Fremmedartsvurdering av askeskuddbeger Hymenoscyphus fraxineus (T. Kowalski) Baral, Queloz & Hosoya

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Askeskuddbeger Hymenoscyphus fraxineus er vurdert til svært høy risiko SE. Arten er en blad- og skuddpatogen sekksporesopp på ask Fraxinus excelsior, og den har forventet lang levetid i Norge og sprer seg raskt, blant annet ved vindspredte ascosporer. Den økologiske effekten er stor fordi omfattende skudd- og kroneskader gir høy dødelighet og bestandsnedgang hos ask, med ringvirkninger for askeknyttede arter og naturtyper.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha en høy levetid i Norge, over 650 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er høy, og er estimert til 1500 meter/år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et høyt invasjonspotensial.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (1 500 km²) og om 50 år (30 000 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal


Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak
År: 2011 Kjent forekomstareal (km2): 12 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 12
År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 388 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 388

Ekspansjonshastigheten er estimert til 1 537 m/år, med usikkerhet fra 1 255 m/år til 2 174 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2011 til 2021, og et anslått mørketall på 2. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 1 til 5.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Naturtypeareal (km2) Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 55 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 451 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Naturtypeareal km2: 2,2 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 37,5 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 330 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Naturtypeareal km2: 1,65 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalklyng- og kalklavskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 4,4 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalklyng- og kalklavskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Naturtypeareal km2: 1,65 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Askeskuddbeger vurderes til å ha en stor økologisk effekt. Den vil påvirke alle skogtyper med ask over tid. I hvor stor grad ask vil reduseres er det for tidlig å si noe om. Når det gjelder den stedegne, nærstående arten, Hymenoscyphus albidus, som også vokser på fjorårets bladstilker, så har vi data som viser at den har en tilbakegang i områder hvor askeskuddsyke er etablert (Hietala m.fl. 2022, McKinney m.fl. 2012).

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten fortrenger trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter Gjeldende skår

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: Hymenoscyphus albidus Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: fortrengning Omfang: storskala Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirka art: ask
Fraxinus excelsior 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: fortrengning Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirka art: askeglye
Collema leptaleum 		Kategori Rødlista 2021: CR kritisk truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: andre Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Lågurt-bærlyng-lågurtskog Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Vurderingsgrunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Vurderingsgrunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Kalklyng- og kalklavskog Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Vurderingsgrunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Ekspertenes begrunnelse

I Norge som i Europa for øvrig, hvor ask vokser, finnes en nærstående slektning, H. albidus. Undersøkelser kan tyde på at den utkonkurreres av askeskuddbeger H. fraxineus (McKinney et al. 2012). Når det gjelder verten (ask) så vil mengden av ask reduseres sterkt etter hvert på grunn av sykdommen. Siden askeskuddsyke er forholdsvis ny i Norge er det vanskelig å estimere hvor sterkt ask vil bli berørt. 

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Lågurt-bærlyng-lågurtskog Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Vurderingsgrunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Vurderingsgrunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Kalklyng- og kalklavskog Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Vurderingsgrunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Ekspertenes begrunnelse

I Norge som i Europa for øvrig, hvor ask vokser, finnes en nærstående slektning, H. albidus. Undersøkelser kan tyde på at den utkonkurreres av askeskuddbeger H. fraxineus (McKinney et al. 2012). Når det gjelder verten (ask) så vil mengden av ask reduseres sterkt etter hvert på grunn av sykdommen. Siden askeskuddsyke er forholdsvis ny i Norge er det vanskelig å estimere hvor sterkt ask vil bli berørt. 

F. Effekter på trua og sjeldne naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en trua eller sjelden naturtype. Mellom 0 % og 2 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Siden det er ask som angripes så er det naturtyper med ask som vil bli berørt, og ingen slike naturtyper er truet eller sjeldne.

Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Kalklyng- og kalklavskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Kalklyng- og kalklavskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Ekspertenes begrunnelse

Askeskuddbeger har i løpet av 20-25 år spredd seg til store områder og er etablert i det meste av askens utbredelsesområde i Europa (Solheim & Hietala 2017a, b). Den fins trolig i store områder i Asia hvor den trolig kommer fra, fra langt i nord i boreale skoger, men med hovedtyngden i nemorale skoger (Baral & Bemmann 2014, Drekhan et al. 2017). For Norges del synes spredningen nordover å være uavhengig av klimaendringer.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 2018 (± > 5 år)
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 2008

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

I Norge ble askeskuddbeger først registrert i 2008 (Talgø m.fl. 2009), men eldre nekroser tyder på at den i hvert fall var her i 2006 (Solheim og Hietala 2017a, b). I 2008 ble soppen funnet over store deler av Østlandet og på Sørlandet. En egen introduksjon til Haugalandet rundt 2008-09 har påvirket spredningen på Vestlandet. Det nordligste funnet i 2016 ble gjort i Aure kommune, ved Vågselva (Solheim og Hietala 2017a, b). Askeskuddbeger også er funnet ute på Fosen i Sør-Trøndelag, ved Reinskloster i Rissa 2018. 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 532 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 1000 km2 Fremtidig (om 50 år): 15000 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 1500 km2 Fremtidig (om 50 år): 30000 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 3000 km2 Fremtidig (om 50 år): 40000 km2

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Kjent Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Kjent Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Kjent Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nordland Antatt i fremtiden
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Forekomtarealet baserer seg på observasjoner i Skogskade.no. Hver observasjon der kan dekke flere kommuner, som er lett å finne ut av. Men om soppen finnes over større arealer i en kommune er ikke det lett å få tak i. Så mørketall settes til 5 for beste anslag.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Lågurt-bærlyng-lågurtskog Bilde av naturtypen Lågurt-bærlyng-lågurtskog
    Fastmarkssystemer

    Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon

    EN
    Sterkt truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Bilde av naturtypen Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog
    Fastmarkssystemer

    Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon

    EN
    Sterkt truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Kalklyng- og kalklavskog Bilde av naturtypen Kalklyng- og kalklavskog
    Fastmarkssystemer

    Kalklyng- og kalklavskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon

    EN
    Sterkt truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Lågurt-bærlyng-lågurtskog Bilde av naturtypen Lågurt-bærlyng-lågurtskog
    Fastmarkssystemer

    Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Lågurt-bærlyng-lågurtskog Bilde av naturtypen Lågurt-bærlyng-lågurtskog
    Fastmarkssystemer

    Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Bilde av naturtypen Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog
    Fastmarkssystemer

    Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Bilde av naturtypen Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog
    Fastmarkssystemer

    Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Kalklyng- og kalklavskog Bilde av naturtypen Kalklyng- og kalklavskog
    Fastmarkssystemer

    Kalklyng- og kalklavskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    Levende og nylig død ved
    Gjelder ask Fraxinus excelsior

    Les mer om livsmediet

    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør svært høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Askeskuddbeger ble trolig innført til Norge med småplanter til planteskole og kom antagelig til Norge via Sverige med plantematerialet. Den ble første gang observert i en planteskole i Østfold i 2008 og introdusert til Haugalandet rundt 2008 (Solheim og Hietala 2017), også trolig som parasitt på planter. Det store arealet som sykdommen hadde spredd seg til på Østlandet og Sørlandet kan tyde på at soppen hadde blitt introdusert til nye områder som parasitt på planter.    

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Kun historisk

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Introduksjon til natur har trolig skjedd ved handel med askeplanter noe som trolig har vært med på spredningen utover i Europa (Sansford 2013), og trolig også til Norge (Talgø m.fl. 2009). 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun historisk

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Videre spredning i natur skjer med egenspredning. Sporene spres videre med vind. Askeskuddbeger har et stort potensiale til egenspredning, både asexuell og sexuell. I et bestand kan det være enorme mengder av fruktlegemer og millioner av sporer i lufta i sesongen. Spredningen langs Vestlandskysten har blitt fulgt med en gjennomsnittshastighet på vel 50 km per år (Solheim og Hietala 2017a, b). 

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: > 1000
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Askeskuddbeger (Hymeoscyphus fraxineus) er en liten begersopp, opp til en cm i diameter. Fruktlegemene (stilkete begre) vokser i store mengder på fjorårets nedfalte bladstilker, men også på bladrester som ikke er nedbrutt (Hietala m.fl. 2013). I fruktlegemer til askeskuddbeger dannes det kjønnede sporer (askosporer) som produseres i stort antall. Kjønnede sporer (askosporer) spres med vind og luftstrømmer og infiserer friske askeblader og skudd. Soppen forårsaker store skader på skuddene og stammer, og kan eventuelt føre til utdøing av ask. Askeskuddsyke er årsaken til at ask nå er rødlistet i Norge.

Skadd ask ble først observert i Polen i 1992 og har deretter spredd seg til store deler av Europa (Timmermann m.fl. 2011, Solheim og Hietala 2017). 

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Solheim H, Timmermann V, Børja I & Hietala AM (2011). En liten sekksporesopp, Hymenoscyphus pseudoalbidus, truer aska i Europa. Agarica 30: 81-88.
  • Timmermann V, Børja I, Hietala AM, Kirisits T & Solheim H (2011). Ash dieback: Pathogen spread and diurnal patterns of ascospore dispersal, with special emphasis on Norway. Bulletin OEPP/EPPO Bulletin 41: 14-20.
  • Hietala AM & Solheim H. Hymenoscyphus species associated to European ash. Bulletin OEPP/EPPO Bulletin 41: 3-6.
  • McKinney LV, Thomsen IM, Kjær ED, Bengtsson SBK & Nielsen LR. (2012). Rapid invasion by an aggressive pathogenic fungus (Hymenoscyphus pseudoalbidus) replaces a native decomposer (Hymenoscyphus albidus): a case of local cryptic extinction?. Fungal Ecology 5: 663-669.
  • Solheim, H. & Timmermann, V. (2012). Askeskuddsjuke - i rask spredning. Skog 2012(8): 28-29.
  • Solheim H & Hietala AM (2017). Spread of ash dieback in Norway. Baltic Forestry 23: 144-149.
  • Timmermann V, Nagy NE, Hietala AM, Børja I, Solheim H 2017. (2017). Progression of ash dieback in Norway related to tree age, disease history and regional aspects. Baltic Forestry 23: 150-158.
  • Sansford, CE (2013). Pest Risk Analysis for Hymenoscyphus pseudoalbidus (anamorph Chalara fraxinea) for the UK and the Republic of Ireland. Forestry Commission.
  • Zhao YJ, Hosoya T, Baral HO, Hosaka K & Kakishima M (2013). Hymenoscyphus pseudoalbidus, the correct name for Lambertella albida reported from Japan. Mycotaxon 122: 25-41.
  • Zheng HD & Zhuang WY (2014). Hymenoscyphus albidoides sp. nov. and H. pseudoalbidus from China. Mycological Progress 13: 625-638.
  • Han JG, Shrestha B, Hosoya T, Lee KH, Sung GH & Shin HD (2014). First report of the ash dieback pathogen Hymenoscyphus fraxineus in Korea. Mycobiology 42: 391-396.
  • Baral H-O, Queloz V & Hosoya T (2014). Hymenoscyphus fraxineus, the correct scientific name for the fungus causing ash dieback in Europe. IMA Fungus 5 (1): 79-80.
  • Przybyl, K (2002). Fungi associated with necrotic apical parts of Fraxinus excelsior shoots. Forest Pathology 32: 387-394.
  • Kowalski T (2006). Chalara fraxinea sp. nov. associated with dieback of ash (Fraxinus excelsior) in Poland. Forest Pathology 36: 264-270.
  • Queloz V, Grünig CR, Berndt R, Kowalski T, Sieber TN & Holdenrieder O (2011). Cryptic speciation in Hymenoscyphus albidus. Forest Pathology 41: 132-142.
  • Solheim H & Hietala AM (2017). Spredning av askeskuddsjuke i Europa og Norge. NIBIO POP . 3-4-2017
  • Solheim H, Børja I, Nagy N, Timmermann V & Hietala AM 2017 (2017). Askeskuddsjuke, årsak og biologi. NIBIO POP 3-2-2017
  • Hietala AM, Timmermann V, Børja I & Solheim H. (2013). The invasive ash dieback pathogen Hymenoscyphuspseudoalbidus exerts maximal infection pressure prior to the onset of host leaf senescence. Fungal Ecology 6: 302-308.
  • Talgø, V., Sletten, A., Brurberg, M.B., Solheim, H. and Stensvand, A. 2009. Chalara fraxinea isolated from diseased ash in Norway. Plant Disease 93: 548.
  • Drenkhan R, Solheim H, Bogachevac A, Riit T, Adamsona K , Drenkhan T, Maatena T and Hietala AM. 2017. Hymenoscyphus fraxineus is a leaf pathogen of Fraxinus species in the Russian Far East. Plant Pathology 66: 490-500.
  • Baral, H.O.; Bemmann, M. Hymenoscyphus fraxineus vs. Hymenoscyphus albidus—A comparative light microscopic study on the causal agent of European ash dieback and related foliicolous, stroma-forming species. Mycology 2014, 5, 228–290.
  • Tema skog, NIBIO https://www.nibio.no/tema/skog/skoghelse/spredning-av-askeskuddsjuke-i-norge

Siden siteres som

Nordén B, Andreasen M og Pettersson M (2026). Sopper: Vurdering av askeskuddbeger Hymenoscyphus fraxineus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 15.10.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1059


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2018:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2012:
    SE
    Svært høy risiko

Videre lesning