Fremmedartsvurdering av Cherax monticola Holthuis, 1950

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er limnisk

Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til laveste (1) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Cherax monticola er en ferskvannskreps med naturlig utbredelse i Papua New Guinea opp til 3000 m.o.h. Arten holdes i akvarier og er i handel internasjonalt. Den er ikke observert i handel eller i natur i Norge. Introduksjon til naturen kan skje gjennom tilsiktet eller utilsiktet utsetting fra akvarier. Arten kan muligens etablere seg i natur i Norge siden den har utbredele i fjellene i Papua New Guinea. Samtidig er C. monticola vurdert til å kunne ha stor økologisk effekt. Arten er sannsynlig bærer av krepsepest Aphanomyces astaci og hvitflekkviruset (WSSV), som kan gi 100% dødelighet hos edelkreps. Smitte kan overføres selv om arten ikke etablerer seg, også via døde individer. Cherax monticola er vurdert til potensielt høy risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et lite invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Cherax monticola er vurdert til å ha lite invasjonspotensial, med usikkerhet mot begrensa. Arten kan overleve relativt lave temperaturer i opprinnelsesområdet.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på invasjonsaksen.

Øvrige kriterier

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er mellom 9 og 60 år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest laveste skår. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 9 og 60 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 43 % og 97 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 0 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 0 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Sørlig grunn moderat kalkrik sedimentbunn i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig grunn svært kalkrik sedimentbunn i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig grunn kalkrik leirbunn i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Grunn moderat kalkrik fast innsjøbunn Kategori Rødlista 2025: LC uten risiko Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Grunn svært kalkrik fast innsjøbunn Kategori Rødlista 2025: LC uten risiko Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig grunn kalkrik sedimentbunn i innsjø av blokker Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig moderat kalkrik helofyttsump Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig svært kalkrik helofyttsump Kategori Rødlista 2025: NT nær truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig moderat kalkrik undervannseng i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig svært kalkrik undervannseng i innsjø Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig moderat kalkrik fin organisk innsjøbunn Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig svært kalkrik fin organisk innsjøbunn Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalkrik grov organisk innsjøbunn Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Moderat kalkrik fastbunn i klar elv Kategori Rødlista 2025: NT nær truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Svært kalkrik fastbunn i klar elv Kategori Rødlista 2025: NT nær truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalkrik fin sedimentbunn i klar elv Kategori Rødlista 2025: NT nær truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig kalkrik grov sedimentbunn i klar elv Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig kalkrikt utløp i elv Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sørlig kalkrik undervannseng i elv Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Cherax monticola er vurdert til stor økologisk effekt. Artener en mistenkt bærer av hvitflekk syndrom virus (WSSV), som kan medføre høy dødelighet på edelkreps (Astacus astacus) ved temperaturer over 20 °C. Den er også mistenkt å kunne bære/spre Aphanomyces astaci, som forsårsaker krepsepest. Individer som slippes ut naturen kan potensielt spre A. astaci og WSSV til edelkreps, selv om individene ikke overlever i norsk natur. I tillegg vil introduksjon av fremmede krepsearter kunne gi ulike økologiske effekter på, edelkreps særlig, men også annen flora og fauna, via predasjon, konkurranse og endring av det fysiske habitatet (referanser i Velle mfl. 2021).

Kriterier som avgjør økologisk effekt

I. Overføring av parasitter og patogener

Arten overfører parasitter og patogener til trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: overføring er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert
Skår: 3 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert
Skår: 4 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert Gjeldende skår

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Hvorfor tilsvarer overføringen høyeste skår?
  • Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
  • Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
  • En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
Overføring av parasitter og patogener: Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
Vert Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Parasittens Omfang** Grunnlag Effekten tilsvarer
Navn Status Delkategori
edelkreps
Navn: Astacus astacus 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*: nei Nøkkelart?: ja Parasittens navn: Aphanomyces astaci Parasittens status: kjent for verten og fremmed Parasittens delkategori: høyeste Omfang**: storskala Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår
edelkreps
Navn: Astacus astacus 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*: nei Nøkkelart?: ja Parasittens navn: Hvitflekk syndrom virus Parasittens status: ny for verten og fremmed Parasittens delkategori: nest høyeste Omfang**: storskala Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala

Øvrige kriterier

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har moderat negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: edelkreps
Astacus astacus 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Det er lite informasjon tilgjengelilg for hvordan arten kan påvirke økosystemer utenfor sin opprinnelige utbredelse. Generelt er ferskvannskreps antatt å være omnivore (Hill & Lodge 1995), og kan hvis de blir tallrike, påvirke akvatiske næringsnett (Momot et al. 1978).

Økologiske effekter etter kriteriene E, F, G og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært uendret, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Klimaendring vil føre til at temperaturen i Norge blir nærmere artens temperaturpreferanse. For sykdom (jmf. I-kriteriet) vil det være liten endring med tanke på krepsepest, men trolig en økt risiko for økologiske negative effekter av hvitflekksykdom siden denne krever temperaturer over 20 °C før sykdom oppstår.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse
Ekspertenes kommentar

Arten er ikke i akvariehandel i Norge (jmf. Velle mfl. 2021).      

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er ikke observert i naturen Norge.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 0 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 4 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 8 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hedmark
  • Oppland
  • Buskerud
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Kan trolig overleve lave temperaturer i opprinnelsesområdet (Papa New Guinea), da den er funnet opp til 3300 meters høyde (Holthuis 1959).

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet Bilde av naturtypen Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig grunn moderat kalkrik sedimentbunn i innsjø

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Svært kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet Bilde av naturtypen Svært kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig grunn svært kalkrik sedimentbunn i innsjø

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Kalkrik innsjø-sedimentbunn av leire i strandkant og karplantebelte Bilde av naturtypen Kalkrik innsjø-sedimentbunn av leire i strandkant og karplantebelte
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig grunn kalkrik leirbunn i innsjø

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Kalkrik innsjø-sedimentbunn av blokker i strandkant og karplantebeltet Bilde av naturtypen Kalkrik innsjø-sedimentbunn av blokker i strandkant og karplantebeltet
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig grunn kalkrik sedimentbunn i innsjø av blokker

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Moderat kalkrik helofytt-ferskvannssump Bilde av naturtypen Moderat kalkrik helofytt-ferskvannssump
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig moderat kalkrik helofyttsump

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Moderat kalkrik undervannseng i innsjø Bilde av naturtypen Moderat kalkrik undervannseng i innsjø
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig moderat kalkrik undervannseng i innsjø

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Svært kalkrik undervannseng i innsjø Bilde av naturtypen Svært kalkrik undervannseng i innsjø
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig svært kalkrik undervannseng i innsjø

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Moderat kalkrik innsjøbunn av dy og gytje Bilde av naturtypen Moderat kalkrik innsjøbunn av dy og gytje
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig moderat kalkrik fin organisk innsjøbunn

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Svært kalkrik innsjøbunn av dy og gytje Bilde av naturtypen Svært kalkrik innsjøbunn av dy og gytje
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig svært kalkrik fin organisk innsjøbunn

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Kalkrik innsjøbunn av grovt organisk materiale Bilde av naturtypen Kalkrik innsjøbunn av grovt organisk materiale
    Innsjøbunnsystemer

    Kalkrik grov organisk innsjøbunn

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Kalkrik steinbunn i klar elv Bilde av naturtypen Kalkrik steinbunn i klar elv
    Elvebunnsystemer

    Sørlig kalkrik grov sedimentbunn i klar elv

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Utstrømspåvirket noe kalkfattig til kalkrik elvebunn Bilde av naturtypen Utstrømspåvirket noe kalkfattig til kalkrik elvebunn
    Elvebunnsystemer

    Sørlig kalkrikt utløp i elv

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Kalkrik undervannseng i elv Bilde av naturtypen Kalkrik undervannseng i elv
    Elvebunnsystemer

    Sørlig kalkrik undervannseng i elv

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Svært kalkrik helofytt-ferskvannssump Bilde av naturtypen Svært kalkrik helofytt-ferskvannssump
    Innsjøbunnsystemer

    Sørlig svært kalkrik helofyttsump

    NT
    Nær truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Moderat kalkrik fastbunn i klar elv Bilde av naturtypen Moderat kalkrik fastbunn i klar elv
    Elvebunnsystemer

    Moderat kalkrik fastbunn i klar elv

    NT
    Nær truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Svært kalkrik fastbunn i klar elv Bilde av naturtypen Svært kalkrik fastbunn i klar elv
    Elvebunnsystemer

    Svært kalkrik fastbunn i klar elv

    NT
    Nær truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Noe kalkfattig til kalkrik silt- til grusbunn i klar elv Bilde av naturtypen Noe kalkfattig til kalkrik silt- til grusbunn i klar elv
    Elvebunnsystemer

    Kalkrik fin sedimentbunn i klar elv

    NT
    Nær truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Moderat kalkrik fast strandkant-innsjøbunn Bilde av naturtypen Moderat kalkrik fast strandkant-innsjøbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Grunn moderat kalkrik fast innsjøbunn

    LC
    Uten risiko

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Svært kalkrik fast strandkant-innsjøbunn Bilde av naturtypen Svært kalkrik fast strandkant-innsjøbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Grunn svært kalkrik fast innsjøbunn

    LC
    Uten risiko

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn potensielt høy risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse
Ekspertenes begrunnelse

Arten vil ha størst negativ effekt dersom den etableres eller slippes ut i områder med edelkreps.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er ikke i akvariehandel i Norge i dag (Velle mfl. 2021). 

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Direkte import: til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Direkte import: privatpersoners egenimport


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Dyr kan introduseres fra akvarier til natur dersom de tilsiktet eller utilsiktet settes ut i naturen. Hyppighet og antallet individer som slippes ut i norsk natur er forbundet med høy usikkerhet.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Rømning/forvilling: av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Tilsiktet utsetting: øvrig tilsiktet utsetting


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Spredning i naturen kan skje ved tilsiktet utsetting. Andre fremmede arter kreps i Norge, dvs signalkreps (Pacifastacus leniusculus) er tilsiktet satt ut og spredd i norsk natur av mennesker, sannsynligvis for krepesfiske.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Tilsiktet utsetting: til fiske


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Cherax monticola Holthuis, 1950 er en ferskvannskreps i familien Parastacidae med naturlig utbredelse i Indonesia (Papua/Ny-Guinea). I originalbeskrivelsen er arten knyttet til Balim- og Ibeleelva i høylandet (bl.a. lokaliteter ved ca. 1700–2250 moh.) og den er også rapportert fra dammer i øvre Balim-basseng (omtrent 3300 moh.) (Holhuis 1950). Som andre ferskvannskreps er den sannsynligvis en opportunistisk alteter/fødegeneralist som utnytter både detritus/plantemateriale og små virvelløse dyr.  Arten er en dørstokkart i Norge og er ikke observert her, og den er sannsynligvis ikke i akvariehandel i Norge i dag. Artens generasjonstid er forbundet med høy usikkerhet og er bl.a. temperaturavhengig.

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 2 år.

Referanser

  • VKM, Gaute Velle, Lennart Edsman, Charlotte Evangelista, Stein Ivar Johnsen, Martin Malmstrøm, Trude Vrålstad, Hugo de Boer, Katrine Eldegard, Kjetil Hindar, Lars Robert Hole, Johanna Järnegren, Kyrre Kausrud, Inger Måren, Erlend B. Nilsen, Eli Rueness, Eva B. Thorstad and Anders Nielsen (2021). Assessment of the risk to Norwegian biodiversity from import and keeping of crustaceans in freshwater aquaria. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM report 2021:02, ISBN: 978-82-8259- 356-4, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway. https://vkm.no/download/18.4e09f27a1777d9730f8a63b3/1613381986162/Assessment%20of%20the%20risk%20to%20Norwegian%20biodiversity%20from%20import%20and%20keeping%20of%20crustaceans%20in%20freshwater%20aquaria.pdf
  • Holthuis, L.B. 1950. Results of the Archbold Expeditions NO. 63 the crustacea decapoda Macrura collected by the Archbold New Guinea Expeditions. American Museum Novitates. American Museum of Natural History.
  • Austin, C.M. 2010. Cherax monticola. The IUCN Red List of Threatened Species 2010: e.T165922A6164009.
  • Hill, A. M. & Lodge, D.M. 1995. Multi-Trophic level impact of sublethal interactions between bass and omnivorous crayfish. Journal of the North American Benthological society. 14(2):306-314.
  • Momot, W. T., Gowing, H., & Jones, P. D. 1978. The dynamics of crayfish and their role in ecosystems. American Midland Naturalist, 10-35.

Siden siteres som

Velle G, Jensen TC og Kjærstad G (2026). Limniske invertebrater: Vurdering av Cherax monticola for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4592


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    PH
    Potensielt høy risiko

Videre lesning