Fremmedartsvurdering av signalkreps Pacifastacus leniusculus (Dana, 1852)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er limnisk

Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Signalkreps Pacifastacus leniusculus er en ferskvannskreps med naturlig utbredelse i Nord-Amerika, som likner morfologisk på edelkreps (Astacus astacus). Signalkreps er vurdert til å ha stort invasjonspotensial. Arten er spredd over mange lokaliteter i sørøst-Norge. På tross av tiltak for å utrydde eksisterende populasjoner og hindre videre spredning, påtreffes den årlig i nye lokaliteter i Norge. Dette skyldes både naturlig spredning og mennesker som setter ut kreps til nye lokaliteter. Klimaendringer vil dessuten kunne gjøre at temperaturen i større deler Norge blir mer i tråd med artens temperaturpreferanser. Vi kan derfor forvente en videre naturlig spredning av arten i Norge. Samtidig er signalkreps vurdert til å ha stor økologisk effekt. Arten sprer smitte av krepsepest (Aphanomyces astaci) og kan muligens også spres hvitflekk syndrom virus, som kan medføre hvitflekksykdom. Begge sykdommer kan gi 100 % dødelighet hos edelkreps (Astacus astacus). Smitte kan overføres selv om arten ikke etablerer seg, også via døde individer. I tillegg kan arten påvirke edelkreps og annen flora og fauna gjennom predasjon, konkurranse og endringer i det fysiske habitatet. Pacifastacus leniusculus er vurdert til svært høy risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale. Dette skyldes lang median levetid samt moderat ekspansjonshastighet. Arten er invasiv i Norge. Så fremt klimatiske og vannkjemiske forhold ligger til rette har signalkreps et relativt stort invasjonspotensial, og vi kan forvente en videre naturlig spredning i Norge.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (88 km²) og om 50 år (500 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal


Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak
År: 2010 Kjent forekomstareal (km2): 15 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 15
År: 2020 Kjent forekomstareal (km2): 59 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 59
Ekspertenes kommentar til datagrunnlaget

Ekspansjonshastighet er basert på en grov estimering av kjente arealer (hele innsjøen den er funnet i er inkludert selv om den kun okkuperer en mindre del av arealet) med etablert bestand av signalkreps i 2010 og 2020.

Ekspansjonshastigheten er estimert til 247 m/år, med usikkerhet fra 247 m/år til 303 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2010 til 2020, og et anslått mørketall på 1. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 1 til 2.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Sørlig grunn moderat kalkrik sedimentbunn i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig grunn svært kalkrik sedimentbunn i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig grunn kalkrik leirbunn i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig grunn kalkrik sedimentbunn i innsjø av blokker Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig turbid sedimentbunn i innsjø Kategori Rødlista 2025: LC uten risiko Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig moderat kalkrik helofyttsump Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig svært kalkrik helofyttsump Kategori Rødlista 2025: NT nær truet Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig moderat kalkrik undervannseng i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig svært kalkrik undervannseng i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig moderat kalkrik fin organisk innsjøbunn Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig svært kalkrik fin organisk innsjøbunn Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig kalkrik grov sedimentbunn i klar elv Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalkrik grov sedimentbunn i brunfarget elv Kategori Rødlista 2025: NT nær truet Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalkrik fin sedimentbunn i klar elv Kategori Rødlista 2025: NT nær truet Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig kalkrikt utløp i elv Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig kalkrik undervannseng i elv Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalkrik fin organisk elvebunn Kategori Rødlista 2025: NT nær truet Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha stor økologisk effekt. Nesten uten unntak er bestander av signalkreps bærere av eggsporesoppen Aphanomyces astaci. Denne eggsporesoppen kan overføres til edelkreps (Astacus astacus), noe som gir høy dødelighet (krepsepest) hos den stedegne arten. Beslektede arter kan være bærere av hvitflekk syndrom virus (WSSV) (Velle mfl. 2021), som forårsaker hvitflekksykdom. Dette indikerer at P. leniusculus også kan være bærer av WSSV. Hvitflekksykdom kan medføre 100% dødelighet for edelkreps ved vanntemperatur over 20 °C Signalkreps okkuperer dessuten samme økologiske nisje som edelkreps, og den kan fortrenge/utkonkurrere edelkreps, selv i tilfeller der den ikke er bærer av krepsepest. Videre vil signalkreps kunne påvirke og strukturere artsmangfoldet i de områdene de okkuperer (strandsone og elver).

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har moderat negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter Gjeldende skår

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: edelkreps
Astacus astacus 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirka art: edelkreps
Astacus astacus 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: konkurranse om mat Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Introduksjon av signalkreps i nye lokaliteter fører som oftest til at de stedegne europeiske artene dør ut. Hovedårsaken til dette er at signalkreps i de aller fleste tilfeller har med seg en dødelig følgesvenn, en parasittisk eggsporesopp som heter Aphanomyces astaci. A. astaci er en spesialisert og relativt harmløs parasitt på nordamerikansk ferskvannskreps, og lever i krepsens skall hvor den snylter næring. I motsetning til sine nordamerikanske slektninger har ikke europeiske arter av ferskvannskreps utviklet et naturlig forsvar mot parasitten, og de klarer ikke å begrense infeksjonen til skallet. Følgene av dette er massedød og total utryddelse av de europeiske bestandene som blir rammet. Denne sykdommen har fått navnet krepsepest. A. astaci er oppført på IUCN sin liste over de 100 verste introduserte arter. Studier har også vist at i de få tilfeller hvor signalkreps ikke er bærer av krepsepest vil den utkonkurere edelkreps over tid. For refereranser på temaet se Johnsen & Vrålstad (2017), Johnsen mfl. (2021) og Velle mfl. (2021).

I. Overføring av parasitter og patogener

Arten overfører parasitter og patogener til trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: overføring er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert
Skår: 3 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert
Skår: 4 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert Gjeldende skår

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Hvorfor tilsvarer overføringen høyeste skår?
  • Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
  • Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
  • En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
Overføring av parasitter og patogener: Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
Vert Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Parasittens Omfang** Grunnlag Effekten tilsvarer
Navn Status Delkategori
edelkreps
Navn: Astacus astacus 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*: nei Nøkkelart?: ja Parasittens navn: Aphanomyces astaci Parasittens status: ny for verten og fremmed Parasittens delkategori: høyeste Omfang**: storskala Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: høyeste skår
edelkreps
Navn: Astacus astacus 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*: nei Nøkkelart?: ja Parasittens navn: Hvitflekk syndrom virus Parasittens status: ny for verten og fremmed Parasittens delkategori: nest høyeste Omfang**: storskala Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala

Øvrige kriterier

F. Effekter på trua og sjeldne naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en trua eller sjelden naturtype. Mellom 0 % og 2 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Sørlig grunn moderat kalkrik sedimentbunn i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning, balanseforhold mellom trofiske nivåer og artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig grunn svært kalkrik sedimentbunn i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning, balanseforhold mellom trofiske nivåer og artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig grunn kalkrik leirbunn i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning, balanseforhold mellom trofiske nivåer og artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig grunn kalkrik sedimentbunn i innsjø av blokker Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning, balanseforhold mellom trofiske nivåer og artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig moderat kalkrik helofyttsump Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning, balanseforhold mellom trofiske nivåer og artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig moderat kalkrik undervannseng i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning, balanseforhold mellom trofiske nivåer og artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig svært kalkrik undervannseng i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning, balanseforhold mellom trofiske nivåer og artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig moderat kalkrik fin organisk innsjøbunn Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning, balanseforhold mellom trofiske nivåer og artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig svært kalkrik fin organisk innsjøbunn Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning, balanseforhold mellom trofiske nivåer og artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig kalkrik grov sedimentbunn i klar elv Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning, balanseforhold mellom trofiske nivåer og artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig kalkrikt utløp i elv Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning, balanseforhold mellom trofiske nivåer og artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig kalkrik undervannseng i elv Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning, balanseforhold mellom trofiske nivåer og artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en ikke-trua naturtype. Mellom 0 % og 5 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Sørlig turbid sedimentbunn i innsjø Kategori Rødlista 2025: LC uten risiko Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning, balanseforhold mellom trofiske nivåer og artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig svært kalkrik helofyttsump Kategori Rødlista 2025: NT nær truet Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning, balanseforhold mellom trofiske nivåer og artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalkrik grov sedimentbunn i brunfarget elv Kategori Rødlista 2025: NT nær truet Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning, balanseforhold mellom trofiske nivåer og artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalkrik fin sedimentbunn i klar elv Kategori Rødlista 2025: NT nær truet Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning, balanseforhold mellom trofiske nivåer og artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalkrik fin organisk elvebunn Kategori Rødlista 2025: NT nær truet Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning, balanseforhold mellom trofiske nivåer og artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene E og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Klimaendringer vil generelt føre til at temperaturen i større deler av Norge blir nærmere artens temperaturpreferanse. For sykdom (jmf. I-kriteriet) vil det være liten endring når det gjelder krepsepest, men trolig en økt risiko for negative økologiske effekter av hvitflekksykdom siden denne krever temperaturer over 20 °C før sykdom oppstår.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 2008 (± > 5 år)
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon i norsk natur Først observert: 2008 (± > 5 år)
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 2006 (± > 5 år)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

I Norge var det ventet at signalkreps først skulle dukke opp i et grensevassdrag nær Sverige. Det første funnet av signalkreps ble imidlertid gjort i 2006 i Brevik, Porsgrunn kommune i Telemark (Johnsen mfl. 2007). Denne bestanden ble utryddet i 2008 ved bruk av kjemikalier og tørrlegging (Sandodden & Johnsen 2010). I juli 2008, ble det funnet krepsepestbærende signalkreps i Øymarksjøen i Haldenvassdraget. Dette vassdraget er for stort til at utrydding av signalkreps var aktuelt, og signalkreps og krepsepest var dermed permanent etablert i Norge. Etter 2008 har signalkrepsbestanden ekspandert oppover i Øymarksjøen og nedstrøms til Aremarksjøen. I 2009 ble signalkreps også oppdaget i fire golfdammer på Ostøya i Bærum kommune (Johnsen mfl. 2009). Disse er også utryddet med samme metodikk som i Brevik. Deretter ble det gjort funn av signalkreps i 2011, i Hemne kommune i Sør-Trønderlag, nærmere bestemt i Skittenholsvatnet, Oppsalvatnet og den mellomliggende elvestrekningen (Johnsen mfl. 2011). I 2012, ble det oppdaget signalkreps i Store Le i Østfold og i 2013 ble signalkreps funnet i Kvesjøen i Lierne. Det er uvisst om bestanden i Kvesjøen vil klare å etablere seg. I 2014 ble det funnet signalkreps i Rødenessjøen i Haldenvassdraget, og en kartlegging i 2020 viste at signalkreps hadde etablert seg fra Rødenessjøen og helt ned til Femsjøen (Johnsen mfl. 2021). I 2020 ble i tillegg signalkreps funnet i Glomma ved Askim (Johnsen mfl. 2021). I tillegg er det mistanke om at det er signalkreps høyere opp i Glomma (Skarnes-Flisa) og i Mossevassdraget basert på funn av edelkreps som har dødd som følge av krepsepest. I 2023 ble signalkreps funnet i Østersjøen i Åmot kommune. Krepsen var bærer av krepsepestsmitte og var innført ved at det ble satt ut kreps i vannet (https://www.statsforvalteren.no/innlandet/miljo-og-klima/fiskeforvaltning/signalkreps-i-ostersjoen-i-amot-kommune/). Kreps med krepsepestsmitte er også påvist i Øyeren i Glommavassdraget og i Murusjøen i Lierne (Garseth mfl. 2025). For flere referanser på temaet, se Johnsen mfl. (2021).

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 64 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 88 km2 Fremtidig (om 50 år): 340 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 88 km2 Fremtidig (om 50 år): 500 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 132 km2 Fremtidig (om 50 år): 1000 km2

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Kjent Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

For kjent og antatt utbredelse i dag er dette basert på funn av etablerte bestander eller sterk mistanke om bestander. For potensiell utbredelse om 50 år er det utvist skjønn i forhold til fremtidig spredning, mistenkte spredninger og mulige uoppdaget eksisterende bestander. Det er vanskelig å estimere antall individer av signalkreps i dag, og den beste måten å følge utviklingen på vil være å følge antall bestander (særlig innsjølokaliteter), eller bruke forekomstarealet.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet Bilde av naturtypen Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig grunn moderat kalkrik sedimentbunn i innsjø

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Svært kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet Bilde av naturtypen Svært kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig grunn svært kalkrik sedimentbunn i innsjø

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Kalkrik innsjø-sedimentbunn av leire i strandkant og karplantebelte Bilde av naturtypen Kalkrik innsjø-sedimentbunn av leire i strandkant og karplantebelte
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig grunn kalkrik leirbunn i innsjø

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Kalkrik innsjø-sedimentbunn av blokker i strandkant og karplantebeltet Bilde av naturtypen Kalkrik innsjø-sedimentbunn av blokker i strandkant og karplantebeltet
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig grunn kalkrik sedimentbunn i innsjø av blokker

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Moderat kalkrik helofytt-ferskvannssump Bilde av naturtypen Moderat kalkrik helofytt-ferskvannssump
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig moderat kalkrik helofyttsump

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Moderat kalkrik undervannseng i innsjø Bilde av naturtypen Moderat kalkrik undervannseng i innsjø
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig moderat kalkrik undervannseng i innsjø

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Svært kalkrik undervannseng i innsjø Bilde av naturtypen Svært kalkrik undervannseng i innsjø
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig svært kalkrik undervannseng i innsjø

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Moderat kalkrik innsjøbunn av dy og gytje Bilde av naturtypen Moderat kalkrik innsjøbunn av dy og gytje
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig moderat kalkrik fin organisk innsjøbunn

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Svært kalkrik innsjøbunn av dy og gytje Bilde av naturtypen Svært kalkrik innsjøbunn av dy og gytje
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig svært kalkrik fin organisk innsjøbunn

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Kalkrik steinbunn i klar elv Bilde av naturtypen Kalkrik steinbunn i klar elv
    Elvebunnsystemer

    Sørlig kalkrik grov sedimentbunn i klar elv

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Utstrømspåvirket noe kalkfattig til kalkrik elvebunn Bilde av naturtypen Utstrømspåvirket noe kalkfattig til kalkrik elvebunn
    Elvebunnsystemer

    Sørlig kalkrikt utløp i elv

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Kalkrik undervannseng i elv Bilde av naturtypen Kalkrik undervannseng i elv
    Elvebunnsystemer

    Sørlig kalkrik undervannseng i elv

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Svært kalkrik helofytt-ferskvannssump Bilde av naturtypen Svært kalkrik helofytt-ferskvannssump
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig svært kalkrik helofyttsump

    NT
    Nær truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Kalkrik steinbunn i humøs elv Bilde av naturtypen Kalkrik steinbunn i humøs elv
    Elvebunnsystemer

    Kalkrik grov sedimentbunn i brunfarget elv

    NT
    Nær truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Noe kalkfattig til kalkrik silt- til grusbunn i klar elv Bilde av naturtypen Noe kalkfattig til kalkrik silt- til grusbunn i klar elv
    Elvebunnsystemer

    Kalkrik fin sedimentbunn i klar elv

    NT
    Nær truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Kalkrik dy- og gytjebunn i elv Bilde av naturtypen Kalkrik dy- og gytjebunn i elv
    Elvebunnsystemer

    Kalkrik fin organisk elvebunn

    NT
    Nær truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Turbid innsjø-sedimentbunn Bilde av naturtypen Turbid innsjø-sedimentbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig turbid sedimentbunn i innsjø

    LC
    Uten risiko

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til fiske
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn svært høy risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse
Ekspertenes begrunnelse

Signalkreps vil ha størst negativ effekt dersom den settes ut eller etablerer bestander i lokaliteter med edelkreps.

Artens spredningsmåter

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Spredning av signalkreps til nye lokaliteter skyldes i all hovedsak ulovlig utsetting av mennesker som ønsker en høstbar krepsebestand. Egenspredning innad i et vassdrag kan være opp mot 1000 meter per år.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Tilsiktet utsetting: til fiske


    Hyppighet: Flere ganger pr. 10. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Det er pågående egenspredning av signalkreps i de lokalitetene og vassdragene hvor den er satt ut. I tillegg er flyttes signalkreps innad i, og mellom lokaliteter (f.eks Store Le, Haldenvassdraget og Glomma ved Askim). Se mer i Johnsen mfl. (2021). Krepsen er sannsynligvis satt ut for krepsefiske.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Tilsiktet utsetting: til fiske


    Hyppighet: Flere ganger pr. 10. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Pacifastacus leniusculus (Dana, 1852) er en ferskvannskreps (Astacidae) som er naturlig hjemmehørende i nordvestlige deler av Nord-Amerika, hovedsakelig i Columbia-vassdraget og tilgrensende områder i USA og Canada. Arten forekommer i et bredt spekter av ferskvannshabitater, fra små bekker til store elver og naturlige innsjøer, og kan også leve i oppdrettsdammer og tåle svakt brakkvann. Pacifastacus leniusculus er en opportunistisk alteter som, i likhet med mange andre ferskvannskreps, kan utnytte både animalsk og vegetabilsk føde. Arten ble introdusert til Europa for å supplere krepsbestander som var rammet av krepsepest, og også i forbindelse med akvakultur. Spredning skjer derfor både ved utsetting i natur til krepsefiske, rømming fra oppdrett og videre naturlig spredning. Artens generasjonstid er forbundet med noe usikkerhet, blant annet fordi utvikling og kjønnsmodning er temperaturavhengig. Tilgjengelige opplysninger tyder likevel på at arten vanligvis blir kjønnsmoden etter omtrent 2–3 år, men at modenhet kan oppnås tidligere under gunstige forhold (U.S. Fish and Wildlife Service 2015).

Den nord-amerikanske arten signalkreps er nokså morfologisk lik den norske edelkrepsen (Astacus astacus). Signalkreps har imidlertid et glattere skall og mangler karakteristiske pigger på skulderpartiet bak furen mellom hode-og ryggskjold. Voksen signalkreps har i tillegg som oftest en hvit/hvit-turkis flekk ved klobasis.

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 3 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Johnsen, S.I. & Vrålstad, T. (2010). Introdusert signalkreps og krepsepest i Norge - historikk, konsekvenser og tiltak. VANN 2: 213-221.
  • Johnsen, S.I, Strand, D., Vrålstad, T., Wivestad, T. (2009). Introdusert signalkreps på Ostøya i Bærum kommune, Akershus. Kartlegging og krepsepestanalyse. NINA rapport 499: 1-17.
  • Johnsen, S.I., Strand, D. & Toverud, Ø. (2009). Kartlegging av signalkreps i Øymarksjøen, Haldenvassdraget - Utbredelse og bestandsstatus. NINA Rapport 522: 1-18.
  • Johnsen, S.I. & Taugbøl, T. (2010). NOBANIS - Invasive Alien Species Fact Sheet - Pacifastacus leniusculus. Online Database of the North European and Baltic Network on Invasive Alien Species - NOBANIS
  • Johnsen SI, Skurdal J. (2012). Signalkreps - Pacifastacus leniusculus. Artsdatabanken Faktaark 223, 3 sider.
  • Johnsen, S.I. & Vrålstad, T. (2009). Signalkreps og krepsepest i Haldenvassdraget - forslag til tiltaksplan. NINA Rapport 474
  • Johnsen, S.I., Taugbøl, T., Andersen, O., Museth, J., Vrålstad, T.. The first record of the non-indigenous signal crayfish Pasifastacus leniusculus in Norway. Biological Invasions 9: 939-941.
  • Johnsen, S. I. & Vrålstad, T. (2017). Edelkreps (Astacus astacus). Naturfaglig utredning og forslag til samordning av overvåkingsprogrammene for edelkreps og krepsepest. NINA Rapport 1339 39.
  • Boudjelas, Souyad, Browne, Michael, De Poorter, Maj & Lowe, Sarah (2000). 100 of the World’s Worst Invasive Alien Species A selection from the Global Invasive Species Database. IUCN 12.
  • Johnsen, SI., Jansson, T., Høye, JK. og Taugbøl, T. (2008). Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige – Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen. NINA rapport 356 15.
  • Johnsen, SI.,Strand, D., Hansen, M., Biering, E. & Vrålstad, T. (2011). Signalkreps og krepsepest i Skittenholvatnet og Oppsalvatnet, Hemne kommune - Kartlegging, vurdering av spredningsrisiko og forslag til tiltak. NINA Rapport 753, 27 s. + vedlegg.
  • Sandodden, R. & Johnsen, SI. (2010). Eradication of introduced signal crayfish Pasifastacus leniusculus using the pharmaceutical BETAMAX VET.®. Aquatic Invasions 5(1): 75-81.
  • Westman, K., Savolainen, R. & Julkunen, M. (2002). Replacement of the native crayfish Astacus astacus by the introduced species Pacifastacus leniusculus in a small, enclosed Finnish lake: a 30-year study. Ecography 25(1): 53-73.
  • Larsson, M (2014). Signalkräftans spridningshastighet och populationsutveckling på en ny lokal. C-uppsats, 15 hp Karlstads Universitet
  • Vrålstad, T., Johnsen, SI., Fristad, RF., Edsman, L. & Strand, D. (2011). Potent infection reservoir of crayfish plague now permanently established in Norway. Diseases of Aquatic organisms 97 (1): 75–83.
  • Holdich, DM., Reynolds, JD., Souty-Grosset, C. & Sibley, PJ. (2009). A review of the ever increasing threat to European crayfish from non-indigenous crayfish species. Knowledge and Management of Aquatic Ecosystems 11: 394-395.
  • Bohman, P., Nordwall, F. & Edsman, L. (2006). The effect of the large-scale introduction of signal crayfish on the spread of crayfish plague in Sweden. Bulletin Francais de la Peche et de la Pisciculture (380-381): 1291-1302.
  • https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2775442
  • Johnsen, S.I., Strand, D.A., Vrålstad, T., Kollerud, E., Bergerud, J., Sandem, K., Sandodden, R. & Wivestad, T. 2021. Signalkreps (Pacifastacus leniusculus) i Norge - Historikk, utbredelse og bestandsstatus. NINA Rapport 1991. Norsk institutt for naturforskning.
  • Johnsen, S., Taugbøl, T., Andersen, O., Museth, J. & Vrålstad, T. 2007. The first record of the non-indigenous signal crayfish Pasifastacus leniusculus in Norway. Biological Invasions. 9:939-941.
  • Garseth ÅH, Furnesvik L, Hansen H, Haukland H, Kielland ØK, Strand DA. Villfiskrapporten 2024. Veterinærinstituttets rapportserie 10/2025. Utgitt av Veterinærinstituttet 2025
  • Gaute Velle, Lennart Edsman, Charlotte Evangelista, Stein Ivar Johnsen, Martin Malmstrøm, Trude Vrålstad, Hugo de Boer, Katrine Eldegard, Kjetil Hindar, Lars Robert Hole, Johanna Järnegren, Kyrre Kausrud, Inger Måren, Erlend B. Nilsen, Eli Rueness, Eva B. Thorstad and Anders Nielsen (2021). Assessment of the risk to Norwegian biodiversity from import and keeping of crustaceans in freshwater aquaria. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM report 2021:02, ISBN: 978-82-8259- 356-4, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway.
  • U.S. Fish and Wildlife Service 2015. Signal Crayfish (Pacifastacus leniusculus) Ecological Risk Screening Summary https://www.fws.gov/sites/default/files/documents/Ecological-Risk-Screening-Summary-Signal-Crayfish.pdf

Siden siteres som

Velle G, Jensen TC og Kjærstad G (2026). Limniske invertebrater: Vurdering av signalkreps Pacifastacus leniusculus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2761


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2018:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2012:
    SE
    Svært høy risiko

Videre lesning