp (Mutinus ravenelii)  er relativt ny i Norge, først registrert i 1950-åra, og er etter alt å dømme innført også ellers i Europa (første kjente funn fra 1888 i en planteskole i England; se Jeppson 2016). Sannsynligvis er den kommet inn med jord eller hageplanter med jord. Arten virker som å ha sitt norske opprinnelsesområde i hager og parker i de store byene i Østfold (Halden og Sarpsborg; Høiland per os, Båtvik 2000) og har spredt seg videre derfra til østlandsfylker som Oslo, Akershus og Buskerud. Den opptrer mer sporadisk ellers på Østlandet, sør til Agder og nord til Trøndelag. I det sentrale lavlandet på Sørøstlandet begynner den å etablere seg i skog. Det er kjent ca. 90 funn/lokaliteter (både i hager og mer naturlige habitater).

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 552 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 600 km2 Fremtidig (om 50 år): 800 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 800 km2 Fremtidig (om 50 år): 1300 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 1500 km2 Fremtidig (om 50 år): 2600 km2

Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Oppland Kjent Antatt i fremtiden
  • Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Kjent Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Kjent Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nordland Kjent Antatt i fremtiden
  • Troms Kjent Antatt i fremtiden
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Økningen i utbredelse har vært stor de siste 50 år, men antas å flate ut en del de neste 50 årene

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Lågurt-bærlyng-lågurtskog Bilde av naturtypen Lågurt-bærlyng-lågurtskog
    Fastmarkssystemer

    Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon

    EN
    Sterkt truet
    kolonisert
  • Lågurt-bærlyng-lågurtskog Bilde av naturtypen Lågurt-bærlyng-lågurtskog
    Fastmarkssystemer

    Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon

    EN
    Sterkt truet
    kolonisert
  • Lågurt-bærlyng-lågurtskog Bilde av naturtypen Lågurt-bærlyng-lågurtskog
    Fastmarkssystemer

    Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon

    VU
    Sårbar
    kolonisert
  • Lågurt-bærlyng-lågurtskog Bilde av naturtypen Lågurt-bærlyng-lågurtskog
    Fastmarkssystemer

    Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen

    VU
    Sårbar
    kolonisert
  • Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg Bilde av naturtypen Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg
    Fastmarkssystemer

    Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    kolonisert
  • Lågurt-bærlyng-lågurtskog Bilde av naturtypen Lågurt-bærlyng-lågurtskog
    Fastmarkssystemer

    Lågurt-bærlyng-lågurtskog

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Lyng- og lav-lågurtskog Bilde av naturtypen Lyng- og lav-lågurtskog
    Fastmarkssystemer

    Lyng- og lav-lågurtskog

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn høy risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
Ekspertenes begrunnelse
Arten er varmekjær og begrenset til evisse bioklimatiske soner.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten spres til innendørs- eller produksjonsareal ved forurensning av vare som sand, torv, jord og kompost: Arten er sannsynligvis innført med jord/hageplanter til gartnerier o.l.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Arten blir introduset til naturen via utkast av jord/plantemateriale (habitatmateriale). Introduksjon til Norge har etter alt å dømme skjedd minst én gang, til Østfold (først registrert på 1950-tallet). Arten kan derfra ha spredd seg ved egen hjelp (sporespredning), men trolig også ved flere introduksjoner (med jord/plantemateriale).  

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Artens videre spredning til Naturen foregår ved forflytning av habitatmateriale i form av jord eller planterester. Arten har egenspredning med sporemasse som fester på insekter, planter og dyr. Lokalt synes arten å ha relativt sterk spredningsprognose.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Hagestanksopp Mutinus ravenelii er saprotrof med pink til røde farger på stokken og toppen. Arten kan forveksles med den stedegne og sårbare Dvergstanksopp Mutinus caninus som har en hvitlig stokk med gule nuanser og en gul til oransje topp. Soppen vokser på kulturpåvirket mark i hage og parker og kommer opprinnelig fra Nord-Amerika (Jeppson 2016).

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 10 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Høiland, K. (1977). Stanksoppene Mutinus caninus og M. ravenelii i Norge. Blyttia 35: 157-161.
  • Båtvik, J.I.I. (2000). Hagestanksopp Mutinus ravenelii i Østfold, utbredelse og økologi. Natur i Østfold 19: 70-76.
  • http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm
  • Hansen, L. & Knudsen, H. (1997). Nordic Macromycetes Vol 3. Heterobasidioid, Aphyllophoroid and Gastromycetoid Basidiomycetes.

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Vurdering av hagestanksopp Mutinus ravenelii for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1571


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    HI
    Høy risiko
  • 2018:
    HI
    Høy risiko
  • 2012:
    HI
    Høy risiko

Videre lesning