Fremmedartsvurdering av Pontastacus leptodactylus (Eschscholtz, 1823)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er limnisk

Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Pontastacus leptodactylus er en kreps med naturlig utbredelse i ferskvann og brakkvann rundt det Kaspiske hav. Arten har stort invasjonspotensial og er spredd til store deler av Europa nord til Danmark og Finland (Kouba m.fl. 2014). Samtidig er P. leptodactylus vurdert til stor økologisk effekt. Den er bærer av krepsepestsmitte (Aphanomyces astaci) (Svoboda m.fl. 2012, Ungureanu m.fl. 2020), som er svært dødelig for edelkreps (Astacus astacus). Arten er også mulig bærer av hvitflekk syndrom virus (WSSV) (Velle mfl. 2021), som forårsaker hvitflekksykdom. Hvitflekksykdom kan medføre 100% dødelighet for edelkreps ved vanntemperatur over 20 °C. Individer som slippes ut naturen kan potensielt spre A. astaci og WSSV til edelkreps, selv om individene ikke overlever i norsk natur. Døde individer kan også spre smitte. Massedødelighet eller utrydding av edelkreps kan ha store økologiske effekter på det litorale dyre- og plantesamfunnet. I tillegg kan P. leptodactylus muligens påvirke naturlige økosystemer gjennom konkurranse og predasjon (Holdich m.fl. 1999). Pontastacus leptodactylus er vurdert til svært høy risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Pontastacus leptodactylus er vurdert å ha stort invasjonspotansial med usikkerhet mot moderat. Arten er spredd i Europa nord til Danmark og Finland. Arten kan fullføre livvsyklusen når temperaturen er mellom 7 til 16 °C fra Mai til September (Berezina m.fl. 2021), noe som indikerer at den kan potensielt spres til store deler av Sør- Norge i løpet av de neste 50 årene.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 10 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2 og 4
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 10 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 309 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til både nest laveste skår og høyeste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Sørlig grunn moderat kalkrik sedimentbunn i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig grunn svært kalkrik sedimentbunn i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig grunn kalkrik leirbunn i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig grunn kalkrik sedimentbunn i innsjø av blokker Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig moderat kalkrik helofyttsump Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig svært kalkrik helofyttsump Kategori Rødlista 2025: NT nær truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig moderat kalkrik undervannseng i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig svært kalkrik undervannseng i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalkrik grov organisk innsjøbunn Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig kalkrik grov sedimentbunn i klar elv Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalkrik fin sedimentbunn i klar elv Kategori Rødlista 2025: NT nær truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalkrik grov sedimentbunn i brunfarget elv Kategori Rødlista 2025: NT nær truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig kalkrikt utløp i elv Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig kalkrik undervannseng i elv Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalkrik fin organisk elvebunn Kategori Rødlista 2025: NT nær truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig turbid sedimentbunn i innsjø Kategori Rødlista 2025: LC uten risiko Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Pontastacus leptodactylus er vurdert til stor økologisk effekt. Arten kan muligens påvirke naturlige økosystemer gjennom konkurranse og predasjon (Holdich m.fl. 1999), men det er i liten grad observert økologiske effekter forsårsaket av P. leptodactylus i Europa. Pontastacus leptodactylus har likevel antatt stor økologisk effekt fordi den kan utkonkurrere naturlige bestander av edelkreps når P. leptodactylus forekommer utenfor sitt opprinnelsesområde (Gherardi og Holdich 1999). Pontastacus leptodactylus kan også være smittet av Aphanomyces astaci, som forårsaker krepsepest, samtidig som arten har høy resistens mot krepsepest (Svoboda m.fl. 2012, Ungureanu m.fl. 2020). Pontastacus leptodactylus er ikke en antatt kronisk bærer av A. astaci, men kan spre smitte av krepsepest dersom den selv er smittet. Krepsepest kan føre til opp mot 100% dødelighet i smittede bestander ev edelkreps. Arten er også mulig bærer av hvitflekk syndrom virus (WSSV) (Velle mfl. 2021), som forårsaker hvitflekksykdom. Hvitflekksykdom kan medføre 100% dødelighet for edelkreps ved vanntemperatur over 20 °C. Individer som slippes ut naturen kan potensielt spre A. astaci og hvitflekk syndrom virus til edelkreps, selv om individene ikke overlever i norsk natur. Døde individer kan også spre smitte. Massedødelighet eller utrydding av edelkreps kan ha store økologiske effekter på det litorale dyre- og plantesamfunnet.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

I. Overføring av parasitter og patogener

Arten overfører parasitter og patogener til trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: overføring er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert
Skår: 3 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert
Skår: 4 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert Gjeldende skår

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Hvorfor tilsvarer overføringen høyeste skår?
  • Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
  • Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
  • En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
Overføring av parasitter og patogener: Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
Vert Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Parasittens Omfang** Grunnlag Effekten tilsvarer
Navn Status Delkategori
edelkreps
Navn: Astacus astacus 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*: nei Nøkkelart?: ja Parasittens navn: Aphanomyces astac Parasittens status: kjent for verten og fremmed Parasittens delkategori: høyeste Omfang**: storskala Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår
edelkreps
Navn: Astacus astacus 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*: nei Nøkkelart?: ja Parasittens navn: Hvitflekk syndrom virus Parasittens status: ny for verten og fremmed Parasittens delkategori: nest høyeste Omfang**: storskala Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala

Øvrige kriterier

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har moderat negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: edelkreps
Astacus astacus 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

F. Effekter på trua og sjeldne naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en trua eller sjelden naturtype. Mellom 0 % og 2 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Sørlig grunn moderat kalkrik sedimentbunn i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig grunn svært kalkrik sedimentbunn i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig grunn kalkrik leirbunn i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig grunn kalkrik sedimentbunn i innsjø av blokker Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig moderat kalkrik helofyttsump Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig moderat kalkrik undervannseng i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig svært kalkrik undervannseng i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Kalkrik grov organisk innsjøbunn Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig kalkrik grov sedimentbunn i klar elv Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig kalkrikt utløp i elv Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig kalkrik undervannseng i elv Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en ikke-trua naturtype. Mellom 0 % og 5 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Sørlig svært kalkrik helofyttsump Kategori Rødlista 2025: NT nær truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalkrik fin sedimentbunn i klar elv Kategori Rødlista 2025: NT nær truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalkrik grov sedimentbunn i brunfarget elv Kategori Rødlista 2025: NT nær truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalkrik fin organisk elvebunn Kategori Rødlista 2025: NT nær truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig turbid sedimentbunn i innsjø Kategori Rødlista 2025: LC uten risiko Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene E og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Klimaendringer vil generelt føre til at temperaturen i større deler av Norge blir nærmere artens temperaturpreferanse. For sykdom (jmf. I-kriteriet) vil det være liten endring når det gjelder krepsepest, men trolig en økt risiko for negative økologiske effekter av hvitflekksykdom siden denne krever temperaturer over 20 °C før sykdom oppstår.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Pontastacus leptodactylus er ikke observert utendørs i Norge i dag.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 12 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 56 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 28 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 3 Forekomstareal etter 10 år: 344 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

P. leptodactylus er spredd i Europa nord til Danmark og Finland. Den kan fullføre livvsyklusen når temperaturen er mellom 7 til 16 °C fra Mai til September (Berezina m.fl. 2021). Ifølge klimascenario RCP85, kan gjennomsnittstemperaturen i Norge øke med 4.5°C (3.3 – 6.3°C) til 2071. Dette betyr at arten potensielt kan spres til store deler av Sør Norge i løpet av de neste 50 årene.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet Bilde av naturtypen Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig grunn moderat kalkrik sedimentbunn i innsjø

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Svært kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet Bilde av naturtypen Svært kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig grunn svært kalkrik sedimentbunn i innsjø

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Kalkrik innsjø-sedimentbunn av leire i strandkant og karplantebelte Bilde av naturtypen Kalkrik innsjø-sedimentbunn av leire i strandkant og karplantebelte
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig grunn kalkrik leirbunn i innsjø

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Kalkrik innsjø-sedimentbunn av blokker i strandkant og karplantebeltet Bilde av naturtypen Kalkrik innsjø-sedimentbunn av blokker i strandkant og karplantebeltet
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig grunn kalkrik sedimentbunn i innsjø av blokker

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Moderat kalkrik helofytt-ferskvannssump Bilde av naturtypen Moderat kalkrik helofytt-ferskvannssump
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig moderat kalkrik helofyttsump

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Moderat kalkrik undervannseng i innsjø Bilde av naturtypen Moderat kalkrik undervannseng i innsjø
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig moderat kalkrik undervannseng i innsjø

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Svært kalkrik undervannseng i innsjø Bilde av naturtypen Svært kalkrik undervannseng i innsjø
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig svært kalkrik undervannseng i innsjø

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Kalkrik innsjøbunn av grovt organisk materiale Bilde av naturtypen Kalkrik innsjøbunn av grovt organisk materiale
    Innsjøbunnsystemer

    Kalkrik grov organisk innsjøbunn

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Kalkrik steinbunn i klar elv Bilde av naturtypen Kalkrik steinbunn i klar elv
    Elvebunnsystemer

    Sørlig kalkrik grov sedimentbunn i klar elv

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Utstrømspåvirket noe kalkfattig til kalkrik elvebunn Bilde av naturtypen Utstrømspåvirket noe kalkfattig til kalkrik elvebunn
    Elvebunnsystemer

    Sørlig kalkrikt utløp i elv

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Kalkrik undervannseng i elv Bilde av naturtypen Kalkrik undervannseng i elv
    Elvebunnsystemer

    Sørlig kalkrik undervannseng i elv

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Svært kalkrik helofytt-ferskvannssump Bilde av naturtypen Svært kalkrik helofytt-ferskvannssump
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig svært kalkrik helofyttsump

    NT
    Nær truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Noe kalkfattig til kalkrik silt- til grusbunn i klar elv Bilde av naturtypen Noe kalkfattig til kalkrik silt- til grusbunn i klar elv
    Elvebunnsystemer

    Kalkrik fin sedimentbunn i klar elv

    NT
    Nær truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Kalkrik steinbunn i humøs elv Bilde av naturtypen Kalkrik steinbunn i humøs elv
    Elvebunnsystemer

    Kalkrik grov sedimentbunn i brunfarget elv

    NT
    Nær truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Kalkrik dy- og gytjebunn i elv Bilde av naturtypen Kalkrik dy- og gytjebunn i elv
    Elvebunnsystemer

    Kalkrik fin organisk elvebunn

    NT
    Nær truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Turbid innsjø-sedimentbunn Bilde av naturtypen Turbid innsjø-sedimentbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig turbid sedimentbunn i innsjø

    LC
    Uten risiko

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn svært høy risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse
Ekspertenes begrunnelse

Arten vil ha størst negativ effekt dersom den settes ut eller etablerer bestander i lokaliteter med edelkreps.

Artens spredningsmåter

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er introdusert til Europa ved tilsiktet utsettning og ved at dyr har rømt fra oppdrett (Berezina m.fl. 2021). Introduksjon til natur i Norge vil sannsynligvis foregå ved tilsiktet utsetting.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Tilsiktet utsetting: til fiske


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Videre spredning i natur skjer først og fremst via egenspredning. Mennesker kan også fasilitere egenspredning ved å sette dyr ut i nye lokaliteter. Andre fremmede arter kreps i Norge, dvs signalkreps (Pacifastacus leniusculus) er tilsiktet satt ut og spredd i norsk natur av mennesker, mest sannsynlig til krepsefiske.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Tilsiktet utsetting: til fiske


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Pontastacus leptodactylus (Eschscholtz, 1823) er en ferskvannskreps (Astacidae) som er naturlig hjemmehørende i deler av Øst-Europa og Vest-Asia, hovedsakelig i den pontisk-kaspiske regionen. Arten forekommer både i ferskvann og i brakkvannspåvirkede habitater, og finnes blant annet i innsjøer, dammer, elver, våtmarker og laguner. (Boštjančić mfl 2021). Pontastacus leptodactylus er sannsynligvis en opportunistisk alteter som, i likhet med mange andre ferskvannskreps, kan utnytte detritus, bentiske alger, vannplanter og små virvelløse dyr når dette er tilgjengelig. Arten har stor kommersiell betydning og har blitt flyttet og satt ut i mange områder i Europa i forbindelse med fiske, oppdrett og bestandsutsettinger. Den er nå spredd til store deler av Europa nord til Danmark og Finland (Kouba m.fl. 2014). Artens generasjonstid er forbundet med usikkerhet, blant annet fordi utvikling og kjønnsmodning påvirkes av temperatur og lokale miljøforhold. Tilgjengelige data tyder likevel på at hunner ofte blir kjønnsmodne ved rundt tre års alder, og at gjennomsnittlig generasjonstid er fire år (Alekhnovich 2023).

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 4 år.

Referanser

  • Kouba A, Petrusek A, Kozák P (2014): Continental-wide distribution of crayfish species in Europe: update and maps. Knowledge and Management of Aquatic Ecosystems 413, 05.
  • Holdich DM; Ackefors H; Gherardi F; Rogers WD; Skurdal J, 1999. Native and alien crayfish in Europe: some conclusions. In: Gheradi F, Holdich DM, eds. Crayfish in Europe as Alien Species. How to Make the Best of a Bad Situation? Brookfield, Rotterdam: AA Balkema, 281-291.
  • Berezina, Nadezhda & Terentjev, Petr & Sharov, Andrey & Maximov, Alexey. (2021). New records and disappearance from old sites of narrow-clawed crayfish Pontastacus leptodactylus in northwestern Russia. BioInvasions Records. 10. 894-903. 10.3391/bir.2021.10.4.14.
  • Svoboda J, Kozubíková E, Kozák P, Kouba A, Koca SB, Diler Öznur, Petrusek A (2012) PCR detection of the crayfish plague pathogen in narrow-clawed crayfish inhabiting Lake Eğirdir in Turkey. Diseases of Aquatic Organisms 98: 255–259.
  • Ungureanu E, Mojžišová M, Tangerman M, Ion MC, Pârvulescu L, Petrusek A (2020) The spatial distribution of Aphanomyces astaci genotypes across Europe: introducing the first data from Ukraine. Freshwater Crayfish 25: 77–87.
  • Gaute Velle, Lennart Edsman, Charlotte Evangelista, Stein Ivar Johnsen, Martin Malmstrøm, Trude Vrålstad, Hugo de Boer, Katrine Eldegard, Kjetil Hindar, Lars Robert Hole, Johanna Järnegren, Kyrre Kausrud, Inger Måren, Erlend B. Nilsen, Eli Rueness, Eva B. Thorstad and Anders Nielsen (2021). Assessment of the risk to Norwegian biodiversity from import and keeping of crustaceans in freshwater aquaria. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM report 2021:02, ISBN: 978-82-8259- 356-4, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway.
  • Boštjančić LL, Bonassin L, Anušić L, Lovrenčić L, Besendorfer V, Maguire I, Grandjean F, Austin CM, Greve C, Hamadou AB and Mlinarec J (2021) The Pontastacus leptodactylus (Astacidae) Repeatome Provides Insight Into Genome Evolution and Reveals Remarkable Diversity of Satellite DNA. Front. Genet. 11:611745. doi: 10.3389/fgene.2020.611745
  • ALEKHNOVICH, Anatoli. CHARACTERISTICS OF POPULATIONS OF NARROW-CLAWED CRAYFISH PONTASTACUS LEPTODACTYLUS IN THREE BELARUSIAN LAKES OF THE BALTIC SEA CATCHMENT AREA. Baltic Coastal Zone, [S.l.], v. 25, p. 19-30, may 2023. ISSN 1643-0115. https://bcz.upsl.edu.pl/index.php/1/article/view/391

Siden siteres som

Velle G, Jensen TC og Kjærstad G (2026). Limniske invertebrater: Vurdering av Pontastacus leptodactylus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4662


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko

Videre lesning