Fremmedartsvurdering av Ophiostoma ulmi (Buisman) Nannf.
inkludert almesykesopp Ophiostoma novo-ulmi

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Ophiostoma ulmi og O. novo-ulmi, er samlet sett vurdert til svært høy risiko. Dette er parasittiske sopper som går på alm og medfører almesyke. Ophiostoma ulmi er mindre aggresiv enn O. novo-ulmi, og er trolig i ferd med å bli fortrengt. Arten har vært dokumentert i Oslo og Akershus, men det er uklart om den fortsatt finnes i Norge. I en samlet vurdering av artene betyr dette at risikoen i første rekke er knyttet til O. novo-ulmi. Almesykesoppmedfører stor skade på alm som er vurdert som en sterkt truet art i Rødlista 2021. Soppangrep medfører høy dødelighet og trær kan dø i løpet av noen få vekstsesonger, og de største trærne er mest utsatt. Den viktigste spredningen av almesyke skjer ved hjelp av biller i slekten almesplintborere, Scolytus, i Norge skjer dette ved hjelp av arten Scolytus laevis. Det er derimot uklart hvor effektiv denne spredningen er, men soppen kan også sprees ved transport av smittet tømmer/virke.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Siden artene er vurdert sammen, og Ophiostoma ulmi trolig er i ferd med å forsvinne, er invasjonspotensialet et resultat av søsterarten Ophiostoma novo-ulmi sitt potensial. Levetiden i Norge er vurdert til over 650 år. Ekspansjonshastigheten, hvor raskt arten sprer seg til nye forekomster, er estimert til under 160-499 m per år, men med usikkerhet ned mot 50 m/år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier et høyt invasjonspotensial, men med noe usikkerhet.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (25 000 km²) og om 50 år (30 000 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (25 000 km2) og om 50 år (30 000 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 170 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Naturtypeareal (km2) Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Oseanisk frisk lågurtskog og lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 55 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Frisk lågurtskog og lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 451 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kontinental frisk lågurtskog og lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Naturtypeareal km2: 2,2 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Oseanisk frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 37,5 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 330 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kontinental frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Naturtypeareal km2: 1,65 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalklyng og -lavskog med edellauvtrær i mellomseksjonene Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 4,4 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kontinental kalklyng og -lavskog med edellauvtrær Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Naturtypeareal km2: 1,65 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Siden artene er vurdert sammen og Ophiostoma ulmi trolig har få forekomster, gjenspeiler den økologiske effekten i stor grad effekten av O. novo-ulmi. Effekten av almesyke er vurdert til å ha et storskala omfang, det vil si at soppen berører minst 5 % av den almas bestandsstørrelse eller forekomstareal eller utbredelsesområde. De økologiske effektene av Ophiostoma ulmi er lite kjent da soppen som regel har blitt erstattet med den mer aggressive arten O. novo-ulmi. Etter en oppblomstring allerede i 1920-årene i Europa ble stadig færre trær drept utover i 1930- og 1940-årene (Brasier og Burk 2001).

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten fortrenger trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter Gjeldende skår

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: alm
Ulmus glabra 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: fortrengning Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirka art: bergalm
Ulmus glabra subsp. montana 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: fortrengning Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

En samlet vurdering av Ophiostoma ulmi og O. novo-ulmi på alm tilsier at almesyke medfører fortregning av alm og at omfanget av effekten er storskala. Dette skyldes trolig kun O. novo-ulmi, siden O. ulmi er i ferd med å bli fortrengt av O. novo-ulmi.

Øvrige kriterier

F. Effekter på trua og sjeldne naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en trua eller sjelden naturtype. Mellom 0 % og 2 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Oseanisk frisk lågurtskog og lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Frisk lågurtskog og lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Kontinental frisk lågurtskog og lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Oseanisk frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Kontinental frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Kalklyng og -lavskog med edellauvtrær i mellomseksjonene Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Kontinental kalklyng og -lavskog med edellauvtrær Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene E, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Andre taksoner arten deler vurderingen med

almesykesopp Ophiostoma novo-ulmi svært høy risiko (SE)

Ophiostoma ulmi og O. novo-ulmi er nær beslektet, vanskilge å skille, og har lignende økologisk effekt. Nåværende utbredelse av O. ulmi i Norge er usikker og troligen er den blitt mer eller mindre fortrengt av O. novo-ulmi. Begge artene kan også hybridisere. Derfor er artene vurdert sammen.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko (HI) til svært høy risiko (SE) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny tolkning av tidligere data
Ekspertenes kommentar

Ophiostoma ulmi og O. novo-ulmi er vanskilge å skille, de kan også hybridisere og er derfor vurdert sammen. Samlet sett er artene vurdert til svært høy risiko, med større invasjonspotensial og økologisk effekt enn i Fremmedartslista 2023. Endringen er trolig mest knyttet til Ophiostoma novo-ulmi som ser ut til å utkonkurre søsterarten Ophiostoma ulmi.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Klimaendringene (særlig høyere temperatur) kan bidra til at nye biller, som kan potensielt være bærere av O. ulmi , kan bli introdusert i norsk natur . Samtidig er dette lite sannsynlig siden O. ulmi er en art som trolig er i tilbakegang og utkonkurreres av den etablerte, nærstående arten O. novo-ulmi. O. ulmi har høyere optimalstemperatur enn O. novo-ulmi noe som kan bidra til at O. ulmi blir utkonkurerert (Brasier & Burk 2001). Den viktigste årsaken er nok at O. novo-ulmi er mye mer aggressiv.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3) Gjeldende etableringsklasse
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 1973
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 1963

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Ophiostoma ulmi ble påvist i Oslo i 1963 og 1975, og senere noen få steder i Oslo og Asker på slutten av 1980-årene. Det er ukjent om arten fortsatt finnes i Norge. I en studie fra Oslo ble O. novo-ulmi isolert fra liten almesplintborer Scolytus laevis i 50 % av tilfellene, mens O. ulmi ikke ble påvist (Aas 2017). Dette tyder på at O. novo-ulmi er godt etablert i området, og at O. ulmi kan være utkonkurrert eller i ferd med å bli det. Kunnskapen er likevel begrenset og arten begrenset ettersøkt i nyere tid, men nyere studer tilsier at søsteraten Ophiostoma ulmi-nova er oppdaget på Vestlandet og at dette kan påvirke spredningsraten og anslag for utbredelses anslagene ytterligere fremover (Bae Næs 2025). 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1960 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 15000 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 20000 km2 Fremtidig (om 50 år): 25000 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 25000 km2 Fremtidig (om 50 år): 30000 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 30000 km2 Fremtidig (om 50 år): 40000 km2

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Kjent Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Den regionvise utbredelsen i kartene gjelder begge artene samlet. Det er verdt å merke seg at Ophiostoma ulmi kun er kjent fra Akershus og Oslo. Trolig er O. ulmi nå mer eller mindre fortrengt av O. novo-ulmi.  Allerede i 1986 mente Brasier (1986) at O. ulmi ble erstattet av O. novo-ulmi og at populasjonen av O. ulmi bare var 10 % av hele populasjonen. Om O. ulmi fortsatt er tilstede og fortsatt vil være i aktivitet om 50 år er det mest trolig at den vil etablere seg i trær i nærområder til kjente funn. Men det er stor usikkerhet knyttet til utbredelsen. Om den ikke blir helt utkonkurrert så kan den potensielt spre seg til alle deler av landet hvor vi har alm, men dette vil nok ta mange år.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Lågurt-bærlyng-lågurtskog Bilde av naturtypen Lågurt-bærlyng-lågurtskog
    Fastmarkssystemer

    Kontinental frisk lågurtskog og lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær

    EN
    Sterkt truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med kjøretøy (ikke med last e.l.)
    • Forurensning av vare av trevirke og treprodukter
    kolonisert
  • Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Bilde av naturtypen Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog
    Fastmarkssystemer

    Kontinental frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær

    EN
    Sterkt truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med kjøretøy (ikke med last e.l.)
    • Forurensning av vare av trevirke og treprodukter
    kolonisert
  • Kalklyng- og kalklavskog Bilde av naturtypen Kalklyng- og kalklavskog
    Fastmarkssystemer

    Kontinental kalklyng og -lavskog med edellauvtrær

    EN
    Sterkt truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med kjøretøy (ikke med last e.l.)
    • Forurensning av vare av trevirke og treprodukter
    kolonisert
  • Lågurt-bærlyng-lågurtskog Bilde av naturtypen Lågurt-bærlyng-lågurtskog
    Fastmarkssystemer

    Oseanisk frisk lågurtskog og lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med kjøretøy (ikke med last e.l.)
    • Forurensning av vare av trevirke og treprodukter
    kolonisert
  • Lågurt-bærlyng-lågurtskog Bilde av naturtypen Lågurt-bærlyng-lågurtskog
    Fastmarkssystemer

    Frisk lågurtskog og lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med kjøretøy (ikke med last e.l.)
    • Forurensning av vare av trevirke og treprodukter
    kolonisert
  • Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Bilde av naturtypen Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog
    Fastmarkssystemer

    Oseanisk frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med kjøretøy (ikke med last e.l.)
    • Forurensning av vare av trevirke og treprodukter
    kolonisert
  • Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Bilde av naturtypen Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog
    Fastmarkssystemer

    Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med kjøretøy (ikke med last e.l.)
    • Forurensning av vare av trevirke og treprodukter
    kolonisert
  • Kalklyng- og kalklavskog Bilde av naturtypen Kalklyng- og kalklavskog
    Fastmarkssystemer

    Kalklyng og -lavskog med edellauvtrær i mellomseksjonene

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med kjøretøy (ikke med last e.l.)
    • Forurensning av vare av trevirke og treprodukter
    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør svært høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Almesjukesopp Ophiostoma novo-ulmi spres ved insekter og Barkbille-arter er de viktigste i Europa (Stipes og Campana 1981). Det er mulig at soppen ble introdusert til Norge med mennesker og transport, for eksempel med kjøretøy som frakter smittet tømmervirke. Almesplintborere med smitte kan også under sverming ha fløyet inn i skip/ferger (i Danmark, Tyskland) og fløyet ut igjen ved ankomst til havner i Norge.   

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Blindpassasjer med transport: med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Forurensning av vare: av trevirke og treprodukter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Blindpassasjer med transport: med kjøretøy (ikke med last e.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Soppen kan spres videre i naturen ved rotkontakt mellom nærstående trær (Stipes og Campana 1981). Spredningen av almesykesopp i Norge foregår nokså sakte, kanskje fordi vektoren, den lille almesplintboreren, er lite effektiv. Klimaendringer kan imidlertid endre dette. I Østfold har det på 2000-tallet blitt registrert spredning sørover til Fredrikstad, mens det på vestsiden av Oslofjorden ikke er registrert spredning sørover fra Arendal. I tillegg til de naturlige spredningsmåtene har nok transport med mennesker vært viktig for etableringen til nye områder, for eksempel i New Zealand (Gadgil m.fl. 2000). Også innenlands transport av smittet tømmer/trevirke fra steder hvor almesyke finnes til nye steder kan spre soppen.    

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Forurensning av vare: av trevirke og treprodukter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Ophiostoma ulmi er en liten sekksporesopp (opp til 1 mm høy) som er tilpasset spredning med insekter. Soppsorer samler seg i klebrige masser på toppen av et langhalset fruktlegeme (sporer) eller på toppen av en ukjønnet struktur, Pesotum (konidier) (Buisman 1932). Sporene/konidiene fester seg på kroppen til almesplintborere (hovedsakelig Scolytus-arter), og de gnis av under næringsgnag som som billene gjør i almenes grenvinkler rundt 1-2 cm tykke. På denne måten "inokulerer" barkbillene soppen inni trærne.

Ophiostoma ulmi og O. novo-ulmi er nær beslektet, vanskelige å skille, og har lignende økologisk effekt. Nåværende utbredelse av O. ulmi i Norge er usikker og trolig er den blitt mer eller mindre fortrengt av O. novo-ulmi. Begge artene kan også hybridisere. Artene vurderes derfor sammen.

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Referanser

  • Brasier C & Nehrotra MD. (1995). Ophiostoma himal-ulmi sp. nov., a new species of Dutch elm disease fungus endemic to the Hilaayas. Mycological Research 99: 205-215.
  • Venn K. (1986). Occurence of Ceratocystis ulmi in Norway. Bulletin OEPP/EPPO Bulletin 16: 513-515.
  • I: Dunn CP (Red.). The elms: breeding, conservation, and disease management. kluwer Academic Publisher. Boston.
  • Roll-Hansen F. (1985). Ceratocystis ulmi on Ulmus glabra. FAO Pllant Protection Bulletin 33: 75.
  • Hannunen S & Marinova-Todorova EM (2016). Pest Risk Assessment for Dutch elm disease. Evira Research Reports 1/2016 pp. 106.
  • Solheim H, Eriksen R & Hietala AM. (2011). Dutch Elm disease is currently not a threat to wych elm in Norway. Forest Pathology 41: 182-188.
  • Masuya, H., Ichihara, Y., Yamaguchi, T. & Kanzaki, N. (2012). Current status of the Dutch elm desease in Japan. http://hyoka.nenv.k.u-tokyo.ac.jp/alien2012/alien_abst/o03.pdf
  • Masuya, H., Brasier, C., Ichihara, Y., Kubono, T. & Kanzaki, N. (2009). First report of the Dutch elm disease pathogens Ophiostoma ulmi and O. novo-ulmi in Japan. Plant Pathology, New Disease Reports 20: 6.
  • Aas, T. (2017). Ophiostomatoid fungi associated with bark beetles infesting broadleaved trees in Norway. 76 s.
  • Birch, M.C., Paine T.D. & Miller, JC (1981). Effectiveness of pheromone mass-trapping of the smaller European elm bark beetle. California Agric. 35: 6-7.
  • Anderbrant, O. & Schlyter, F. (1987). Ecology of the Dutch elm disease vectors Scolytus laevis and S. scolytus (Coleoptera: Scolytidae) in southern Sweden. Journal of Applied Ecology 24: 539-550.
  • Næss, Ole Jakob Bae (2025). Nye smitteområder i Norge og mulig utbredelse av vektorarter i slekten Scolytus. Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) Masteroppgave 30 stp https://static02.nmbu.no/mina/studier/moppgaver/2025-Nass.pdf

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Vurdering av Ophiostoma ulmi for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2664


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    HI
    Høy risiko
  • 2018:
    LO
    Lav risiko
  • 2012:
    SE
    Svært høy risiko

Videre lesning