Fremmedartsvurdering av bergfuru Pinus mugo Turra
inkludert fransk bergfuru Pinus mugo subsp. uncinata, buskfuru Pinus mugo subsp. mugo og alpebergfuru Pinus mugo subsp. rotundata

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for karplanter

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Bergfuru Pinus mugo er innført til skog- og hagebruk, til leplanting og for å stabilisere sanddyner. Den har spredd seg til en rekke naturtyper og er dokumentert fra alle fylker, men er mest vanlig langs kysten opp til og med Nordland. Arten har et stort invasjonspotensial. Den vurderes å ha en stor økologisk effekt på grunn av koloniseringen og påvirkningen av en rekke naturtyper, først og fremst kystlynghei og sanddyner, inkludert fortrengning av hjemlige arter i naturtypen kystlynghei. Bergfuru vurderes til å ha en svært høy risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Bergfuru har et stort invasjonspotensial med høyeste skår på både median levetid og ekspansjonshastighet. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og observasjoner gir knapt noe realistisk bilde av hvor vanlige disse har vært tidligere. Det har vært en økt rapporteringsinnsats de siste 10 årene, men økningen i antall observasjoner og lokaliteter hvor arten er tilstede er svært kraftig, og sammen med litteratur gir dette grunnlag for å konkludere med at dette er en art med høyt invasjonspotensial.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (19 680 km²) og om 50 år (40 000 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Datasett med tid- og stedfesta observasjoner

Modell og parametere: Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon.
Parameter Verdi
Parameter: forekomstarealets mørketall Verdi: 1-10
Parameter: modell Verdi: konstant ekspansjon og oppdagbarhet
Parameter: lokalitetene i datafila er oppført Verdi: bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten.
Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år)
Ekspansjonshastighet: beste anslag Estimert verdi (m/år): 1 999
Ekspansjonshastighet: lavt anslag Estimert verdi (m/år): 1 506
Ekspansjonshastighet: høyt anslag Estimert verdi (m/år): 2 560

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer minimum 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Naturtypeareal (km2) Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Semi-naturlig strandeng Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Intermediær åpen grunnlendt mark Kategori Rødlista 2025: NT nær truet Naturtypeareal km2: 110 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Strandberg Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Avskoget hei og eng Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Semi-naturlig eng Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fattig kystlynghei Kategori Rødlista 2025: CR kritisk truet Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fattig kystlynghei Kategori Rødlista 2025: CR kritisk truet Naturtypeareal km2: Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Intermediær kystlynghei Kategori Rødlista 2025: CR kritisk truet Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Intermediær kystlynghei Kategori Rødlista 2025: CR kritisk truet Naturtypeareal km2: Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig rik kystlynghei Kategori Rødlista 2025: CR kritisk truet Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig rik kystlynghei Kategori Rødlista 2025: CR kritisk truet Naturtypeareal km2: Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Nordlig rik kystlynghei Kategori Rødlista 2025: CR kritisk truet Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Nordlig rik kystlynghei Kategori Rødlista 2025: CR kritisk truet Naturtypeareal km2: Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kystlynghei Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Stabilisert innlandssanddyne Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Stabilisert innlandssanddyne Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Naturtypeareal km2: Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig stabilisert sanddyne Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig stabilisert sanddyne Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Naturtypeareal km2: Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Nordlig stabilisert sanddyne Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Nordlig stabilisert sanddyne Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sanddynemark Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Bergfuru vurderes å ha stor negativ økologisk effekt. Arten finnes i et svært stort antall naturtyper, og spesielt er det knyttet bekymring til artens effekt i rødlistede og ikke-tresatte naturtyper. Spredningen og etableringen er mest effektiv i åpent kystlandskap og i alpine/nordlige deler av landet. Spredning i rødlistede naturtyper utløser i henhold til kriteriesettet stor økologisk effekt av bergfuru, spesielt ved reduksjon av bestander av lyskrevende, sårbare og truete planter. Bergfuru forventes å spre seg ytterligere i åpne områder som kystlynghei og sanddyner, kanskje også i boreal hei (avskoget hei og eng), de neste tiår.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten fortrenger trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter Gjeldende skår

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Kystlynghei Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: fortrengning Geografisk omfang: storskala Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra Norge og obs. fra Norge Effekten tilsvarer: høyeste skår
Ekspertenes begrunnelse

Feltregisteringer viser at bergfuru er observert i et stort antall ulike naturtyper. Flere av disse er rødlistede og ikke-tresatte naturtyper, på disse naturtypene vil nye individer av bergfuru ha en stor påvirkning.

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten fortrenger ikke-trua arter. Effekten tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang Gjeldende skår

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Kystlynghei Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: fortrengning Geografisk omfang: storskala Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra Norge og obs. fra Norge Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirkede arter i: Avskoget hei og eng Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Ekspertenes begrunnelse

Feltregisteringer viser at bergfuru er observert i et stort antall ulike naturtyper. Flere av disse er rødlistede og ikke-tresatte naturtyper, på disse naturtypene vil nye individer av bergfuru ha en stor påvirkning.

F. Effekter på trua og sjeldne naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en trua eller sjelden naturtype. Minimum 5 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fattig kystlynghei Kategori Rødlista 2025: CR kritisk truet Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning og annen variabel Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Naturtype: Fattig kystlynghei Kategori Rødlista 2025: CR kritisk truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning og annen variabel Påvirka areal (%): 5-10 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Naturtype: Intermediær kystlynghei Kategori Rødlista 2025: CR kritisk truet Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning og annen variabel Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Naturtype: Intermediær kystlynghei Kategori Rødlista 2025: CR kritisk truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning og annen variabel Påvirka areal (%): 5-10 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Naturtype: Sørlig rik kystlynghei Kategori Rødlista 2025: CR kritisk truet Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning og annen variabel Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Naturtype: Sørlig rik kystlynghei Kategori Rødlista 2025: CR kritisk truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning og annen variabel Påvirka areal (%): 5-10 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Naturtype: Nordlig rik kystlynghei Kategori Rødlista 2025: CR kritisk truet Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning og annen variabel Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Nordlig rik kystlynghei Kategori Rødlista 2025: CR kritisk truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning og annen variabel Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Naturtype: Stabilisert innlandssanddyne Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning og annen variabel Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Naturtype: Stabilisert innlandssanddyne Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning og annen variabel Påvirka areal (%): 5-10 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Naturtype: Sørlig stabilisert sanddyne Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning og annen variabel Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Naturtype: Sørlig stabilisert sanddyne Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning og annen variabel Påvirka areal (%): 5-10 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Naturtype: Nordlig stabilisert sanddyne Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning og annen variabel Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Naturtype: Nordlig stabilisert sanddyne Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning og annen variabel Påvirka areal (%): 5-10 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: høyeste skår

Øvrige kriterier

G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en ikke-trua naturtype. Mellom 0 % og 5 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Avskoget hei og eng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning og annen variabel Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Semi-naturlig eng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning og annen variabel Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kystlynghei Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning og annen variabel Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sanddynemark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning og annen variabel Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Hvilke lavere taksoner inngår i vurderingen?

Når et lavere takson inngår i vurderinga betyr det at risikovurderingen, inkludert artens risikokategori, også omfatter undertaksonet.

fransk bergfuru Pinus mugo subsp. uncinata

De tre underartene av bergfuru Pinus mugo (buskfuru subsp. mugo, alpebergfuru subsp. rotundata og fransk bergfuru subsp. uncinata)behandles, basert på informasjon i siste revisjon av Norsk Flora (Elven mfl. 2022), kollektivt under arten. Underartene skilles i hovedsak på karakterer knyttet til konglene. Mange innsamlinger og observasjoner er bare angitt på artsnivå, og utbredelsene til underartene er derfor nokså usikre.

buskfuru Pinus mugo subsp. mugo

De tre underartene av bergfuru Pinus mugo (buskfuru subsp. mugo, alpebergfuru subsp. rotundata og fransk bergfuru subsp. uncinata) behandles, basert på informasjon i siste revisjon av Norsk Flora (Elven mfl. 2022), kollektivt under arten. Underartene skilles i hovedsak på karakterer knyttet til konglene. Mange innsamlinger og observasjoner er bare angitt på artsnivå, og utbredelsene til underartene er derfor nokså usikre.

alpebergfuru Pinus mugo subsp. rotundata

De tre underartene av bergfuru Pinus mugo (buskfuru subsp. mugo, alpebergfuru subsp. rotundata og fransk bergfuru subsp. uncinata) behandles, basert på informasjon i siste revisjon av Norsk Flora (Elven mfl. 2022), kollektivt under arten. Underartene skilles i hovedsak på karakterer knyttet til konglene. Mange innsamlinger og observasjoner er bare angitt på artsnivå, og utbredelsene til underartene er derfor nokså usikre.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon i norsk natur Først observert: 1915
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon på artens eget produksjonsareal Først observert: 1870

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

De tre underartene har alle vært lenge i bruk i Norge, alpefuru (P. mugo subsp. rotundata) ble innført til Norge direkte fra fjellområdene i Sør- og Mellom-Europa rundt 1860. Allerede i 1860-1870 ble buskfuru (P. mugo subsp. mugo) brukt for å hindre sandflukt på kysten (f.eks. på Lista i Agder og på Jæren i Rogaland). En undersøkelse av 73 kystheilokaliteter i Vikna i Trøndelag, fant bergfuru på 60 % av lokalitetene (Johansen et al. 2017).

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 4920 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 9840 km2 Fremtidig (om 50 år): 20000 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 19680 km2 Fremtidig (om 50 år): 40000 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 29520 km2 Fremtidig (om 50 år): 60000 km2

Fra og med 5 % til 25 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Oppland Kjent Antatt i fremtiden
  • Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Kjent Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Kjent Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Kjent Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nordland Kjent Antatt i fremtiden
  • Troms Kjent Antatt i fremtiden
  • Finnmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten er i rask spredning i deler av landet, og forekomstarealet er mangedoblet de siste 50 årene. Vi antar at denne økningen skyldes en kombinasjon av spredning og økt rapporteringsinnsats. 

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Kalkfattig bakli-hei og kystlynghei Bilde av naturtypen Kalkfattig bakli-hei og kystlynghei
    Fastmarkssystemer

    Fattig kystlynghei

    CR
    Kritisk truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til erosjonskontroll, lebeplanting o.l.
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra skogbruk
    kolonisert
  • Intermediær til litt kalkrik bakli-hei og kystlynghei Bilde av naturtypen Intermediær til litt kalkrik bakli-hei og kystlynghei
    Fastmarkssystemer

    Intermediær kystlynghei

    CR
    Kritisk truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til erosjonskontroll, lebeplanting o.l.
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra skogbruk
    kolonisert
  • Sterkt kalkrik kystlynghei Bilde av naturtypen Sterkt kalkrik kystlynghei
    Fastmarkssystemer

    Sørlig rik kystlynghei

    CR
    Kritisk truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til erosjonskontroll, lebeplanting o.l.
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra skogbruk
    kolonisert
  • Sterkt kalkrik kystlynghei Bilde av naturtypen Sterkt kalkrik kystlynghei
    Fastmarkssystemer

    Nordlig rik kystlynghei

    CR
    Kritisk truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til erosjonskontroll, lebeplanting o.l.
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra skogbruk
    kolonisert
  • Kalkfattig bakli-hei og kystlynghei Bilde av naturtypen Kalkfattig bakli-hei og kystlynghei
    Fastmarkssystemer

    Fattig kystlynghei

    CR
    Kritisk truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til erosjonskontroll, lebeplanting o.l.
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra skogbruk
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Intermediær til litt kalkrik bakli-hei og kystlynghei Bilde av naturtypen Intermediær til litt kalkrik bakli-hei og kystlynghei
    Fastmarkssystemer

    Intermediær kystlynghei

    CR
    Kritisk truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til erosjonskontroll, lebeplanting o.l.
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra skogbruk
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Sterkt kalkrik kystlynghei Bilde av naturtypen Sterkt kalkrik kystlynghei
    Fastmarkssystemer

    Sørlig rik kystlynghei

    CR
    Kritisk truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til erosjonskontroll, lebeplanting o.l.
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra skogbruk
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Sterkt kalkrik kystlynghei Bilde av naturtypen Sterkt kalkrik kystlynghei
    Fastmarkssystemer

    Nordlig rik kystlynghei

    CR
    Kritisk truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til erosjonskontroll, lebeplanting o.l.
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra skogbruk
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Grå og brun innlandsdyne Bilde av naturtypen Grå og brun innlandsdyne
    Fastmarkssystemer

    Stabilisert innlandssanddyne

    EN
    Sterkt truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til erosjonskontroll, lebeplanting o.l.
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra skogbruk
    kolonisert
  • Grå og brun dyne Bilde av naturtypen Grå og brun dyne
    Fastmarkssystemer

    Sørlig stabilisert sanddyne

    EN
    Sterkt truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til erosjonskontroll, lebeplanting o.l.
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra skogbruk
    kolonisert
  • Grå og brun innlandsdyne Bilde av naturtypen Grå og brun innlandsdyne
    Fastmarkssystemer

    Stabilisert innlandssanddyne

    EN
    Sterkt truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til erosjonskontroll, lebeplanting o.l.
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra skogbruk
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Grå og brun dyne Bilde av naturtypen Grå og brun dyne
    Fastmarkssystemer

    Sørlig stabilisert sanddyne

    EN
    Sterkt truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til erosjonskontroll, lebeplanting o.l.
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra skogbruk
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Grå og brun dyne Bilde av naturtypen Grå og brun dyne
    Fastmarkssystemer

    Nordlig stabilisert sanddyne

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til erosjonskontroll, lebeplanting o.l.
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra skogbruk
    kolonisert
  • Grå og brun dyne Bilde av naturtypen Grå og brun dyne
    Fastmarkssystemer

    Nordlig stabilisert sanddyne

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til erosjonskontroll, lebeplanting o.l.
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra skogbruk
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Intermediær til litt kalkrik åpen grunnlendt mark Bilde av naturtypen Intermediær til litt kalkrik åpen grunnlendt mark
    Fastmarkssystemer

    Intermediær åpen grunnlendt mark

    NT
    Nær truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra skogbruk
    kolonisert
  • Semi-naturlig strandeng Bilde av naturtypen Semi-naturlig strandeng
    Fastmarkssystemer

    Semi-naturlig strandeng

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra skogbruk
    kolonisert
  • Strandberg Bilde av naturtypen Strandberg
    Fastmarkssystemer

    Strandberg

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra skogbruk
    kolonisert
  • Avskoget hei og eng Bilde av naturtypen Avskoget hei og eng
    Fastmarkssystemer

    Avskoget hei og eng

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra skogbruk
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    kolonisert
  • Semi-naturlig eng Bilde av naturtypen Semi-naturlig eng
    Fastmarkssystemer

    Semi-naturlig eng

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra skogbruk
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    kolonisert
  • Kystlynghei Bilde av naturtypen Kystlynghei
    Fastmarkssystemer

    Kystlynghei

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til erosjonskontroll, lebeplanting o.l.
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra skogbruk
    kolonisert
  • Sanddynemark Bilde av naturtypen Sanddynemark
    Fastmarkssystemer

    Sanddynemark

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til erosjonskontroll, lebeplanting o.l.
    • Rømning/forvilling fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)
    • Rømning/forvilling fra skogbruk
    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør svært høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Bergfuru er hovedsakelig blitt innført til skog- og hagebruk, til leplanting og for å stabilisere sanddyner ved å hindre sandflunkt.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Direkte import: til kommersiell plantehandel


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Direkte import: privatpersoners egenimport


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

  • Direkte import: til skogbruk


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun historisk

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Bergfuru er spredt til naturen ved at arten har blitt plantet ut, både som leplante og for å hindre erosjon. Den kan også introduseres ved frøspredning. Frøene har vinger og kan potensielt spres over midlere til lange distanser (km). Frøformering skjer fra 5-10 års alder (Øyen et al. 2009), men det kan gå flere år mellom hvert vellykket frøår, og spireevnen er variabel (Øyen 1999). 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Tilsiktet utsetting: til erosjonskontroll, lebeplanting o.l.


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Rømning/forvilling: fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.)


    Hyppighet: Flere ganger pr. 10. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Rømning/forvilling: fra skogbruk


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Den videre spredningen i naturen skjer først og fremst ved frøformering. På Hitra i Trøndelag er det observert sekundær spredning av bergfuru som fører til stedvis begynnende skogdannelse i naturtypen kystlynghei (Velle og Thorvaldsen 2021).  

 

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

I Elven et al. 2022 er Pinus mugo Turra, bergfuru, definert til å ha tre underarter; buskfuru, P. mugo subsp. mugo, alpebergfuru, P. mugo subsp. rotundata og Fransk bergfuru, P. mugo subsp. uncinata. Arten kan opptre som busk, lite flerstamma tre eller et tre. Frøene har vinge og spres effektivt med vind. Arten karakteriseres ved å stille små krav, både med hensyn til jordbunn og klima (Øyen et al. 2009). Underartene skilles i hovedsak på egenskaper knyttet til konglene.

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 50 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ObservationsEXPANSION.csv Pinus mugo (alle underartene) Last ned
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Austbø, P.K. and Larsen, V.A.. Bekjemping av rynkerose og andre fremmede arter på Orre og Bore. Bakgrunn fra erfaring. pdf www.dirnat.no/attachment.ap?id=255
  • Øyen, B.H. (1999). Buskfuru og bergfuru - en historie fra kystskogbruket i Norge. Blyttia 57: 162-170.
  • Myking, T. (2009). Vanlig buskfuru/bergfuru Pinus mugo Pinus uncinata. Artsdatabankens faktaark 107: 1-3.
  • (2010). Forvaltningsplan for Hjertvika naturreservat, Aukra kommune Rapport 2010:06. Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1-41. http://www.fylkesmannen.no/Hjertvika_vedtatt_plan_pQdBG.pdf.file
  • Børset, O. (1985). Skogskjøtsel. Skogøkologi. Landbruksforlaget
  • Wachowiaka, W., Odrzykoskib, I., Myczkob, L. & Prus-Glowacki, W. (2006). Lack of evidence on hybrid swarm in the sympatric population of Pinus mugo and P. sylvestris. 201: 307-316.
  • Krüssmann, G. (1983). Handbuch der Nadelgehölze. Bind II. ISBN 3-62622-2: 396 pp.
  • Johansen, L., Vesterbukt, P., & Grenne, S. (2017). Kartlegging av kystlynghei og sitkagran i Vikna kommune, Nord-Trøndelag. Oppfølging av trua naturtyper og fremmede arter i Vikna kommune. NIBIO Rapport 3(82).
  • Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utgåva. Samlaget, Oslo.

Siden siteres som

Hegre H, Eldegard K, Endrestøl A, Forsgren E, Hamnes IS, Husa V, Nordén B, Stokke BG, Vandvik V og Velle G (2026). Karplanter: Vurdering av bergfuru Pinus mugo for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2616


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2018:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2012:
    SE
    Svært høy risiko

Videre lesning