Fremmedartsvurdering av greindreper Phytophthora ramorum Werres, De Cock & Man in 't Veld

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er limnisk og terrestrisk

Utført av ekspertkomité for kromister

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Phytophthora ramorum er en oomycet som er vurdert til svært høy risiko (SE). Det er et aggressiv patogen som angriper vedaktige planter og har et stort vertplantespekter. Siden arten overlever i Norge og kan spre seg effektivt, både med egenspredning og bl.a. som forurensning av planter som dumpes i naturen er invasjonspotensialet stort. Arten kan få store, negative økologisk effekter dersom det blir en epidemi på ville blåbær Vaccinium myrtillus eller andre stedegne arter. Phytophthora ramorum har trolig en større utbredelse i Norge enn det funnene per 2024 tilsier. De fleste funn er så langt gjort i grøntanlegg i Sør-Norge.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Det er forventet at arten har kommet for å bli i landet og ekspansjonshastigheten er estimert 160 - 499 m/år. Men det er usikkerhet hvor raskt arten vil øke med nye forekomster.

Phytophthora ramorum har mange vertsplanter på verdensbasis (26 slekter i 17 familier, inkludert for eksempel Rhododendron spp. (Ericaceae) og Quercus spp. (Fagaceae) (Minnis et al. 2021). I Europa er P. ramorum under rask spredning (Sundheim et al. 2009, Talgø et al. 2010.). Over halvparten av den rhododendron som omsettes av norske hagesentra og andre firma er importert og rhododendron har også en høy levealder. Fordi patogenet er utbredt i de land som eksporterer rhododendron til Norge, er det stor risiko for at importert plantemateriale kan være smittet, og kartlegginger NIBIO har gjennomført viser også at importerte planter ofte bærer på dette patogenet. Nye introduksjoner skjer trolig kontinuerlig og med klimaendringene er det stor sannsynlighet at P. ramorum vil utvide sitt potensielle leveområde. Vi regner også med at P. ramorun har større utbredelse i Norge enn det funnene per 2024 tilsier.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (2 000 km²) og om 50 år (4 000 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2 og 4
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (2 000 km2) og om 50 år (4 000 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 209 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Naturtypeareal (km2) Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Blåbær-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 40 Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 55 Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig oseanisk blåbær-bærlyngskog med bartrær Kategori Rødlista 2025: LC uten risiko Naturtypeareal km2: 1200 Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 4.

Ekspertenes begrunnelse

Phytophthora ramorum har store, negative økologisk effekter flere steder i verden. Eksempler på dette er eikedød i USA og greindød på rododendron og andre vertplanter i Europa siden 1990 årene (Talgø et al 2010). Store skader etter angrep av P. ramorum på lerk i Storbritannia siden 2009 viser at patogenet har potensiale for å utvide sitt vertplantespekter. I andre europeiske land har det vært angrep på flere arter av vedaktige planter, spesielt arter i lyngfamilien (Ericaceae). Funnet av P. ramorum på ville blåbær i Rogaland var en ny vertplante for patogenet i Norge, men i Storbritannia har det vært flere angrep på blåbær. Phytophthora ramorum kan få store, negative økologisk effekter dersom det blir en epidemi på blåbær eller andre stedegne planter. Patogenet kan medføre tilstandsendringer i trua naturtyper, som f.eks blåbær-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon. 

Kriterier som avgjør økologisk effekt

F. Effekter på trua og sjeldne naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en trua eller sjelden naturtype. Minimum 2 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 4
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Siden eik og lerk har blitt angrepet i stor skala i utlandet er det ikke usannsynlig at det også kan skje her i Norge. Som eksempel er det derfor lagt til en effekt på trær i Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon, som er en trua naturtype. Det er også en risiko at patogenet kan tilpasse seg og lage storskala epidemier på viltvoksende blåbær i norsk natur. Dette kan bidra til tilstandsendringer i for eksempel trua naturtyper av blåbær-bærlyngskog. Siden arten kan angripe blåbær kan flere naturtyper innenfor artens potensielle utbredelsesområde være relevant, og dette er vist ved å legge til fastmarksskogmark.

Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Blåbær-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: blåbær
Vaccinium myrtillus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: bøk
Fagus sylvatica 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: sommereik
Quercus robur 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: japanlerk
Larix kaempferi 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: fortrengning Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en ikke-trua naturtype. Mellom 0 % og 5 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Sørlig oseanisk blåbær-bærlyngskog med bartrær Kategori Rødlista 2025: LC uten risiko Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene D, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Klimaendringer kan utvide arealet for hovedverten, forvilla rododendron i norsk natur og økt nedbør kan føre til raskere spredning og mer skade av patogenet.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 2015 (± > 5 år)
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 2005
Type observasjon: Individ innendørs Først observert: 2002

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

I Norge ble Phytophthora ramorum første gang funnet på rhododendron i en planteskole på Vestlandet i 2002. Første funn på friland ble gjort i 2005. Siden har patogenet utvidet sitt utbredelsesområde, og det er påvist i grøntanlegg i Hordaland, Møre og Romsdal, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Akershus og Oslo. Det er stor sannsynlighet for videre spredning, og grøntanlegg er mest utsatt. Her i landet er P. ramorum funnet i rhododendron Rhododendron spp., krossved Viburnum spp., pyramidelyng Pieris spp. og det har vært angrep på amerikansk eik Quercus sp. i Bergen. I Rogaland ble det gjort funn av P. ramorum på ville blåbær Vaccinium myrtillus under en infisert rhododendron, men angrepet ble bekjempet (Herrero et al. 2011). Forekomsten av P. ramorum i Norge er basert på kartlegger og isolater hos NIBIO (Herrero et al. 2007, 2008, 2010, 2011, 2017, 2021, Pettersson et al. 2025). Arten i Norge så langt begrenset til kystnære områden. Det er usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller langt nord. 

Det er gjort funn av P. ramorum på mange treaktige planter importert til Norge: i 2016, 2020, 2022, 2024 og 2025 (Herrero et al. 2017; 2021; Pettersson et al. 2024; 2025).      

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2005 til 2024.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 400 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 400 km2 Fremtidig (om 50 år): 800 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 2000 km2 Fremtidig (om 50 år): 4000 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 4000 km2 Fremtidig (om 50 år): 8000 km2

Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Kjent Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Ekspansjonshastigheten for ulike Phytophthora-arter er vanskelig å anslå, da artene har ulike spredningsmekanismer. Disse kan inkludere spredning via jord, overflatevann, regnsprut, luft (bare noen få arter og kun ved fuktig vær), dyr og insekter, samt menneskelig aktivitet som handel med planter og flytting av jord. Ekspansjonshastigheten påvirkes av både spredningsmekanismene og miljøforhold som tilgjengelighet av vertsplanter, topografi, klima, vanntilgang og nedbør.

Det er rimelig å anta at Phytophthora ramorum finns i flere fylker i Sør-Norge enn der det er gjort funn per 2024. Det er stor sannsynlighet for at P. ramorum vil finnes over store deler av Sør-Norge om 50 år (men det er usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller i nordboreal- og alpine sone). Patogenet produserer sporer som spres med vann og gjennom lufta. Spredning som forurensning på planter sprer patogenet både lokalt og over landegrenser.

Forekomstareal er basert på observasjoner av patogenet: 929 funn fra 2002 til 2022 (Herrero et al. 2007, 2008, 2010, 2011, 2017, 2021, Pettersson et al. 2024), pluss omtrent 70 nye funn fra overvåkings-programmet «Phytophthora ramorum» i 2024 og 2025 (Pettersson et al. 2025; Pettersson et al. - under utarbeidelse). 

Tidligere beregninger (i 2022) viser til et kjent forekomstareal på 200 km2, basert på kartlegging ved NIBIO. Dette er et konservativt tall og er endret siden det er gjort ca 1000 funn i Norge fra 2002 til i 2025. Dette hadde tilsvart 4000 km2, forutsatt at ingen av funnene er innenfor samme forekomstrute. Dataene viser derimot at mange av funnene er fra de samme planteskolene, hagesentrene, grøntanleggene og parkene og det er derfor realistisk å dele antallet km2 med 10 slik at forekomstarealet blir 400 km2.

For de fleste Phytophthora-artene i Norge (fremmede, invaderende patogener, ofte med opprinnelse fra varmere land) vil ekspansjonshastigheten (perioden t₁ til t₂) sannsynligvis bli størst i fremtiden (med et varmere og våtere klima). Derfor under fanen «Invasjonspotensial” på spørsmålet Er perioden mellom t₁ og t₂ minst 10 år? Blir svaret Nej. Da blir også ekspansjonshastigheten mer rimelig.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Blåbær-bærlyngskog Bilde av naturtypen Blåbær-bærlyngskog
    Fastmarkssystemer

    Blåbær-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Lågurt-bærlyng-lågurtskog Bilde av naturtypen Lågurt-bærlyng-lågurtskog
    Fastmarkssystemer

    Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Blåbær-bærlyngskog Bilde av naturtypen Blåbær-bærlyngskog
    Fastmarkssystemer

    Sørlig oseanisk blåbær-bærlyngskog med bartrær

    LC
    Uten risiko

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Bilde av naturtypen Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg
    Fastmarkssystemer

    Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    Ved-livsmedier
    Gjelder parkrhododendron Rhododendron catawbiense

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Ved-livsmedier
    Gjelder sommereik Quercus robur

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Ved-livsmedier
    Gjelder bøk Fagus sylvatica

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land
    Gjelder blåbær Vaccinium myrtillus

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn svært høy risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Ekspertenes begrunnelse

Den geografiske variasjonen i risiko kan forklares med ulikheter i naturgitte variabler som jordtype, tørrleggingsvarighet, vanntilgang, topografi, lokalklima, nedbør etc. Innenfor artens potensielle utbredelsesområde er det hovedsakelig i våte områder det oppstår store skader som skyldes angrep av Phytophthora (tørre steder får ikke de samme skadene).

    

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Som mange andre fremmede invaderende arter innen slekten Phythophthora spres P. ramorum over lange avstander gjennom handel med infiserte planter. Phytophthora ramorum er en av de mest utbredte Phytophthora-artene på verdensbasis da den har hundrevis av vertplanter og P. ramorum er kanskje også den arten hvor det er best dokumentert at den spres gjennom global handel med planter. Spesielt vanlig er P. ramorum på Rhododendron spp., Viburnum spp., Camellia spp., Kalmia spp. L., Pieris spp., og derfor er disse plantene regulert ved Forskrift om tiltak mot Phytophthora ramorum (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-03-17-341).

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

P. ramorum introduseres, som flere andre Phythophthora-arter, til naturen ved at den spres med infiserte planter, vann, jord og planterester (f.eks. hageavfall), og den kan også spres som blindpassasjer ved transport.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Phytophthora ramorum sprer seg naturlig via sporer i luft og vann. Lokal og langsom spredning skjer med svermsporer (zoosporer) i fuktig jord og overflatevann, mens lengre og raskere spredning kan forekomme når sporer spres med luft i fuktig vær eller transporteres med vann i vassdrag. Arten kan også spres med flytting av infiserte planter og jord. Menneskelig aktivitet, som ferdsel og transport, bidrar til spredning når jordpartikler med hvilesporer (oosporer og chlamydosporer) følger med fottøy og dekk. Dyr som beveger seg mellom infiserte og ikke-infiserte områder kan på samme måte transportere jord med hvilesporer. Phytophthora ramorum er en av få luftbårne Phytophthora-arter. Det gjører at skadepotensiale til P. ramorum kan bli enormt dersom en epidemi skulle oppstå.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Phytophthora ramorum er en globalt utbredt og aggressiv patogen på vedaktige planter, med et svært bredt vertplantespekter (Grünwald et al. 2008). Den forekommer hyppig på rododendron (Rhododendron spp.), krossved (Viburnum spp.), pyramidelyng (Pieris spp.) og kamelia (Camellia spp.) i planteskoler. Patogenet ble først identifisert som årsak til skogdød, «sudden oak death», i eikeskoger i USA i 1995 (Garbelotto & Rizzo 2005) og senere som årsak til «sudden larch death» i lerkeskoger i England i 2009 (Brasier & Webber 2010). Allerede før århundreskiftet var P. ramorum også påvist som årsak til greindød hos rododendron og krossved i Europa, og arten ble formelt beskrevet i 2001 (Werres et al. 2001). Artsnavnet «ramorum» stammer fra latin «ramus», som betyr gren, og viser til at patogenet forårsaker greindød. Opprinnelsesområdet er fortsatt noe uklart, men den antas å ha sitt opphav i Asia, sannsynligvis i Yunnan, Taiwan eller Himalaya-regionen (Brasier et al. 2004). I Europa og Nord-Amerika er P. ramorum funnet på et stort antall vertplanter (Grünwald et al. 2008). I Norge forekommer den hovedsakelig på rododendron, men den er også registrert på kalmia, pyramidelyng, syrin og krossved, samt én observasjon på blåbær i nærheten av smittet rododendron i Rogaland. I Europa er patogenet påvist på blant annet slektene Acer, Aesculus, Betula, Calluna, Camellia, Cornus, Corylus, Cotoneaster, Fagus, Fraxinus, Ilex, Larix, Lonicera, Magnolia, Quercus, Prunus, Ribes, Salix og Taxus.

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,01 år.

Referanser

  • Sundheim L, Herrero ML, Rafoss T, Toppe B (2009). Pest Risk Assessment of Phytophthora ramorum in Norway. Opinion of the Panel on Plant Health of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety 08/907-3: 74.
  • Brasier, C., Denman, S., Brown, A., & Webber, J. (2004). Sudden oak death (Phytophthora ramorum) discovered on trees in Europe. Mycological Research, 108(10), 1108-1110.
  • Werres, S., Marwitz, R., In't Veld, W. A. M., De Cock, A. W., Bonants, P. J., De Weerdt, M., ... & Baayen, R. P. (2001). Phytophthora ramorum sp. nov., a new pathogen on Rhododendron and Viburnum. Mycological Research, 105(10), 1155-1165.
  • Grünwald, N. J., Goss, E. M., & Press, C. M. (2008). Phytophthora ramorum: a pathogen with a remarkably wide host range causing sudden oak death on oaks and ramorum blight on woody ornamentals. Molecular Plant Pathology, 9(6), 729-740.
  • Herrero, M., Rafoss, T., & Brurberg, M. B. (2017). Kartlegging av Phytophthora ramorum i 2016. NIBIO Rapport 3(45), 1-15.
  • Herrero, M., Rafoss, T., & Brurberg, M. B. (2021). Kartlegging av Phytophthora ramorum i 2016. NIBIO Rapport 7(40), 1-13.
  • Brasier, C., & Webber, J. (2010). Sudden larch death. Nature, 466(7308), 824-825.
  • Garbelotto, M., & Rizzo, D. M. (2005). A California-based chronological review (1995–2004) of research on Phytophthora ramorum, the causal agent of sudden oak death. Phytopathologia Mediterranea, 44(2), 127-143.
  • Talgø, V., Herrero, M. L., Brurberg, M. B., & Stensvand, A. (2010). Phytophthora. Alvorleg trugsmål mot buskar og tre i grøntanlegg og naturområde. Bioforsk Tema 5 (20). 1-8.
  • Minnis, A.M., Farr, D.F., Rossman, A.Y. (2021). Fungal Nomenclature Database, U.S. National Fungus Collections, ARS, USDA. Retrieved August 12, 2022, from /fungaldatabases/nomen/Nomenclature.cfm
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (2025). Kartlegging av Phytophthora ramorum i 2024. Rapport fra overvåkings-programmet «Phytophthora ramorum». NIBIO Rapport 11(74), 1-38. https://hdl.handle.net/11250/3210536
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (2024). Importkontroll av grøntanleggsplanter og jordbærplanter til Norge – Resultater fra STOPPest-prosjektet i 2022. NIBIO Rapport 10(101), 1-46. https://hdl.handle.net/11250/3154006
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (under utarbeidelse). Kartlegging av Phytophthora ramorum i 2025. Rapport fra overvåkings-programmet «Phytophthora ramorum». NIBIO Rapport

Siden siteres som

Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Vurdering av greindreper Phytophthora ramorum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/501


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2018:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2012:
    SE
    Svært høy risiko

Videre lesning