Fremmedartsvurdering av almesykesopp Ophiostoma novo-ulmi Brasier
inkludert Ophiostoma ulmi

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Almesykeosopp Ophiostoma novo-ulmi, inkludert O. ulmi, vurderes til svært høy risiko, med usikkerhet til høy risiko. Nåværende utbredelse av O. ulmi i Norge er usikker og trolig er den blitt mer eller mindre fortrengt av O. novo-ulmi. Høyt invasjonspotensial er dermed i stor grad et resultat av forekomsten av O. novo-ulmi. Arten har allerede vist evne til rask regional spredning i Norge. Almesyke spres via almesplintborer Scolytus laevis og ved transport av smittet tømmer/virke. Den økologiske effekten er stor fordi soppen forårsaker almesyke med høy dødelighet hos alm, og kan dermed gi omfattende bestandsreduksjon og endringer i naturtyper der alm inngår, med følgeeffekter for tilknyttede arter. Dødelig utgang hos alm er også påvist ved angrep av O. ulmi. Det er usikkerhet knyttet til hvor rask spredningen av almasyke vil bli fremover, og dermed også størrelsen på effekten, men tilgjengelig kunnskap tilsier at risikoen samlet sett ligger i øvre del av skalaen.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Selv om vurderingen omfatter begge artene, Ophiostoma novo-ulmi og Ophiostoma ulmi, reflekterer invasjonspotensialet i det store og hele Ophiostoma novo-ulmi siden Ophiostoma ulmi trolig har få forekomster. Levetiden i Norge er vurdert til å være høy, over 650 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er relativt lav, og er estimert til 160-500 m per år, men med usikkerhet. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier et høyt invasjonspotensial, selv om vurderingen er beheftet med noe usikkerhet. Soppen dreper store almetrær meget raskt etter infeksjon, men soppen sprer seg ikke så raskt. Den viktigste spredningen skjer ved hjelp av billen almesplintborer som ikke flyr så langt. I tillegg kan soppen spres via rotkontakter mellom nabotrærne. I Norge er ikke almesjuke så problematisk som i land lengre sør i Europa og på andre kontinenter. Årsaken kan være at vår almesplintborer, Scolytus laevis, ikke er så effektiv til å spre sjukdommen som andre barkbillearter er. Historisk har nok spredning med infisert tømmer (eller også ved) vært viktig og har gjort at sykdommen har spredd seg raskt.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (25 000 km²) og om 50 år (30 000 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (25 000 km2) og om 50 år (30 000 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 170 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Naturtypeareal (km2) Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 55 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 451 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Naturtypeareal km2: 2,2 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 37,5 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 330 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Naturtypeareal km2: 1,65 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalklyng- og kalklavskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 4,4 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalklyng- og kalklavskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Naturtypeareal km2: 1,65 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Almesykesopp har en stor økologisk effekt. Hvert år drepes almetrær, og med tiden blir hele bestand berørt. Det er først og fremst de store trærne som blir angrepet. Samtidig fører disse skadene til at det dannes svært lite grove, gamle almer som er viktig substrat for mange ved- og barklevende, spesialiserte rødlistearter.  Alm er rødlistet på grunn av O. novo-ulmi. Alm kan sies å være en nøkkelart for epifytiske laver og moser, deriblant mange rødlistede arter.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten fortrenger trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter Gjeldende skår

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: alm
Ulmus glabra 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: fortrengning Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirka art: bergalm
Ulmus glabra subsp. montana 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: fortrengning Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Påvirkningen på alm er sterk og kan føre til fortrenging av alm eller til at bare unge trær fra rotskudd står igjen. Ophiostoma ulmi (som inngår i vurderingen) er noe mindre aggressiv. 

Øvrige kriterier

F. Effekter på trua og sjeldne naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en trua eller sjelden naturtype. Mellom 0 % og 2 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: grunnleggende økologisk endring, artsgruppe-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Kalklyng- og kalklavskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Kalklyng- og kalklavskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene E, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Andre taksoner arten deler vurderingen med

Ophiostoma ulmi svært høy risiko (SE)

Ophiostoma.ulmi og O. novo-ulmi er nær beslektet, vanskilge å skille, og har lignende økologisk effekt. Nåværende utbredelse av O. ulmi i Norge er usikker og troligen er den blitt mer eller mindre fortrengt av O. novo-ulmi. Begge artene kan også hybridisere. O. ulmi vurderes derfor sammen med O. novo-ulmi.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko (HI) til svært høy risiko (SE) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny kunnskap
Ekspertenes kommentar

Sammenlignet med Fremmedartslista 2023 er både invasjonspotensialet og den økologiske effekten vurdert til å være større. Arten har svært høyt invasjonspotensial med lang levetid og effektiv spredning.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 1991
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 1981

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Ophiostoma novo-ulmi ble først påvist i Oslo i 1981 og i Drammen i 1982. Arten fikk sterk økning fra slutten av 1980-årene og er påvist rundt Oslofjorden fra Østfold til Grenland, samt senere også i Arendal, langs Sognefjorden og flere steder på Sørlandet. Kunnskapen om dagens utbredelse er usikker, fordi systematisk registrering i hovedsak opphørte etter 1993, men nyere studer tilsier at arten er oppdaget på Vestlandet og at dette kan (Bae Næs 2025) påvirke spredningsraten og anslag for utbredelses anslagegene ytterligere fremover. Det er vanskelig å skille Ophiostoma novo-ulmi og Ophiostoma ulmi, men trolig finnes O. ulmi nå bare noen få steder i Akershus og Oslo. Det er heller ikke forventet at O. ulmi vil øke i utbredelse i et 50 års perspektiv, snarere tvert i mot. Trolig kan arten bli utkonkurert av Ophiostoma novo-ulmi.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 15000 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 20000 km2 Fremtidig (om 50 år): 25000 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 25000 km2 Fremtidig (om 50 år): 30000 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 30000 km2 Fremtidig (om 50 år): 40000 km2

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Kjent Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arealet hvor almesjuke er tilstede, eller har vært tilstede, dekker ca 15 000 km2. I 2025 har det derimot vært oppdaget spredning til Vestlandet og Sørlandet (Bae Næs 2025) som vil kunne vise seg å endre spredningsraten og  utbredelses anslagene mot høyere nivåer.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Lågurt-bærlyng-lågurtskog Bilde av naturtypen Lågurt-bærlyng-lågurtskog
    Fastmarkssystemer

    Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon

    EN
    Sterkt truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med kjøretøy (ikke med last e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Forurensning av vare av trevirke og treprodukter
    kolonisert
  • Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Bilde av naturtypen Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog
    Fastmarkssystemer

    Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon

    EN
    Sterkt truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med kjøretøy (ikke med last e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Forurensning av vare av trevirke og treprodukter
    kolonisert
  • Kalklyng- og kalklavskog Bilde av naturtypen Kalklyng- og kalklavskog
    Fastmarkssystemer

    Kalklyng- og kalklavskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon

    EN
    Sterkt truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med kjøretøy (ikke med last e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Forurensning av vare av trevirke og treprodukter
    kolonisert
  • Lågurt-bærlyng-lågurtskog Bilde av naturtypen Lågurt-bærlyng-lågurtskog
    Fastmarkssystemer

    Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med kjøretøy (ikke med last e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Forurensning av vare av trevirke og treprodukter
    kolonisert
  • Lågurt-bærlyng-lågurtskog Bilde av naturtypen Lågurt-bærlyng-lågurtskog
    Fastmarkssystemer

    Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med kjøretøy (ikke med last e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Forurensning av vare av trevirke og treprodukter
    kolonisert
  • Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Bilde av naturtypen Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog
    Fastmarkssystemer

    Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med kjøretøy (ikke med last e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Forurensning av vare av trevirke og treprodukter
    kolonisert
  • Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Bilde av naturtypen Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog
    Fastmarkssystemer

    Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med kjøretøy (ikke med last e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Forurensning av vare av trevirke og treprodukter
    kolonisert
  • Kalklyng- og kalklavskog Bilde av naturtypen Kalklyng- og kalklavskog
    Fastmarkssystemer

    Kalklyng- og kalklavskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med kjøretøy (ikke med last e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Forurensning av vare av trevirke og treprodukter
    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør svært høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Almesjukesopp Ophiostoma novo-ulmi spres ved insekter og Scolytus-arter er de viktigste i Europa (Stipes og Campana 1981). Det er mulig at soppen ble introdusert til Norge med mennesker og transport, for eksempel med kjøretøy som frakter smittet tømmervirke. Almesplintborere med smitte kan også under sverming ha fløyet inn i skip/ferger (i Danmark, Tyskland) og fløyet ut igjen ved ankomst til havner i Norge.   

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Blindpassasjer med transport: med kjøretøy (ikke med last e.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Blindpassasjer med transport: med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Forurensning av vare: av trevirke og treprodukter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Soppen kan spres videre i naturen ved rotkontakt mellom nærstående trær (Stipes og Campana 1981). Spredningen av almesykesopp i Norge foregår nokså sakte, kanskje fordi vektoren, den lille almesplintboreren, er lite effektiv. Klimaendringer kan imidlertid endre dette. I Østfold har det på 2000-tallet blitt registrert spredning sørover til Fredrikstad, mens det på vestsiden av Oslofjorden ikke er registrert spredning sørover fra Arendal. I tillegg til de naturlige spredningsmåtene har nok transport med mennesker vært viktig for etableringen til nye områder, for eksempel i New Zealand (Gadgil m.fl. 2000). Også innenlands transport av smittet tømmer/trevirke fra steder hvor almesyke finnes til nye steder kan spre soppen.    

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av trevirke og treprodukter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Ophiostoma novo-ulmi er en liten sekksporesopp (opp til 1 mm høy) som er tilpasset spredning med insekter. Både sporer og konidier samler seg i klebrige masser på toppen av et langhalset fruktlegeme eller på toppen av en ukjønnet struktur, Pesotum-stadiet, hvor det dannes rikelig med ukjønnede sporer (konidier). Sporene/konidiene fester seg på kroppen til almesplintborere (hovedsakelig Scolytus-arter), og de gnis av under næringsgnag i grenvinkler som er rundt 1-2 cm tykke. På denne måten overføres sporene fra billene til trærne og sykdommen kan utvikle seg. Angrepne grener visner raskt (visnesyke). Sykdommen sprer seg raskt i almetrærne. Angrepne store trær kan dø i løpet av sesongen.

Ophiostoma novo-ulmi er nær beslektet med O. ulmi og artene er vanskelig å skille, og har lignende økologiske effekter Nåværende utbredelse av O. ulmi i Norge er usikker og trolig er den blitt mer eller mindre fortrengt av O. novo-ulmi. Begge artene kan også hybridisere. O. ulmi vurderes derfor sammen med O. novo-ulmi.

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Solheim H, Eriksen R & Hietala AM. (2011). Dutch elm disease has currently a low incidence on wych elm in Norway. Forest PAthology 41: 182-188.
  • Eriksen R. (1994.). Rapport fra prosjekt almesyke 1993. NIJOS Rapport nr 2/94.
  • Erksen R. (1993). Rapport fra prosjekt almesyke 1992. NIJOS Rapport 3/93.
  • Brasier C. (1991). Ophiostoma novo-ulmi sp. nov., causative agent of current Dutch elm disease pandemics. Mycopathologia 115: 151-161.
  • Brasier, C. (1979). Dual origin of recent Dutch elm disease outbreaks in Europe. Nature 281: 78-79.
  • Brasier, C.M. & Kirk, S.A. (2001). Designation of the EAN and NAN races of Ophiostoma novo-ulmi as subspecies. Mycological Research 105: 547-554.
  • Menkis, A., Östbrant, I.L., Vågström, K. & Vasaitis, R. (2016). Dutch elm disease on the island of Gotland: monitoring disease vector and combat measures. Scandinavian Journal of Forest Research 31: 237-241.
  • Hannunen S & Marinova-Todorova EM (2016). Pest Risk Assessment for Dutch elm disease. Evira Research Reports 1/2016 pp. 106.
  • Gadgil, P.D., Bulman, L.S., Dick, M.A. & Bain, J. (2000). Dutch elm disease in New Zealand. In: The elms: Breeding, conservation and disease management; Ed. Dunne CP;. Kluwer Academic Publishers; Boston; MA; USA; s. 189-199.
  • Stipes RJ & Campana RJ (1981). Compendium of elm diseases. American Phytopathological Society, St. Paul, Minnesota USA, 96 s.
  • Almesjuka spreier seg pa Vestlandet https:/www.nibio.no/nyheter/almesjuka-spreier-seg-pa-vestlandet
  • Ole Jakob Bae Næss (2025). Almesyke i spredning: Nye smitteområder i Norge og mulig utbredelse av vektorarter i slekten Scolytus. master thesis NMBU xx: xx. https://static02.nmbu.no/mina/studier/moppgaver/2025-Nass.pdf
  • Næss, Ole Jakob Bae (2025). Nye smitteområder i Norge og mulig utbredelse av vektorarter i slekten Scolytus. Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) Masteroppgave 30 stp https://static02.nmbu.no/mina/studier/moppgaver/2025-Nass.pdf

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Vurdering av almesykesopp Ophiostoma novo-ulmi for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 18.10.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1056


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    HI
    Høy risiko
  • 2018:
    HI
    Høy risiko
  • 2012:
    SE
    Svært høy risiko

Videre lesning