Fremmedartsvurdering av Faxonius limosus (Rafinesque, 1817)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er limnisk

Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Faxonius limosus er en ferskvannskreps med naturlig utbredelse i Nord-Amerika, nord til sørlige deler av Canada. Den er vurdert til å ha stort invasjonspotensial. Arten holdes i akvarier internasjonalt og er svært invasiv i Europa, foreløpig nord til Danmark og Estland. Arten er ikke observert i norsk natur og er sannsynligvis ikke i handel i Norge. Dersom arten importeres til Norge kan introduksjon til naturen kan skje gjennom tilsiktet eller utilsiktet utsetting fra akvarier, eller via rømming. Arten kan potensielt etablere seg helt mot sør i Norge både i dag. Klimaendringer vil dessuten kunne gjøre at temperaturen i større deler av Sør-Norge blir mer i tråd med artens temperaturpreferanser.

Faxonius limosus er vurdert til å ha stor økologisk effekt. Arten kan spre smitte av krepsepest (Aphanomyces astaci) og hvitflekksykdom (WSSV), som kan gi 100 % dødelighet hos edelkreps (Astacus astacus). Smitte kan overføres selv om arten ikke etablerer seg, også via døde individer. I tillegg kan arten påvirke edelkreps og annen flora og fauna gjennom predasjon, konkurranse og endringer i det fysiske habitatet. Faxonius immunis er vurdert til høy risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Faxonius limosus er vurdert til å ha stort invasjonspotensial med usikkerhet mot begrensa. Arten kan overleve vinterforhold i Canada, men har optimaltemperatur for vekst ved 24-25 °C. Arten kan reprodusere seg både seksuelt aseksuelt ved hjelp av partenogenese og kan ha parringsesong enten vår eller høst (Buřič mfl. 2013), noe som kan bidra til rask populasjonsvekst og spredning (Buřič mfl. 2013). Arten har etablert bestander i store deler av Europa, nord til Danmark og Estaland (Kaldre et al. 2020).

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 5 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 5 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 163 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Sørlig grunn moderat kalkrik sedimentbunn i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig grunn svært kalkrik sedimentbunn i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig grunn kalkrik leirbunn i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig grunn kalkrik sedimentbunn i innsjø av blokker Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig moderat kalkrik helofyttsump Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig svært kalkrik helofyttsump Kategori Rødlista 2025: NT nær truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig moderat kalkrik undervannseng i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig svært kalkrik undervannseng i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig moderat kalkrik fin organisk innsjøbunn Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig svært kalkrik fin organisk innsjøbunn Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalkrik grov organisk innsjøbunn Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalkrik fin sedimentbunn i klar elv Kategori Rødlista 2025: NT nær truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig kalkrik grov sedimentbunn i klar elv Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalkrik grov sedimentbunn i brunfarget elv Kategori Rødlista 2025: NT nær truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig kalkrikt utløp i elv Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig kalkrik undervannseng i elv Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalkrik fin organisk elvebunn Kategori Rødlista 2025: NT nær truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Faxonius limosus er vurdert til stor økologisk effekt. Arten er bærer av krepsepestsmitte (Aphanomyces astaci) (Schrimpf mfl. 2013), en eggsporesopp som er svært dødelig for europeiske krepsearter, inkludert edelkres (Astacus astacus). Beslektede arter kan være bærere av hvitflekk syndrom virus (WSSV) (Velle mfl. 2021), som forårsaker hvitflekksykdom. WSSV kan medføre 100% dødelighet for edelkreps ved vanntemperatur over 20 °C. Individer som slippes ut naturen kan potensielt spre krepsepest og hvitflekk syndrom virus til edelkreps, selv om individene ikke overlever i norsk natur. Døde individer kan også spre smitte. Massedødelighet eller utrydding av edelkreps kan ha store økologiske effekter på det litorale dyre- og plantesamfunnet. Generelt er ferskvannskreps antatt å være omnivore (Hill & Lodge 1995), og kan hvis de blir tallrike, påvirke akvatiske næringsnett (Momot et al. 1978). I Norge vil F. limosus trolig ha samme økologiske nisje som edelkreps, som medfører direkte konkurranse mellom artene.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

I. Overføring av parasitter og patogener

Arten overfører parasitter og patogener til trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: overføring er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert
Skår: 3 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert
Skår: 4 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert Gjeldende skår

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Hvorfor tilsvarer overføringen høyeste skår?
  • Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
  • Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
  • En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
Overføring av parasitter og patogener: Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
Vert Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Parasittens Omfang** Grunnlag Effekten tilsvarer
Navn Status Delkategori
edelkreps
Navn: Astacus astacus 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*: nei Nøkkelart?: ja Parasittens navn: Aphanomyces astaci Parasittens status: kjent for verten og fremmed Parasittens delkategori: høyeste Omfang**: storskala Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: høyeste skår
edelkreps
Navn: Astacus astacus 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*: nei Nøkkelart?: ja Parasittens navn: Hvitflekk syndrom virus Parasittens status: ny for verten og fremmed Parasittens delkategori: nest høyeste Omfang**: storskala Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala

Øvrige kriterier

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har moderat negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: edelkreps
Astacus astacus 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Faxonis lomosus er en art med høy fekunditet og høy toleranse mot ulike miljøpåvirkninger, og er kjent for å påvirke økosystemer (tenfor sin opprinnelige utbredelse (Souty-Grosset mfl. 2006). Generelt er ferskvannskreps antatt å være omnivore (Hill & Lodge 1995), og kan hvis de blir tallrike, påvirke akvatiske næringsnett (Momot et al. 1978). I Norge vil F. limosus trolig ha samme økologiske nisje som edelkreps (Astacus astacus), som medfører direkte konkurranse mellom artene.

F. Effekter på trua og sjeldne naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en trua eller sjelden naturtype. Mellom 0 % og 2 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Sørlig grunn moderat kalkrik sedimentbunn i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig grunn svært kalkrik sedimentbunn i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig grunn kalkrik leirbunn i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig grunn kalkrik sedimentbunn i innsjø av blokker Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig moderat kalkrik helofyttsump Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig moderat kalkrik undervannseng i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig svært kalkrik undervannseng i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig moderat kalkrik fin organisk innsjøbunn Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig svært kalkrik fin organisk innsjøbunn Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Kalkrik grov organisk innsjøbunn Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig kalkrik grov sedimentbunn i klar elv Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig kalkrikt utløp i elv Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Sørlig kalkrik undervannseng i elv Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en ikke-trua naturtype. Mellom 0 % og 5 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Sørlig svært kalkrik helofyttsump Kategori Rødlista 2025: NT nær truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalkrik fin sedimentbunn i klar elv Kategori Rødlista 2025: NT nær truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalkrik grov sedimentbunn i brunfarget elv Kategori Rødlista 2025: NT nær truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalkrik fin organisk elvebunn Kategori Rødlista 2025: NT nær truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene E og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Klimaendringer vil generelt føre til at temperaturen i større deler av Norge blir nærmere artens temperaturpreferanse. For sykdom (jmf. I-kriteriet) vil det være liten endring når det gjelder krepsepest, men trolig en økt risiko for økologiske negative effekter av hvitflekksykdom siden denne krever temperaturer over 20 °C før sykdom oppstår.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse
Ekspertenes kommentar

Arten er ikke i norsk natur og ikke i akvariehandel i Norge (jmf. Velle mfl. 2021).

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er ikke observert i naturen i Norge i dag.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 4 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 5 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 24 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 56 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Kartet over viser potensiell utbredelse, da arten kan overleve vinterforhold i Canada (Orconectes limosus -iucnredlist.org - se URL knyttet til vurderingen). Optimaltemperatur for vekst er gitt til 24-25 grader C, men det er ikke tilgjengelige data for nedre temperaturtoleranse (referanser i Westhof & Rosenberger 2016). Arten har dannet populasjoner i Europa, foreløpig nord til Danmark og Estland (Kaldre et al. 2020).

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet Bilde av naturtypen Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig grunn moderat kalkrik sedimentbunn i innsjø

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Svært kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet Bilde av naturtypen Svært kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig grunn svært kalkrik sedimentbunn i innsjø

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Kalkrik innsjø-sedimentbunn av leire i strandkant og karplantebelte Bilde av naturtypen Kalkrik innsjø-sedimentbunn av leire i strandkant og karplantebelte
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig grunn kalkrik leirbunn i innsjø

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Kalkrik innsjø-sedimentbunn av blokker i strandkant og karplantebeltet Bilde av naturtypen Kalkrik innsjø-sedimentbunn av blokker i strandkant og karplantebeltet
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig grunn kalkrik sedimentbunn i innsjø av blokker

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Moderat kalkrik helofytt-ferskvannssump Bilde av naturtypen Moderat kalkrik helofytt-ferskvannssump
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig moderat kalkrik helofyttsump

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Moderat kalkrik undervannseng i innsjø Bilde av naturtypen Moderat kalkrik undervannseng i innsjø
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig moderat kalkrik undervannseng i innsjø

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Svært kalkrik undervannseng i innsjø Bilde av naturtypen Svært kalkrik undervannseng i innsjø
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig svært kalkrik undervannseng i innsjø

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Moderat kalkrik innsjøbunn av dy og gytje Bilde av naturtypen Moderat kalkrik innsjøbunn av dy og gytje
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig moderat kalkrik fin organisk innsjøbunn

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Svært kalkrik innsjøbunn av dy og gytje Bilde av naturtypen Svært kalkrik innsjøbunn av dy og gytje
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig svært kalkrik fin organisk innsjøbunn

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Kalkrik innsjøbunn av grovt organisk materiale Bilde av naturtypen Kalkrik innsjøbunn av grovt organisk materiale
    Innsjøbunnsystemer

    Kalkrik grov organisk innsjøbunn

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Kalkrik steinbunn i klar elv Bilde av naturtypen Kalkrik steinbunn i klar elv
    Elvebunnsystemer

    Sørlig kalkrik grov sedimentbunn i klar elv

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Utstrømspåvirket noe kalkfattig til kalkrik elvebunn Bilde av naturtypen Utstrømspåvirket noe kalkfattig til kalkrik elvebunn
    Elvebunnsystemer

    Sørlig kalkrikt utløp i elv

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Kalkrik undervannseng i elv Bilde av naturtypen Kalkrik undervannseng i elv
    Elvebunnsystemer

    Sørlig kalkrik undervannseng i elv

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Svært kalkrik helofytt-ferskvannssump Bilde av naturtypen Svært kalkrik helofytt-ferskvannssump
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig svært kalkrik helofyttsump

    NT
    Nær truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Noe kalkfattig til kalkrik silt- til grusbunn i klar elv Bilde av naturtypen Noe kalkfattig til kalkrik silt- til grusbunn i klar elv
    Elvebunnsystemer

    Kalkrik fin sedimentbunn i klar elv

    NT
    Nær truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Kalkrik steinbunn i humøs elv Bilde av naturtypen Kalkrik steinbunn i humøs elv
    Elvebunnsystemer

    Kalkrik grov sedimentbunn i brunfarget elv

    NT
    Nær truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Kalkrik dy- og gytjebunn i elv Bilde av naturtypen Kalkrik dy- og gytjebunn i elv
    Elvebunnsystemer

    Kalkrik fin organisk elvebunn

    NT
    Nær truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn svært høy risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse
Ekspertenes begrunnelse

Arten vil ha størst negativ effekt dersom den etablerer bestander, slippes ut eller rømmer til områder med edelkreps.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er sannsynlilgvis ikke i akvariehandel i Norge (Velle mfl. 2021).

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Direkte import: privatpersoners egenimport


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Direkte import: til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Dyr kan introduseres fra akvarier til natur dersom de tilsiktet eller utilsikted settes ut i naturen eller rømmer. Hyppighet og antallet individer som evt. slippes ut i naturen er forbundet med høy usikkerhet. 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Rømning/forvilling: av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Tilsiktet utsetting: til fiske


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Videre spredning i natur vil først og fremst bestå av egenspredning, men med ukjent hastighet. Andre frememde arter kreps, dvs signalkreps (Pacifastacus leniusculus) er tilsiktet satt ut og spredd i norsk natur, mest sannsynlig på grunn av ønske om krepsefiske.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Tilsiktet utsetting: til fiske


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Faxonius limosus (Rafinesque, 1817) er en ferskvannskreps (Cambaridae) som er naturlig hjemmehørende i nordøstlige deler av Nord-Amerika (Adams et al. 2010). Arten forekommer i elver, større bekker, dammer og innsjøer, og ser ut til å foretrekke rolige eller svakt strømmende, ofte grumsete ferskvannshabitater med silt-, grus-, sand- eller steinbunn. Faxonius limosus er en opportunistisk alteter som, i likhet med mange andre ferskvannskreps, kan utnytte detritus, plantedeler og alger, men også små virvelløse dyr, plankton og fiskeegg når dette er tilgjengelig. Artens generasjonstid er forbundet med høy usikkerhet, blant annet fordi generasjonstid hos ferskvannskreps er temperaturavhengig. Tilgjengelige opplysninger tyder på relativt rask livssyklus, med kjønnsmodning i løpet av andre sommer og en levetid som vanligvis er rundt to år, men som i enkelte tilfeller kan være opptil fire år (U.S. Fish and Wildlife Service 2014).

Arten er kjent fra både levende agn/fiskefôr og som akvariedyr internas jonalt. Den er trolig ikke i akvariehandel i Norge i dag, Arten ble etablert i Europa i 1890 og er i dag spredt til en rekke europeiske land, men er ikke påvist i Norge. Arten finnes i 22 Europeiske land/territorier i dag nord til Danmark og Estland (Kaldre et al. 2020). 

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 2 år.

Referanser

  • https://www.cabi.org/isc/datasheet/72033#toDistributionMaps
  • https://www.iucnredlist.org/species/153764/4541724
  • Kouba A, Petrusek A, Kozák P (2014): Continental-wide distribution of crayfish species in Europe: update and maps. Knowledge and Management of Aquatic Ecosystems 413, 05.
  • Westhoff J.T. and Rosenberger V. 2016. A global review of freshwater crayfish temperature tolerance, preference, and optimal growth. Rev Fish Biol Fisheries (2016) 26:329–349.
  • Souty-Grosset et al. 2006. Atlas of Crayfish in Europe. Muséum national d`Histoire naturelle, Paris, 187 p. Kawai, T., Faulkes, Z., & Scholtz, G. (Eds.). (2015). Freshwater crayfish: a global overview. CRC Press.
  • Momot, W. T., Gowing, H., & Jones, P. D. 1978. The dynamics of crayfish and their role in ecosystems. American Midland Naturalist, 10-35.
  • Hill, A. M. & Lodge, D.M. 1995. Multi-Trophic level impact of sublethal interactions between bass and omnivorous crayfish. Journal of the North American Benthological society. 14(2):306-314.
  • Buřič M, Kouba A, Kozák P (2013) Reproductive Plasticity in Freshwater Invader: From Long-Term Sperm Storage to Parthenogenesis. PLoS ONE 8(10): e77597. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0077597
  • Schrimpf, Anne & Chucholl, Christoph & Schmidt, Thomas & Schulz, Ralf. (2013). Crayfish plague agent detected in populations of the invasive North American crayfish Orconectes immunis (Hagen, 1870) in the Rhine River, Germany. Aquatic Invasions. 8. 10.3391/ai.2013.8.1.12.
  • Gaute Velle, Lennart Edsman, Charlotte Evangelista, Stein Ivar Johnsen, Martin Malmstrøm, Trude Vrålstad, Hugo de Boer, Katrine Eldegard, Kjetil Hindar, Lars Robert Hole, Johanna Järnegren, Kyrre Kausrud, Inger Måren, Erlend B. Nilsen, Eli Rueness, Eva B. Thorstad and Anders Nielsen (2021). Assessment of the risk to Norwegian biodiversity from import and keeping of crustaceans in freshwater aquaria. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM report 2021:02, ISBN: 978-82-8259- 356-4, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway. https://vkm.no/download/18.4e09f27a1777d9730f8a63b...
  • U.S. Fish and Wildlife Service 2014. Spiny-Cheek Crayfish (Orconectes limosus) Ecological Risk Screening Summary. https://www.fws.gov/sites/default/files/documents/Ecological-Risk-Screening-Summary-Spiny-Cheek-Crayfish.pdf
  • Adams, S., Schuster, G.A. & Taylor, C.A. 2010. Orconectes limosus. The IUCN Red List of Threatened Species 2010: e.T153764A4541724 https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2010-3.RLTS.T153764A4541724.en
  • Kaldre K, Paaver T, Hurt M, Gross R (2020) Continuing expansion of non-indigenous crayfish species in Northern Europe: first established spinycheek crayfish Faxonius limosus (Refinesque, 1817) population in Estonia. BioInvasions Records 9(1): 127–132.

Siden siteres som

Velle G, Jensen TC og Kjærstad G (2026). Limniske invertebrater: Vurdering av Faxonius limosus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4613


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko

Videre lesning