Fremmedartsvurdering av Cambarellus patzcuarensis A. Villalobos, 1943

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3 og 1.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er mellom 59 og 650 år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

I. Overføring av parasitter og patogener

Arten overfører parasitter og patogener til trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer høyeste skår.

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko (PH) til høy risiko (HI) siden Fremmedartslista 2023.

• Ny kunnskap

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

• Reproduserer utendørs i Norge:
  
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
• Dørstokkart i Norge:
  
  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1) Gjeldende etableringsklasse
• Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km²) på én forekomst.

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

• Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet
  Innsjøbunnsystemer

  Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet i boreonemoral og sørboreal sone

  VU
  Sårbar

  Les om naturtypen på Norsk rødliste for naturtyper 2025

  antatt kolonisert i fremtiden
• Svært kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet
  Innsjøbunnsystemer

  Svært kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet i boreonemoral og sørboreal sone

  VU
  Sårbar

  Les om naturtypen på Norsk rødliste for naturtyper 2025

  antatt kolonisert i fremtiden
• Kalkrik innsjø-sedimentbunn av leire i strandkant og karplantebelte
  Innsjøbunnsystemer

  Kalkrik innsjø-sedimentbunn av leire i strandkant og karplantebelte i boreonemoral og sørboreal sone

  VU
  Sårbar

  Les om naturtypen på Norsk rødliste for naturtyper 2025

  antatt kolonisert i fremtiden
• Kalkrik innsjø-sedimentbunn av blokker i strandkant og karplantebeltet
  Innsjøbunnsystemer

  Kalkrik innsjø-sedimentbunn av blokker i strandkant og karplantebeltet i boreonemoral og sørboreal sone

  VU
  Sårbar

  Les om naturtypen på Norsk rødliste for naturtyper 2025

  antatt kolonisert i fremtiden

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn høy risiko i deler av utbredelsen.

• Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse
• Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

• Direkte import: til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter)

  
  Hyppighet: Ca. årlig Antall individer: 11-100

  Pågående

• Direkte import: privatpersoners egenimport

  
  Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent

  Ukjent tidsrom

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

• Tilsiktet utsetting: øvrig tilsiktet utsetting

  
  Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent

  Ukjent tidsrom

• Rømning/forvilling: av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter

  
  Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent

  Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

• Egenspredning: naturlig

  
  Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent

  Ukjent tidsrom

• Tilsiktet utsetting: til fiske

  
  Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent

  Ukjent tidsrom

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 2 år.

• VKM, Gaute Velle, Lennart Edsman, Charlotte Evangelista, Stein Ivar Johnsen, Martin Malmstrøm, Trude Vrålstad, Hugo de Boer, Katrine Eldegard, Kjetil Hindar, Lars Robert Hole, Johanna Järnegren, Kyrre Kausrud, Inger Måren, Erlend B. Nilsen, Eli Rueness, Eva B. Thorstad and Anders Nielsen (2021). Assessment of the risk to Norwegian biodiversity from import and keeping of crustaceans in freshwater aquaria. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM report 2021:02, ISBN: 978-82-8259- 356-4, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway. https://vkm.no/download/18.4e09f27a1777d9730f8a63b3/1613381986162/Assessment%20of%20the%20risk%20to%20Norwegian%20biodiversity%20from%20import%20and%20keeping%20of%20crustaceans%20in%20freshwater%20aquaria.pdf
• https://www.iucnredlist.org/species/153802/4546862#habitat-ecology
• Weiperth, A., Gál, B., Kuříková, P., Bláha, M., Kouba, A., & Patoka, J. (2017). Cambarellus patzcuarensis in Hungary: The first dwarf crayfish established outside of North America. Biologia, 72(12), 1529-1532.
• Hill, A. M. & Lodge, D.M. 1995. Multi-Trophic level impact of sublethal interactions between bass and omnivorous crayfish. Journal of the North American Benthological society. 14(2):306-314.
• Momot, W. T., Gowing, H., & Jones, P. D. 1978. The dynamics of crayfish and their role in ecosystems. American Midland Naturalist, 10-35.
• Souty-Grosset et al. 2006. Atlas of Crayfish in Europe. Muséum national d`Histoire naturelle, Paris, 187 p. Kawai, T., Faulkes, Z., & Scholtz, G. (Eds.). (2015). Freshwater crayfish: a global overview. CRC Press.
• Mrugała, A., et al. 2015. Trade of ornamental crayfish in Europe as a possible introduction pathway for important crustacean diseases: crayfish plague and white spot syndrome." Biological Invasions 17.5: 1313-1326.